Mafia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mafia er et begrep brukt om kriminelle organisasjoner eller syndikater med semi-formell hierarkisk struktur og klare indre normer, som tar i bruk vold for å opprettholde kontroll over et bestemt territorium og drive illegale virksomheter. Begrepet stammer fra og viste opprinnelig kun til den sicilianske varianten.

Mafialignende organisasjoner forbindes ofte med svake stater, og beskrives til dels som et kvasi-statlig fenomen. På grunn av dens forbudte natur er det lite faktisk kunnskap og mange myter knyttet til fenomenet, som ofte sammenblandes med løsere og langt vanligere former for såkalt organisert kriminalitet.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Mafia er i dag en fellesbenevnelse på kriminelle organisasjoner, ofte med utspring i nasjonale eller demografiske grupper. Slike nasjonale grupper kan være av italiensk ('Ndrangheta i Calabria, Camorra i Napoli), siciliansk, russisk, kinesisk (triader), japansk (yakuza) eller annen herkomst.

Mafiaens etymologiske opphav er uklart, men fenomenet ble kjent ganske snart etter Giuseppe Garibaldis samling av Italia. Mens «menn av ære» og uinformerte observatører ofte framstilte mafiaen kun som en særegen siciliansk uavhengighets- og æresfølelse, er det særlig etter avsløringene til Giovanni Falcone og Paolo Borsellino, som ble drept av mafiaen i 1992, klart at organisasjonen har den struktur og indre disiplin som noen av mafiaens kritikere allerede tidlig påsto.

Den første kjente bruken av ordet, og den som gjorde betegnelsen populær, var i skuespillet I mafiusi de la Vicaria. Her er ordet «mafiusi» flertallsform av ordet «mafioso» som på Palermo-dialekten betyr en vakker, selvsikker mann, i dagens norske språkbruk kan det oversettes til «kul». Et engelsk uttrykk for en mann som er medlem i den italiensk-amerikanske mafiaen er a made man.

I noen grad har det blitt vanlig å omtale mindre grupperinger som mafia i det øyeblikk de skiller seg ut fra det etablerte samfunn. En slik definisjon tar i liten grad hensyn til at det eksisterer en underliggende organisasjon og utøvende makt i slike kriminelle organisasjoner. En definisjon som i noen grad brukes er at en slik organisasjon trer inn i nasjonalstatens rolle som utøvende makt innen et større eller mindre geografisk område eller innen en større eller mindre demografisk gruppe.

Mafiaen lever av «beskyttelsespenger» (it. pizzo fra sic. pizzu, eg. «nebb»), men også prostitusjon, brennevinssmugling, narkotika, utpressing, korrupsjon har vært inntektskilder.

Den sicilianske mafiaen[rediger | rediger kilde]

Mafiaens fødsel[rediger | rediger kilde]

Etter samlingen av Italia under Garibaldi, ble det ganske snart klart at det fantes det som ble kalt en «sekt» som organiserte produksjonen på sitruslundene på Sicilia. På grunn av de store investeringene, både i kapital, tid og arbeidskraft, avlingens sårbarhet og også de store profittmulighetene i denne svært lønnsomme produksjonen, var denne formen for forretning særskilt egnet for utpressing. Samtidig motsatte Sicilia seg mye ved innlemmelsen i Italia, f.eks. verneplikten.

Grunnlaget for den nye organiserte kriminaliteten på Sicilia var oppløsningen av føydalsamfunnet etter Italias samling uten at dette ble erstattet av statlige myndigheter med troverdighet. Voldsutøvelsen var en videreføring av adelens tidligere voldsutøvelse og absolutte makt innen sine len, slikt sett var det blitt et vakuum med hensyn til makt og voldsutøvelse, da de nye italienske statlige myndigheter ikke klarte å monopolisere disse.

Cosa Nostra (it. «vår sak») var opprinnelig den betegnelsen mafiaen på Sicilia benyttet på seg selv, men det er først i moderne tid, under Falcones avsløringer, at Cosa Nostra ble anerkjent å eksistere i Italia.

