Orkan
Orkan (fra spansk huracán, egentlig en vestindisk stormgud) er vind med middelstyrke over 32,6 m/s (63 knop, 117,36 km/t) over en periode på minst 10 minutter. På Beauforts vindskala er orkan vindstyrke 12, skalaens høyeste nivå. For å skille mellom ulike orkaner finnes det en egen orkanskala kalt Saffir-Simpson-skalaen (1–5). For å nå kategori 5 må orkanen ha en hastighet på 135 knop. De høyeste kategoriene 4 og 5 kan resultere i meget store skader på bygninger og på landskap. Orkansesongen på den sørlige halvkule er fra oktober til mai, mens den på den nordlige halvkule er fra mai til desember. I Norge er det vanligst med sterke stormer i desember og januar.
Innhold |
Etymologi [rediger]
Orkan forekommer sjelden i norske farvann. Flere europeiske språk bruker ordet «orkan» eller avledninger av det for å beskrive de nordeuropeiske vinterstormene. Dette ordet har kommet til norsk gjennom nederlandsk via spansk «huracán». De tidlige europeiske sjøfarerne plukket opp ordet fra de innfødte på ferdene til Det karibiske hav og de karibiske øyer. «Orkan» kommer fra navnet på den mayanske guden «Huracan» som også er kilden til det engelske «hurricane».[trenger referanse]
[rediger]
I 1979 vedtok Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) at ekstreme uvær skulle få personnavn, og at det skulle brukes både mannsnavn og kvinnenavn.[trenger referanse] I Norge er det Meteorologisk institutt som varsler og setter navn på uværene. Navnelistene er satt opp på forhånd i alfabetisk rekkefølge. Navnene skal være korte, lette å uttale og å holde fra hverandre, og de skal være annethvert mannsnavn og kvinnenavn. Irene følges av Jonny, deretter følger Kaja, Leo og Mia.
Orkaner i Norge [rediger]
Det er svært sjelden at orkaner forekommer i Norge, men det hender fra tid til tid at større lavtrykksystemer (gjerne rester fra tropiste lavtrykk) kommer inn med orkanstyrke. (De kalles for «windstorms» på engelsk). Et tilfelle med en særlig rask virveldannelse er vinterstormene som dannes i Nord-Atlanteren og beveger seg mot det nordvestlige Europa. Disse stormene passerer ofte nord for Skottland og fortsetter mot Norge men kan også dreie sørover mot England, Irland, Nederland, Belgia, Frankrike, Tyskland, Polen, Sverige og de baltiske statene. Disse stormene er ikke like sine "søsken" men de oppstår omtrent på samme måte. De er begge avhengig av en høy havtemperatur for å dannes, og de kan rasere store områder. Over land mister stormen sin energi raskt ettersom uværet mister sin varmetilførsel fra havet. Det er registrert vindkast på 130 knop, (67 m/s) på Shetland og 145 knop, (75 m/s) på oljeplattformen Statfjord B i Nordsjøen. Disse stormene forårsaker ødeleggelser for € 1.9 milliarder i året. Nest etter de nordamerikanske syklonene er de de dyreste forsikringsmessige naturskadene i verden.
Den kraftigste orkan (kategori 3 orkan) som har rammet Norge i nyere tid, er den såkalte nyttårsorkanen som rammet Nordvestlandet 1. januar 1992. Den skadet 50 000 – 60 000 bygninger, hvorav noen ble helt ødelagt. Det var også betydelige skader på infrastruktur, kulturminner, havbruksanlegg og ikke minst på skog. Rundt 2 millioner kubikkmeter tømmer ble slått i bakken. Samlet økonomisk skade ble anslått til vel 2 milliarder kroner. Egenandeler ved forsikringsskader og økonomiske tap ved driftsstans er ikke inkludert. Mangel på elektrisitet ga betydelig driftstap i næringslivet og kriselignede tilstander på institusjoner og i private hjem. Store områder ble mørklagt i flere dager og provisoriske energiløsninger var i bruk enkelte steder i lengre tid. Tilsvarende krisetilstander har man ikke opplevd i dette området siden den andre verdenskrig.
Tropiske sykloner [rediger]
Utdypende artikkel: Tropisk syklon
Vind av orkans styrke oppstår oftest i tropiske strøk. Navnet på fenomenet er avhengig av hvor i verden det oppstår. Orkaner, spesielt de som oppstår i Stillehavet, er også kjent som sykloner og tyfoner. Slike stormer dannes over varmt hav, ved en havtemperatur på rundt +26 til 27 °C. Fordamping fra havoverflaten fører til dannelse av små, intense tordensystemer. Etterhvert som disse systemene vokser vil stormen utvikles til en tropisk storm. Om det tilføres mer energi i form av varme fra havet, og stormen ikke møter landmasser, vil stormen kunne utvikle seg til en orkan.
Se også [rediger]
| Saffir-Simpson orkanskala | ||||||
| TD | TS | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 |
