Voldtekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

For den norske filmen fra 1971, se Voldtekt (film)

Geografisk omfang: Denne artikkelen eller seksjonen representerer ikke et globalt ståsted. Du kan hjelpe Wikipedia ved å redigere den og gi den større geografisk omfang.

Voldtekt er en forbrytelse og et seksuelt overgrep der noen blir påtvunget seksuell omgang, ofte ved bruk av trusler, vold eller medikamenter.

En person som skal begå en voldtekt mot et annet menneske trenger ikke nødvendigvis bruke fysisk eller psykisk makt. Et eksempel på dette er når overgriper blander narkotika eller medikamenter i drikken til den personen man vil voldta. Medikamenter som blir brukt til dette formålet, blir ofte kalt voldtektsdop.

Gruppe- eller gjengvoldtekt er en voldtekt der flere voldtar samme person.

[rediger] Definisjon

[rediger] I Norge

Ifølge den norske straffelovens § 192 blir voldtekt definert slik:

• det å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd
• det å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen
• det å ved vold eller ved truende atferd få noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv.

Grov uaktsom voldtekt

• grov uaktsom voldtekt er etter bestemmelsens fjerde ledd også straffbart

[rediger] Offer og reaksjon

Ofre for voldtekt kan være menn eller kvinner, voksne eller barn, og de kan være i alle aldre og fra alle sosiale lag.

Voldtekt er en sammensatt og alvorlig forbrytelse som rammer flere sider av ens personlige frihet, rettskaffenhet, moral og karakter. Handlingen er en grov krenkelse av offerets menneskeverd. Voldtekt gir ofte omfattende og langvarige psykiske skader, som igjen kan forårsake sykdom. Mange voldtektsofre utvikler psykiske symptomer som i offisielle diagnosesystem diagnostiseres som posttraumatisk stresslidelse (PTSD). De psykiske reaksjonene regnes for å være like alvorlige som reaksjoner etter naturkatastrofer, krig og tortur og bør behandles.

[rediger] Andre land

I mange land praktiseres dødsstraff for voldtekt. Blant annet praktiserte enkelte stater i USA tidligere dødsstraff for denne forbrytelsen. I USA ble dessuten tidligere enhver seksuell omgang mellom sorte menn og hvite kvinner automatisk ansett som voldtekt, noe som førte til at et stort antall sorte menn ble henrettet. En høyesterettsavgjørelse i 1977 (Coker v. Georgia) erklærte at dødsstraff for voldtekt uten drap var i strid med grunnlovens forbud mot grusomme og uvanlige straffer. En del stater beholdt imidlertid dødsstraff for voldtekt av mindreårige, blant annet delstaten Louisiana der to personer ble dømt til døden for dette (men i saken Kennedy v. Lousiana slo høyesterett fast i juni 2008 at dette også var i strid med den føderale grunnloven).

Enkelte lands lover beskytter voldtektsforbryteren mer enn offeret. Et eksempel fra Nigeria fra 2000 viser at en kvinne som fikk barn etter en voldtekt ble straffet med pisking (kilde: Amnesty International). I Nigeria og andre land risikerer kvinner som får barn utenfor ekteskapet – om enn det er på grunn av voldtekt – å bli dømt til døden, i verste fall ved steining. I andre land kan voldtekt dessuten også være hevnaksjoner eller straff for brudd på lokale lover og tradisjoner.

[rediger] Voldtekt som instrument i krig og/eller konflikt

I krig er voldtekt av kvinner og barn en kjent strategi for å lamme sivilbefolkningen, gjøre dem redde, skamfulle. Voldtekter av fiendens kvinner og barn har skjedd i svært mange kriger. Mer systematisk har det skjedd i for eksempel i Kosovo, Sudan, Bosnia og Hercegovina og Burma.

