Sint Eustatius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kartet viser Sint Eustatius' plassering i forhold til Saba og Sint Maarten/Saint Martin

Sint Eustatius (også kjent som Saint Eustace og Statia) er en øy i Karibien som politisk tilhører Nederland. Øyen har status som nederlandsk kommune med særstatus. Sint Eustatius utgjorde til 10. oktober 2010 en del av De nederlandske Antillene. Øya ligger øst for De amerikanske jomfruøyene, har en befolkning på 2768,[1] og er oppkalt etter den katolske helgenen Sankt Eustachius. Øyas hovedstad er Oranjestad.

Historie[rediger | rediger kilde]

Øya ble oppdaget av Christofer Columbus i 1493 og flere land gjorde krav på øya i de påfølgende 150 år. I 1636 ble øya kolonisert av Det nederlandske Vestindiske kompani, som anla sukkerplantasjer på øya.

På 1700-tallet ble øya kjent som Golden Rock da økonomien fikk et kraftig oppsving på grunn av øyas ignorering av våpen- og handelsembargo mellom stormaktene, som på den tid var i krig mot hverandre om herredømmet blant annet i Karibien.

Siden øya solgte våpen og ammunisjon til alle som kunne betale, var øya et av de få steder De tretten koloniene kunne få kjøpt våpen. Det gode forholdet mellom Sint Eustatius og USA førte til en episode hvor kommandør De Graaff på øya besluttet å svare på salutt fra det amerikanske skipet USS Andrew Doria som besøkte øya 16. november 1776. USA ga denne salutten stor publisitet siden øya de facto hadde anerkjent uavhengigheten til USA.

Storbritannia tok ikke denne hendelsen alvorlig, men fortsatte sin protest mot handelen mellom øya og USA. Handelen mellom disse to var hovedårsaken til den fjerde anglo-nederlandske krig, som ble katastrofal for nederlandsk handel.

Sint Eustatius' havn.

Storbritannia okkuperte Sint Eustatius 3. februar 1781. Kommandør de Graaff som på det tidspunkt ikke var klar over krigserklæringen, så raskt at han ikke kunne kjempe imot angrepsmakten og overga øya til den britiske admiralen George Brydges Rodney. Ti måneder etterpå ble øya erobret av Frankrike, som var i allianse med nederlenderne. Nederland fikk kontroll over øya i 1784.

I sine velmaktsdager hadde Sint Eustatius en befolkning på opptil 20 000. I tiden etter har befolkningstallet gradvis sunket ned til 3 600.

I dag lever øya på turisme, overføringer fra Nederland, et lokalt oljerafineri samt på en institusjon som tilbyr medisinutdanning primært for utenlandske studenter.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 2. Population per Island, January 1st, Central Bureau of Statistics Netherlands Antilles.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]