Mafiaen under fascismen[rediger | rediger kilde]

Noe av hovedårsaken til at mafiaen kan eksistere, er at det finnes en manglende vilje fra staten til å sikre seg monopolet på voldsutøvelse og dermed på en forventet frykt i det sivile samfunn. Det er én av grunnene til at mafiaen først under fascismen i Italia møtte den motstanden fra statsapparaet som gjorde at mafiaen mistet sitt eksistensgrunnlag. Endel mafiosi utvandret til USA, og utnyttet forbudstiden til å etablere sin virksomhet der.

Ifølge myter bisto mafiaen amerikanerne med landgangen i Sicilia i 1942, etter at amerikansk etterretning fikk frigitt «Lucky» Luciano, som var i stand til å opprette kontakt med Corleone-mafiaen. Capoen på den tiden, skal ha ledet amerikanernes innrykning. Dette siste er neppe riktig, men at amerikanske gangstere hjalp amerikansk etterretning skal være korrekt. Det er også sannsynlig at mafiaen på Sicilia ønsket amerikanerne velkommen.

Mafiaens gjenreisning etter den andre verdenskrig og mafiakrigene[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig utviklet Sicilia seg dramatisk. Fra å være en jordbruksbasert økonomi, ble industri og tjenesteytende næringer stadig viktigere. Dette medførte at mafiaen måtte skaffe seg forbindelser til de italienske kristeligdemokratene, Democrazia Cristiana, som nærmest kontinuerlig, om ikke alene, styrte Italia i 50 år. Blant annet ble utbyggingen av Palermo (kjent som «plyndringen» av Palermo) en stor inntektskilde.

Kommisjonen ble opprettet som et styringsorgan samme år (1957) som Joe Bonanno var på Sicilia og ga monopolet for heroinsmugling til USA til sicilianerne. I 1975 var Kommisjonen overordnet hele øya.

Utover 1970- og 1980-tallet ble antimafiaarbeidet stadig mer militant motarbeidet av Salvatore «Totò» Riina, «sjefenes sjef» (it. Capo di tutti capi). Likene av tjenestemenn ble på denne tiden kjent som «strålende lik» (it. cadaveri eccelenti).

Samtidig klarte Corleone-klanen å skaffe seg kontroll innen mafiaen på Sicilia ved en brutal utrenskningspolitikk. I løpet av to år på 1980-tallet ble 1000 personer drept.

Rene hender[rediger | rediger kilde]

Tommaso Buscetta var en av dem som fikk problemer med opptrappingen av volden under Riina. Han valgte til slutt å kutte båndene til mafiaen, og dro til Brasil. Senere ble han Giovanni Falcones viktigste vitne. Det som ble kalt «Buscetta-teoremet», nemlig at det finnes én mafia, var den teorien som Falcone arbeidet etter og forsøkte få mafiosoene tiltalt etter. Det ville gjøre det mulig å tillegge kollektiv skyld til de som var medlemmer av Kommisjonen. Falcones tid i Palermo var preget av stadige «strålende lik», men hans arbeid førte fram til maxi-rettssaken som startet i 1986 med 474 tiltaler. Årsaken til Falcones gjennombrudd var både vitneforklaringer fra «angrende» (it. pentiti) som Buscetta, men også organiseringen av påtalemyndighetene under Falcone: Selve det faktum at «Buscetta-teoremet» lå til grunn for Falcones syn på mafiaen, gjenspeilet seg i en måte å behandle mafia-relaterte saker slik at dommerne kollektivt skaffet seg stadig bedre innsikt i mafiaens organisasjon.

I 1992 ble etterforskningsdommerne Giovanni Falcone og Paolo Borsellino drept av mafiaen.

Totò Riina ble arrestert i 1993 og Bernardo «Traktoren» Provenzano overtok som en ny og mer stillferdig leder.

«Rene hender» (it. mani pulite) var betegnelsen på forsøket på en større opprenskning i italiensk korrupsjon.

