Voldtekt

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

For den norske filmen fra 1971, se Voldtekt (film)

Voldtekt er en forbrytelse og et seksuelt overgrep der noen blir påtvunget seksuell omgang, ofte ved bruk av trusler, vold eller medikamenter.

En person som skal begå en voldtekt mot et annet menneske trenger ikke nødvendigvis bruke fysisk eller psykisk makt. Et eksempel på dette er når overgriper blander narkotika eller medikamenter i drikken til den personen man vil voldta. Medikamenter som blir brukt til dette formålet, blir ofte kalt voldtektsdop.

Definisjon

I Norge

Ifølge den norske straffelovens § 192 blir voldtekt definert slik:

• det å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd
• det å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen
• det å ved vold eller ved truende atferd få noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv.
• grovt uaktsom voldtekt er etter bestemmelsens fjerde ledd også straffbart

Offer og reaksjon

Ofre for voldtekt kan være menn eller kvinner, voksne eller barn, og de kan være i alle aldre og fra alle sosiale lag.

Voldtekt er en sammensatt og alvorlig forbrytelse som rammer flere sider av ens personlige frihet, rettskaffenhet, moral og karakter. Handlingen er en grov krenkelse av offerets menneskeverd. Voldtekt gir ofte omfattende og langvarige psykiske skader, som igjen kan forårsake sykdom. Mange voldtektsofre utvikler psykiske symptomer som i offisielle diagnosesystem diagnostiseres som posttraumatisk stresslidelse (PTSD). De psykiske reaksjonene regnes for å være like alvorlige som reaksjoner etter naturkatastrofer, krig og tortur og bør behandles.

Andre land

I mange land praktiseres dødsstraff for voldtekt. Blant annet praktiserte enkelte stater i USA tidligere dødsstraff for denne forbrytelsen. I USA ble dessuten tidligere enhver seksuell omgang mellom sorte menn og hvite kvinner automatisk ansett som voldtekt, noe som førte til at et stort antall sorte menn ble henrettet. En høyesterettsavgjørelse i 1977 (Coker v. Georgia) erklærte at dødsstraff for voldtekt uten drap var i strid med grunnlovens forbud mot grusomme og uvanlige straffer. En del stater beholdt imidlertid dødsstraff for voldtekt av mindreårige, blant annet delstaten Louisiana der to personer ble dømt til døden for dette (men i saken Kennedy v. Lousiana slo høyesterett fast i juni 2008 at dette også var i strid med den føderale grunnloven).

Enkelte lands lover beskytter voldtektsforbryteren mer enn offeret. Et eksempel fra Nigeria fra 2000 viser at en kvinne som fikk barn etter en voldtekt ble straffet med pisking^{[trenger referanse]}. I Nigeria og andre land risikerer kvinner som får barn utenfor ekteskapet – om enn det er på grunn av voldtekt – å bli dømt til døden, i verste fall ved steining. I andre land kan voldtekt dessuten også være hevnaksjoner eller straff for brudd på lokale lover og tradisjoner.

Voldtekt som instrument i krig og/eller konflikt

I krig er voldtekt av kvinner og barn en kjent strategi for å lamme sivilbefolkningen, gjøre dem redde, skamfulle. Voldtekter av fiendens kvinner og barn har skjedd i svært mange kriger. Mer systematisk har det skjedd i for eksempel i Kosovo, Sudan, Bosnia og Hercegovina og Burma. FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1820 (2008) har likestilt voldtekt med andre våpen i krig, dette betyr at det er mulig å bli dømt for krigsforbrytelser for bruk av seksualisert vold (dette omfatter flere voldsformer enn bare voldtekt).

Forbryter og straff

I Norge

Voldtekt anses normalt ikke for å være et seksuelt avvik, men en voldelig motivert forbrytelse.

I Norge er straffen for voldtekt fengsel inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om fornærmede var under 14 år. Straffen er fengsel i minst 3 år dersom den seksuelle omgang var samleie, eller om den skyldige har fremkalt en tilstand av bevisstløshet eller på andre måter gjort offeret ute av stand til å motsette seg handlingen for å oppnå seksuell omgang.

Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom voldtekten er begått av flere i fellesskap, om den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, om den skyldige tidligere er straffet for voldtekt eller seksuell omgang med barn under 14 år eller om den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse.

Høyesterett har slått fast at straffenivået for grov uaktsom voldtekt skal ligge markant lavere enn for forsettlig voldtekt. Strafferammen for grov uaktsom voldtekt er 5 år.

Fra sommeren 2011 har Høyesterett satt normen for oppreisningserstatning til fornærmede til 150.000 kroner ved samleie.

