Bananer
| Bananer | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Musa L, 1753 |
| Norsk(e) navn: | bananer |
| Hører til: | bananfamilien, Zingiberales, enfrøbladede planter |
| Antall arter: | ca. 300 |
| Habitat: | tropiske regnskoger |
| Utbredelse: | Sydøst-Asia |
| Delgrupper: | |
Bananpalmer er trelignende planter som klassifiseres som urter. Stammen blir 4-8 meter høy, med store blader som blir 2-3 meter lange. Ordet banan brukes om plantens frukt, som egentlig er bær[1]. Bananer gror i hengende klaser, og veier omtrent 125-200 gram, men dette kan variere. Omtrent 2⁄3 av bananen er spiselig.[2] På arabisk betyr banan «finger».
Hver plante bærer en enkelt bananstokk som inneholder opptil 20 klaser. Hver klase kan inneholde opptil 20 bananer. En bananstokk kan veie fra 30 til 50 kg. Vanlig levetid til en plante er ca. 15 år.
Innhold |
Opprinnelse[rediger]
Banan kommer opprinnelig fra det tropiske Sydøst-Asia, og er en av de eldste kulturplanter. Portugisiske sjøfarere brakte bananen til Kanariøyene, og spanjolene brakte den videre til Mellom-Amerika. Banan dyrkes i dag i det tropiske beltet langs ekvator både i Amerika, Asia og Afrika. Det finnes tre grunnsorter av bananer – vanlig fruktbanan, rød banan og kokebanan.
Næringsverdi og smak[rediger]
Bananer inneholder kostfiber, A-, B- og E-vitaminer, samt mineralene fosfor, kalium, jern og sink.
Smaken og konsistensen på mange typer bananer avhenger av hvilken temperatur de modnes ved. Bananer blir ødelagt og grå ved lave temperaturer og kjøles bare ned til 13,7 °C under transport. Det er derfor viktig at man i husholdningen ikke oppbevarer banan i kjøleskap, men oppbevarer den i romtemperatur.
Næringsprofil[rediger]
Pr. 100 g banan (uten skall):
- Energi: 89 kcal
- Protein: 1,09 g
- Karbohydrat: 22,84 g
- Hvorav sukkerarter: 12,23
- Fett: 0,33 g
- Kostfiber: 2,6 g
- Stivelse: 5,38 g
Typer[rediger]
Rød banan er en relativt ny sort fruktbanan. Den er noe mindre enn vanlig banan. Denne modnes også naturlig under distribusjon. Skallet er noe tynnere enn vanlig banan, rød-grønt før den blir helt moden, og går over til brun-rødt etter hvert som den modnes.
Kokebanan kalles også for melbanan. Den kommer fra Sør-Amerika, Afrika og India og er nærmest som basisføde å regne i disse områdene. Det eneste som kan minne om en vanlig banan er navnet og fasongen.
Minibanan kalles også eplebanan og er mye mindre enn vanlige bananer, vanligvis ca 7-10 cm lang, men like tykk som en vanlig banan.
Bananen i østlig medisin[rediger]
I følge det indiske medisinsystemet ayurveda bør frukten ideelt spises på tom mage -om morgenen. I følge Ayurveda vil den da ha en utrenskende effekt på kroppen. I asiatiske land er det uvanlig at folk spiser bananer om kvelden.
Statistikk[rediger]
I 2002 ble over 68 millioner tonn bananer høstet. Av dette ble 12 millioner tonn omsatt globalt, hvorav Ecuador, Costa Rica, Colombia og Filippinene eksporterte over 1 million tonn hver. Bama er den importøren som importerer mest bananer til Norge.
Referanser[rediger]
- ^ (2003). «Musaceae». I: Tropical flowering plants: a guide to identification and cultivation, s. 280. Timber Press. ISBN 9780881925852.
- ^ Banan. frukt.no. Besøkt 19. januar 2010.
Eksterne lenker[rediger]
 |
Commons: Musa sp. – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Musa – detaljert artsinformasjon |
