Orkan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Orkaner fører ofte til store skader

Orkan (fra spansk huracán, egentlig en vestindisk stormgud) er vind med middelstyrke over 32,6 m/s (63 knop, 117,36 km/t), målt 10 m over bakken, over en periode på minst 10 minutter. På Beauforts vindskala er orkan vindstyrke 12, skalaens høyeste nivå. Orkan brukes både om selve vinden og om det intense lavtrykket som gir denne vinden – det siste også i tilfeller hvor orkan forekommer bare i en mindre del av lavtrykksområdet.
       For tropiske orkaner beregnes maksimal vindstyrke som høyeste gjennomsnitt over en periode på ett minutt. En tropisk orkan er derfor litt «svakere» enn en av våre (ekstratropiske) orkaner med samme oppgitte vindhastighet.
       «Orkanbyger» eller «orkan i kastene» brukes av og til hvis de sterkeste vindkastene overstiger 32,6 m/s. Hvis vinden er uvanlig byget, f.eks. i forkant av et kraftig tordenvær, kan det være nyttig å oppgi styrken i de sterkeste vindkastene i tillegg til eller istedenfor gjennomsnittsvinden. Det samme gjelder for tornadoer, som neppe gir sterk vind i minst ti minutter på samme sted.

Kategorisering og sesong[rediger | rediger kilde]

Etter vindstyrken kategorisere orkaner etter Saffir-Simpson-skalaen (1–5). For å nå kategori 5 må orkanen ha en hastighet på 135 knop. Orkaner, særlig i de høyeste kategoriene 4 og 5, kan resultere i meget store skader på bygninger og på landskap.

Orkansesong[rediger | rediger kilde]

Der orkaner forekommer, er de vanligvis sesongebetont, f.eks.:

  • På den sørlige halvkule forekommer tropiske orkaner fra oktober til mai.
  • I Nord-Atlanteren og Mexicogolfen forekommer tropiske orkaner vesentlig fra juli til desember.
  • I Indiahavet forekommer tropiske orkaner ved monsunskiftene - særlig i november, men også om våren.
  • I Norge og i Nord- og Mellom-Europa for øvrig forekommer ekstratropiske orkaner i vinterhalvåret, særlig i desember og januar.
  • I norske farvann, særlig mellom Lofoten og Nordkapp, kan polare lavtrykk en sjelden gang gi vind av orkanstyrke, vesentlig om vinteren.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Flere europeiske språk bruker ordet «orkan» eller avledninger av det for å beskrive de sterkeste nordeuropeiske vinterstormene. Dette ordet har kommet til norsk gjennom nederlandsk via spansk «huracán». De tidlige europeiske sjøfarerne plukket opp ordet fra de innfødte på ferdene til Det karibiske hav og de karibiske øyer. «Orkan» kommer fra navnet på den mayanske guden «Huracan» som også er kilden til det engelske «hurricane».[1] Engelsk tempest og islandsk fárviðri («farevær») har lignende betydning. Tyfon og taifun er betegnelser på tropiske orkaner. Supertyfon brukes om tropiske kategori 4- og 5-orkaner.

Navnsetting[rediger | rediger kilde]

I 1979 vedtok Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) at ekstreme uvær skulle få personnavn, og at det skulle brukes både mannsnavn og kvinnenavn.[trenger referanse] I Norge er det Meteorologisk institutt som varsler og setter navn på ekstremværene. Alle uvær som antas å gi orkan over et større område regnes som ekstremvær (men ikke alle ekstremvær er orkaner). Navnelistene er satt opp på forhånd i alfabetisk rekkefølge. Navnene skal være korte, lette å uttale og å holde fra hverandre, og de skal være annethvert mannsnavn og kvinnenavn. Irene følges av Jonny, deretter følger Kaja, Leo og Mia.

Orkaner i Norge[rediger | rediger kilde]

Sjelden – men de forekommer[rediger | rediger kilde]

Stormer er vanlig langs mye av norskekysten, særlig i vinterhalvåret – men de færreste av dem når orkanstyrke, og orkan er registrert bare på de mest utsatte stedene langs kysten samt enkelte fjelltopper. Mest utsatt langs kysten er antagelig Kråkenes fyr ved Stad, med ca. 150 registrerte orkaner siden observasjonene begynte. Også i Europa for øvrig rammes enkelte ganger av ekstratropiske lavtrykk som gir vind av orkanstyrke. Disse lavtrykkene kan ha tropisk opphav, men orkaner som rammer Norge fødes ofte utenfor Newfoundland, passerer sør for Island og bøyer av mot nordøst når de treffer norskekysten. Våre lavtrykk kalles ekstratropiske sykloner; på engelsk også European windstorms. De er ikke like sine tropiske «søsken», men begge er avhengige av en høy havtemperatur for å dannes, og de kan rasere store områder. Over land mister stormen sin energi raskt ettersom uværet mister sin varmetilførsel fra havet. Dette gjelder særlig hvis de treffer på fjellkjeder og/eller snødekkede områder.
       Det er registrert vindkast på 130 knop eller 240 km/t (67 m/s) på Shetland og 145 knop eller 270 km/t (75 m/s) på oljeplattformen Statfjord B i Nordsjøen.