Silvio Berlusconi, som var statsminister i tre perioder i Italia, lanserte seg også som en med rene hender, etter tidligere regjeringers dårlige rykte. Forza Italia ble lansert nettopp da Rene hender gikk mot sin slutt, i 1994. Det har vært mange beskydninger om forbindelser mellom mafiaen og Berlusconi, men Ridderen (it. Il Cavaliere) er fremdeles ikke dømt for korrupsjon. (Bettino Craxi, statsminister for to regjeringer, fra 198387, flyktet til Tunisia i frykt for å bli arrestert på korrupsjonsmistanker. Giulio Andreotti, italiensk statsminister 7 ganger og senator på livstid, har unngått å bli dømt etter flere mafiarelaterte rettssaker.)

I 2006 ble Provenzano uventet arrestert i lite skur.[1] Ikke mer enn et par uker tidligere ble det spekulert i italiensk presse i at Provenzano kunne være død, og advokaten hans hevdet nettopp dette.[2] Senere er det blitt hevdet at større områder selv i Palermo sentrum organiserer seg i et forsøk på å nekte betaling av «beskyttelsespenger».[3]

Amerikansk mafia[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske mafiaens sicilianske forbindelse[rediger | rediger kilde]

Om lag 800,000[4] sicilianere utvandret til USA fra århundreskiftet og fram til første verdenskrig. Under forbudstiden ble 25 % av brennevinssmuglingen utført av italienere, og det var i denne tiden at Al Capone nådde høydepunktet på sin karriere. Da brennevinsforbudet ble opphevet, klarte mafiaen å omstille seg ved å drive med gambling. Men utover 1930-tallet ble det stadig vanskeligere, og Capone, Luciano og andre ble arrestert.

Da den sicilianske mafiaen reiste seg igjen etter fascismen, begynte den også etterhvert med heroinsmugling, etter at Joe Bonanno besøkte øya i 1957 og ga sicilianerne monopol på heroinmarkedet i USA.

Russisk mafia[rediger | rediger kilde]

Russisk mafia har eksistert siden den kalde krigen, og styringsmaktene i landet ble sent klar over mafiaens utbredelse. Etterretningstjenester forteller at den russiske mafiaen nå var så stor at det fantes over 100 000 medlemmer fordelt på 8000 grupper. Disse gruppene styrte tilsammen 70-80 % av alle private selskaper (beskyttelsespenger) og eide over 40 % av økonomien i Russland.[5]

Mafiavirksomheten blomstret opp etter krisen Russland gjennomgikk i tiden etter at Sovjetunionen hadde blitt oppløst. Krisen gjorde at mange arbeidsledige unge menn fra Moskva, St. Petersburg og Kiev innså at mafiaen var den beste utvei fra den veldige fattigdommen man opplevde. Man tror også at mange av medlemmene er tidligere forsvarsstyrker og tidligere KGB-spesialstyrker som ikke kunne være med i hæren etter den kalde krigen. Moralsk forfall hadde antakeligvis også mye med rekrutteringen å gjøre.[5]

Kjente mafiagrupperinger[rediger | rediger kilde]

Italia[rediger | rediger kilde]

USA[rediger | rediger kilde]

Florida[rediger | rediger kilde]

New York[rediger | rediger kilde]

I New York er det fem sentrale familier som styrer byens kriminelle nettverk:

Chicago[rediger | rediger kilde]

Russisk[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.repubblica.it/2006/04/sezioni/cronaca/provenzano/catturato/catturato.html
  2. ^ http://www.repubblica.it/2006/b/sezioni/cronaca/provejr/provenzanomorto/provenzanomorto.html
  3. ^ http://www.repubblica.it/2006/04/sezioni/cronaca/arresti-mafia-gela/cento-ribelli-palermo/cento-ribelli-palermo.html
  4. ^ Dickie, Cosa Nostra p. 173
  5. ^ a b http://news.bbc.co.uk/2/hi/special_report/1998/03/98/russian_mafia/70095.stm