Straff i tidligere tider

Norge har lange tradisjoner for strenge straffer for voldtekt. I følge Magnus Lagabøtes landslov var voldtekt såkalt «ubotamål». I følge Mannhelgebolken, kapittel 4 og også kapittel 5, kunne retten, om den ønsket det, dømme en voldteksmann til døden. Disse lovbestemmelsene var delvis i kraft helt frem til 1582 da det ble mulig for en gjerningsmann å slippe fra det med livet ved å inngå ekteskap. Dette forutsatte imidlertid at såvel kvinnen som hennes foresatte samtykket. Om de ikke gjorde det, måtte voldtektsforbryteren gi den krenkede parten erstatning i form av penger og gods for tapt ære. Ved annen gangs voldtekt måtte mannen bøte med livet. Denne norske, 450 år gamle lovbestemmelsen har en parallell i dagens lovforståelse i bl.a Afghanistan. hvor en kvinne ble benådet etter en dom på 12 års fengsel for utroskap etter å ha blitt voldtatt, fordi hun har gått med på å gifte seg med voldtektsmannen.

Falske anklager

Det har blitt gjort forskning på hvor mange av de anmeldte voldtektene som viser seg å være basert på feil grunnlag eller som er falske, og i februar 2004 ble det lagt frem en rapport av Plenum Publishing Corporation som sa at opptil 40 % av de anmeldte voldtektene falt innunder disse kategoriene. Det har i media blitt rettet sterk kritikk mot politiet for den høye andelen voldtektsanmeldelser som henlegges (84 %). Politiadvokat Thomas Utne Pettersen svarte i kronikk i 2007 at media fort fremstiller alle voldtektssaker som korrekte/sanne, og at folk dermed nesten alltid er overbevist om at den tiltalte er skyldig. Videre at mange saker ble henlagt fordi de var falske eller uriktige..

Det fremholdes også at uskyldig anklagede har større sjanse for å bli dømt i en straffesak enn virkelige voldtektsmenn. Grunnlaget for dette er at den uskyldig anklagede vil lett oppfatte rettsprosessen som et overgrep, og dermed opptre langt mindre sympatisk i retten enn en skyldig. Oppførselen i retten kan dermed påvirke dommer eller jury, og dermed utfallet av saken.

Falske voldtektsanklager er naturligvis psykisk påkjennende for den anklagede, som i tilfeller kan ende med justismord. Debatten om seksualisert vold og offentlig sikkerhet i forhold til uskyldig dømte er tatt opp ofte, blant annet i debattprogrammet Holmgang.

Fakta om voldtekt i Norge

I alt ble 3.800 seksuallovbrudd anmeldt i 2007. Det blir anmeldt langt flere voldtekter enn før. De nær 950 registrerte tilfellene i 2007 er nesten tretten prosent flere enn i 2006. De seneste fem årene har tallet på anmeldte voldtekter steget.

Politiet henlegger åtte av ti anmeldelser. Under én prosent av antatte overgripere blir domfelt.^{[trenger referanse]}Voldtektutvalget, som er oppnevnt av regjeringen, legger til grunn at det begås mellom åtte tusen og seksten tusen voldtekter i Norge årlig. Utvalget regner dette som et konservativt anslag. Det betyr at ca. nitti prosent av voldtektene ikke blir meldt til politiet. Svenske undersøkelser viser liknende mørketall. Mørketallene gjelder særlig mindre grove overgrep som skjer i nære relasjoner.

Flesteparten av ofrene for voldtekt blir voldtatt av noen de kjenner.

Såkalte overfallsvoldtekter er en type voldtekter hvor offer og gjerningsmann normalt ikke kjenner hverandre. Samtlige overfallsvoldtekter i Oslo i perioden 2006-2008 hadde gjerningsmenn av ikke-vestlig opprinnelse. Av ialt 41 anmeldte saker, opplyste Politiet for denne perioden at de fleste gjerningsmennene hadde bakgrunn fra Afrika eller Kurdistan. I 2007 ble 161 av de flere tusen voldtektene i Oslo anmeldt.

Etter et stort antall overfallsvoldtekter i Oslo i 2011 (51 tom. oktober), innkalte regjeringen til pressekonferanse 4. november. 14. november 2011 publiserte vg.no en oversikt som viste at det totalt var anmeldt 116 overfallsvoldtekter i Norge så langt i 2011.

Se også

• Mishandling

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Rape – bilder, video eller lyd

• dixi.no - Ressurssenter for Voldtatte
• dagbladet.no - Dagbladets artikkel Lavere straff for uaktsom voldtekt av Jørgen Tangnes
• LOV 1902-05-22 nr 10: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) §192
• Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre
• Helsebibliotekets sider om kjønn og seksualitet