Nyttårsorkanen[rediger | rediger kilde]

Den kraftigste orkan (kategori 3-orkan) som har rammet Norge de siste 200 år, er den såkalte nyttårsorkanen som rammet Nordvestlandet 1. januar 1992. Den skadet 50 000 – 60 000 bygninger, hvorav noen ble helt ødelagt. Det var også betydelige skader på infrastruktur, kulturminner, [havbruksanlegg og ikke minst på skog. Rundt 2 millioner kubikkmeter tømmer ble slått i bakken. Samlet økonomisk skade ble anslått til vel 2 milliarder kroner. Egenandeler ved forsikringsskader og økonomiske tap ved driftsstans er ikke inkludert. Mangel på elektrisitet ga betydelig driftstap i næringslivet og kriselignede tilstander på institusjoner og i private hjem. Store områder ble mørklagt i flere dager og provisoriske energiløsninger var i bruk enkelte steder i lengre tid. Tilsvarende krisetilstander har man ikke opplevd i dette området siden den andre verdenskrig.

Dagmar[rediger | rediger kilde]

Ekstremværet Dagmar traff Norge natt til 26. desember 2011, med en lignende bane som Nyttårsorkanen. Middelvind på Kråkenes fyr var 46 m/s, som tilsvarte en Kategori 2-orkan.

Galnemåndag 1822[rediger | rediger kilde]

Orkanen av 11. mars 1822 var blant de mest dødbringende som har rammet Norge – vesentlig fordi værvarsler ikke fantes på den tiden, og fordi fiskerne reiste ut i havgapet med små, åpne seil- og robåter.

Orkaner i Europa[rediger | rediger kilde]

Også lenger sør i Vest- og Mellom-Europa er ekstratropiske sykloner svært vanlig, og noen få når orkanstyrke. Disse kan følge en sørligere bane, f.eks. Sør-England–Frankrike–Sør-Tyskland eller mot sørøst over England, Nederland, Belgia, Frankrike, Tyskland. De kan også ramme land lenger øst som Polen, Sverige og de baltiske statene.
       Disse stormene kan forårsaker store ødeleggelser. Skadene etter orkanene Lothar og Martin i desember 1999 ble beregnet til 11,3 milliarder dollar, eller ca. 70 mrd. kr etter datidens pengeverdi. Bl.a. bedre varsling har imidlertid gjort at orkaner i Europa sjelden krever mange menneskeliv.

Tropiske og ekstratropiske orkaner - likheter og forskjeller[rediger | rediger kilde]

Soner spesielt utsatt for tropiske orkaner

Utdypende artikkel: Tropisk syklon

Vind av orkans styrke oppstår oftest i tropiske strøk. Navnet på fenomenet er avhengig av hvor i verden det oppstår. Orkaner, spesielt de som oppstår i Stillehavet, er også kjent som sykloner og tyfoner. Slike stormer dannes over varmt hav, ved en havtemperatur på rundt +26 til 27 °C. Fordamping fra havoverflaten fører til dannelse av små, intense tordensystemer. Etterhvert som disse systemene vokser, kan systemet utvikles til en tropisk storm, med vindstyrke på 63-117 km/t, dvs. mellom stiv kuling og sterk storm. Om det tilføres mer energi i form av varme fra havet, og stormen ikke møter landmasser, vil stormen kunne utvikle seg til en orkan.

Likheter[rediger | rediger kilde]

  • De representerer de kraftigste av henholdsvis tropiske og ekstratropiske sykloner (lavtrykk).
  • De kan medføre enorme ødeleggelser pga. ekstremt sterk vind, enorme bølger og stormflo.
  • De forårsakes av store temperaturforskjeller i atmsofæren.
  • De kan ha et øye – med moderat vind og skyfritt. Dette hadde nyttårsorkanen.[2]
  • De kommer ofte i serier, selv om to påfølgende lavtrykk ikke nødvendigvis følger samme bane.

Forskjeller[rediger | rediger kilde]

  • De tropiske dannes hovedsakelig fordi luften tilføres varme og fuktighet fra svært varmt havvann (minst 26 °C). De ekstratropiske skyldes hovedsakelig motsetningen mellom kalde (polare) og varme og fuktige (subtropiske) luftmasser. De blir til orkaner bare hvis denne motsetningen er uvanlig stor, vesentlig i vinterhalvåret - og hvis havet er forholdsvis varmt.
  • De tropiske når høyere opp i atmosfæren. De høyeste skyene blir ofte 17 km eller enda høyere, mens skysystemene til lavtrykkene på våre bredder ikke når høyere opp enn 10-12 km.
  • De tropiske gir som regel langt mer intens nedbør, og nedbøren på utsatte steder kan bli mer langvarig fordi de beveger seg langsomt.
  • De ekstratropiske har gjerne større utstrekning.
  • De tropiske beveger seg gjerne langsomt. De ekstratropiske beveger seg meget hurtig, drevet av en meget sterk jetstrøm i øvre del av troposfæren. Nyttårsorkanen ble dannet øst for Newfoundland bare vel ett døgn før den traff norskekysten, etter å ha beveget seg med en fart på over 25 m/s (over 90 km/t).[3].
  • Tropiske Kategori 4- og 5-orkaner har sterkene vind enn noe som er registrert i ekstratropiske lavtrykk. De kraftigste vi kjenner av den sorten i Europa – f.eks. nyttårsorkanen og orkanene Lothar og Martin (som herjet Mellom-Europa i desember 1999) – har hatt vindstyrker tilsvarende Kategori 2- og 3-orkaner.

Andre typer orkaner[rediger | rediger kilde]

polare lavtrykk kan en sjelden gang nå orkanstyrke.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Saffir-Simpson orkanskala
TD TS 1 2 3 4 5