Voldtekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Snever: Denne artikkelen er snevrere enn det tittelen skulle tilsi. Bør gis mer av et internasjonalt perspektiv.

Voldtekt er en alvorlig forbrytelse som påtvinger noen seksuell omgang, ofte ved bruk av trusler, vold eller medikamenter.

En person som skal begå en voldtekt mot et annet menneske trenger ikke nødvendigvis bruke fysisk makt. Det er blitt mer vanlig å blande narkotika eller medikamenter i drikken til den personen man vil voldta. Medikamenter som blir brukt til det formålet blir ofte kalt voldtektsdop.

[rediger] Definisjon

Iflg. Straffelovens § 192 er voldtekt:

• det å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd
• det å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen
• det å ved vold eller ved truende atferd få noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv.

Grov uaktsom voldtekt

• grov uaktsom voldtekt er etter bestemmelsens fjerde ledd også straffbart

[rediger] Offer og reaksjon

Ofre for voldtekt kan være menn eller kvinner, voksne eller barn, og de kan være i alle aldre og fra alle sosiale lag.

Voldtekt er en sammensatt og alvorlig forbrytelse som rammer flere sider av ens personlige frihet, rettskaffenhet, moral og karakter. Handlingen er en grov krenkelse av offerets menneskeverd. Voldtekt gir ofte omfattende og langvarige psykiske skader, som igjen kan forårsake sykdom. De psykiske reaksjonene regnes for å være like alvorlige som reaksjoner etter naturkatastrofer, krig og tortur (posttraumatisk stressyndrom), og bør behandles.

[rediger] Andre land

I mange land praktiseres dødsstraff for voldtekt. Blant annet praktiserte enkelte stater i USA tidligere dødsstraff for denne forbrytelsen. I USA ble dessuten tidligere enhver seksuell omgang mellom sorte menn og hvite kvinner automatisk ansett som voldtekt, noe som førte til at et stort antall sorte menn ble henrettet. En høyesterettsavgjørelse i 1977 (Coker v. Georgia) erklærte at dødsstraff for voldtekt uten drap som var i strid med grunnlovens forbud mot grusomme og uvanlige straffer. Imidlertid har myndighetene i delstaten Louisiana ment at denne dommen gjaldt voldtekt av voksne, og ikke utelukket dødstraff for voldtekt av barn under 12 år siden dette er en langt grovere forbrytelse. To personer er dømt til døden etter Louisianas lov, men har anket til føderal høyesterett.

Enkelte lands lover beskytter voldtekstforbryteren mer enn offeret. Et eksempel fra Nigeria fra 2000 viser at en kvinne som fikk barn etter en voldtekt ble straffet med pisking (kilde: Amnesty International). I Nigeria og andre land risikerer kvinner som får barn utenfor ekteskapet – om enn det er på grunn av voldtekt – å bli dømt til døden, i verste fall ved steining. I andre land kan voldtekt dessuten også være hevnaksjoner eller straff for brudd på lokale lover og tradisjoner.

I krig er voldtekt av kvinner og barn en kjent strategi for å lamme sivilbefolkningen, dette har skjedd i f.eks i Kosovo, Sudan og Burma.

[rediger] Forbryter og straff

Voldtekt anses normalt ikke for å være et seksuelt avvik, men en voldelig motivert forbrytelse.

I Norge er straffen for voldtekt fengsel inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om fornærmede var under 14 år. Straffen er fengsel i minst 2 år dersom den seksuelle omgang var samleie, eller om den skyldige har fremkalt en tilstand av bevisstløshet eller på andre måter gjort offeret ute av stand til å motsette seg handlingen for å oppnå seksuell omgang.

Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom voldtekten er begått av flere i fellesskap, om den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, om den skyldige tidligere er straffet for voldtekt eller seksuell omgang med barn under 14 år eller om den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse.

Høyesterett har slått fast at straffenivået for grov uaktsom voldtekt skal ligge markant lavere enn for en tradisjonell voldtekt, såkalt forsettlig voldtekt. Strafferammen for grov uaktsom voldtekt er 5 år.

Tilfeller der uskyldige personer dømmes for voldtekt skjer ofte i tilfeller der offeret peker ut feil person og når noen fremstår som offer for ved falsk anklage å få sitt offer dømt. Det har vært flere slike saker i Norge.

[rediger] Falske anklager

Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. dette avsnittet er noe preget av POV

En voldtektsanklage er så alvorlig at de fleste vegrer seg for å tro at den kan være uriktig. I mediedekningen rundt voldtekt kan denne problematikken underkommuniseres, og det leggest gjerne til grunn at en voldtektsanklage eller anmeldelse gjenspeiler en reell voldtekt. Forskning på dette har vist vist seg at opp til 40 - 50% av anmeldte voldtekter har vært basert på feil grunnlag, eller vært direkte falske ^[1]. Falske anklager skaper et problem for troverdighet til andre anklager. Noen grupper mener derfor at rettssikkerhet for de som anlegger ekte anklager må komme i første rekke ^[2]. Media har mange ganger rettet sterk kritikk mot politiet for den høye andelen voldtektsanmeldelser som henlegges (84%). En gjennomgang av alle voldtektsanmeldelsene i 2006 og første halvår 2007, i ett politidistrikt, viste at svært mange av henleggelsene var korrekte. ^[3].

Det har også vist seg at uskyldig anklagede har større sjanse for å bli dømt i en straffesak, enn virkelige voldtektsmenn. Den uskyldig anklagede vil lett oppfatte rettsprosessen som et overgrep, og dermed opptre langt mindre sympatisk i retten, enn en skyldig. Oppførselen i retten kan påvirke dommer eller jury, og dermed utfallet av saken ^[4].

Falske voldtektsanklager vil være en stor påkjenning, med psykiske skadevirkninger på den anklagede, og i verste fall vil dette medføre justismord. Det finnes ikke noe etablert hjelpeapparat i Norge for ofre for falske anklager.

[rediger] Se også

• Forbrytelser
• Mishandling
• Vold
• Seksuelt overgrep

[rediger] Referanse

[rediger] Eksterne lenker

• dagbladet.no - Dagbladets artikkel Lavere straff for uaktsom voldtekt av Jørgen Tangnes
• LOV 1902-05-22 nr 10: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) §192