Forbrytelser av krenkende karakter der fornedrelse er målet forekommer også i vestlige land. I 2006 ble Hope Steffey fra Stark County i staten Ohio, USA, pågrepet av politiet da hun hadde ringt nødtelefonen etter ha blitt angrepet av fetteren sin. Hun ble ført til varetekt der hun av mannlige og kvinnelige betjenter ble avkledd og etterlatt naken i varetektscelle. Mye av seansen ble filmet, men flere ganger ble kameraet avslått. [1][2]

[rediger] Forbryter og straff

[rediger] I Norge

Voldtekt anses normalt ikke for å være et seksuelt avvik, men en voldelig motivert forbrytelse.

I Norge er straffen for voldtekt fengsel inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om fornærmede var under 14 år. Straffen er fengsel i minst 2 år dersom den seksuelle omgang var samleie, eller om den skyldige har fremkalt en tilstand av bevisstløshet eller på andre måter gjort offeret ute av stand til å motsette seg handlingen for å oppnå seksuell omgang.

Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom voldtekten er begått av flere i fellesskap, om den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, om den skyldige tidligere er straffet for voldtekt eller seksuell omgang med barn under 14 år eller om den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse.

Høyesterett har slått fast at straffenivået for grov uaktsom voldtekt skal ligge markant lavere enn for en tradisjonell voldtekt, såkalt forsettlig voldtekt. Strafferammen for grov uaktsom voldtekt er 5 år.

Oppreisningssummen til ofre for voldtektsforsøk er sytti–åtti tusen kroner.

[rediger] Falske anklager

Det har blitt gjort forskning på hvor mange av de anmeldte voldtektene som viser seg å være basert på feil grunnlag eller som er falske, og i februar 2004 ble det lagt frem en rapport av Plenum Publishing Corporation som sa at opptil 40 % av de anmeldte voldtektene falt innunder disse kategoriene.^[1] Det har i media blitt rettet sterk kritikk mot politiet for den høye andelen voldtektsanmeldelser som henlegges (84 %). Politiadvokat Thomas Utne Pettersen svarte i kronikk i 2007 at media fort fremstiller alle voldtektssaker som korrekte/sanne, og at folk dermed nesten alltid er overbevist om at den tiltalte er skyldig. Videre at mange saker ble henlagt fordi de var falske eller uriktige.^[2].

Det fremholdes også at uskyldig anklagede har større sjanse for å bli dømt i en straffesak enn virkelige voldtektsmenn. Grunnlaget for dette er at den uskyldig anklagede vil lett oppfatte rettsprosessen som et overgrep, og dermed opptre langt mindre sympatisk i retten enn en skyldig. Oppførselen i retten kan dermed påvirke dommer eller jury, og dermed utfallet av saken.^[3].

Falske voldtektsanklager er naturligvis psykisk påkjennende for den anklagede, som i tilfeller kan ende med justismord. Debatten om seksualisert vold og offentlig sikkerhet i forhold til uskyldig dømte er tatt opp ofte, blant annet i debattprogrammet Holmgang

[rediger] Fakta

I alt ble 3.800 seksuallovbrudd anmeldt i 2007. Det blir anmeldt langt flere voldtekter enn før. De nær 950 registrerte tilfellene i 2007 er nesten tretten prosent flere enn i 2006.

Politiet går til henleggelse av åtte av ti anmeldelser. Under én prosent av antatte overgripere blir domfelt.^{[trenger referanse]}Voldtektutvalget, som er oppnevnt av regjeringen, hevder at det begås mellom åtte tusen og seksten tusen voldekter i Norge årlig. De seneste fem årene har tallet steget.

Myndighetene antar at nitti prosent av samtlige voldtekter ikke blir meldt til politiet.

Flesteparten av ofrene blir voldatt av noen de kjenner.

[rediger] Se også

• Forbrytelser
• Mishandling
• Vold
• Seksuelt overgrep

[rediger] Referanse

[rediger] Eksterne lenker

• dagbladet.no - Dagbladets artikkel Lavere straff for uaktsom voldtekt av Jørgen Tangnes
• LOV 1902-05-22 nr 10: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) §192
• Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre
• Helsebibliotekets sider om kjønn og seksualitet