Lærer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En lærer i et klasserom i Sierra Leone

Lærer, også betegnet pedagog, er en betegnelse på en person som har faglig og pedagogisk utdannelse for å undervise barn, unge og voksne i en skole eller en annen utdannelsesinstitusjon.

Lærere i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge brukes begrepet lærer alene historisk mest om personer som underviser på grunnskolenivå (og grunnskolens forløpere). Personer som underviste i den høyere skolen (latinskole, gymnasium, videregående skole) og som hadde embedseksamen eller tilsvarende utdannelse ble kalt lektorer eller overlærere. Adjunkter inntok en mellomstilling, som universitetsutdannede lærere uten embedseksamen. Tradisjonelt blir det skilt skarpt mellom universitetsutdannede pedagoger i den høyere skolen og personer med lærerutdannelse som underviser i grunnskolen. Det er ikke vanlig å bruke begrepet lærer om personer som underviser innen høyere utdannelse.

Lærer i seg selv er ikke noen tittel, men en uformell betegnelse som i dag kan brukes om ulike stillingsgrupper:

  • Førskolelærer: lærer for barn fra 0 til 6 år (opp til 10 år med tilleggsutdannelse). I dag minimum 3 års utdanning.
  • Allmennlærer: lærer for grunnskolen (1. til 10. klasse) med 4 års utdanning. Nå delt i grunnskolelærer for 1.-7. trinn og grunnskolelærer for 5.-10. trinn. Den historiske videreføring av folkeskolelærer-stillingen, som innebar utdannelse fra lærerskole, senere lærerhøyskole.
  • Adjunkt: tradisjonelt en lærer i de høyere klassetrinnene med universitetsutdannelse av et visst omfang, men lavere enn embedseksamen som kreves for lektorstilling. I dag kreves cand.mag.-grad eller bachelor med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), 4-5 års utdanning.
  • Lektor: historisk en lærer med embedseksamen, senere også hovedfag eller mastergrad. I dag kreves også PPU. Omfanget på utdannelsen varierer fra 5 til 7 års utdanning (tidligere minst 6 år). Det er tradisjonelt samme kompetansenivå som kreves for universitetslektorstilling.
  • Rektor: skoleleder, som er en funksjon og ikke et bestemt kompetansenivå eller stilling, og der innhaverens kompetanse av avhengig av hva slags institusjon det gjelder (grunnskole, gymnas/videregående skole, universitet osv.)

Utdanningskravene for plassering i disse stillingene fantes tidligere i lov av 8/6 1973 om lærerutdanning som nå er opphevet. I dag er kravene gjenstand for forhandling mellom fagforeningene og kommunene og nedfelt i tariffavtalene.[1][2] Ellers er kravene til fordypning i fag og pedagogikk for å bli tilsatt i skolen gitt av Kunnskapsdepartementet i forskrift.[3] Normalt kreves det et halvt års fordypning (30 studiepoeng (sp)) for å undervise i et fag på grunnskolen og et helt års fordypning i faget (60 sp) for å undervise på videregående nivå. Fra 2009 er kravet for undervisning i matematikk, norsk og engelsk på ungdomstrinnet også blitt 60 sp fordypning.[4]

Utviklingen av lærerrollen i Norge[rediger | rediger kilde]

Den norske skolen har gjennomgått ulike faser siden etableringen av allmueskolen i midten av det 19. århundre. Lærerrollen har også gjennomgått store forvandlinger i denne tiden. Da folkeopplysningsskolen, eller folkeskolen, tok form i siste halvdel av 1800-tallet kunne en typisk lærer passe til denne beskrivelsen: «Læraren hadde høge hugmål, og var engasjert i fråhaldssak, målsak, norskdom og kristendom. Han levde med folket i glede og sorg, og han var kyrkjesongar, og forsongar ved gravferder og slikt. På 17de mai var han sjølvskriven talar. Det var han som hadde lengste maisløyfa i jakkeslaget, og dette vart oppfatta som han var den som stod på høgast nivå i kunnskap og nasjonalkjensle»[5]

Dagens lærerrolle er sterkt preget av en utvidet funksjon og forståelse av det pedagogiske. Utvikling av individuelt tilpasset læreplan for alle elever, opplæring av elevene som har vært innom PPT-tjenesten, og utvikling av planprogram for klassen og skolen: ukeplaner, halvårsplaner, fagplaner og årsplaner. Kontaktlæreren skal i tillegg ha regelmessige samtaler med foreldrene og eleven.

Kompensasjon[rediger | rediger kilde]

På 1800-tallet fantes lærere i Norge som ikke fikk lønn, men som fikk disponere en lærergård som kompensasjon for undervisning i skolestua på slike gårder. Noen av disse lærerne forpaktet bort disse gårdenes dyrkbare jord, mens andre fikk inntekter ved salg av landbruksprodukter som stammet fra egen (lærer-)gård.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hustad, Jon, Skolen som forsvann. Eit essay om krisa i den norske skolen. Samlaget, 2002 ISBN 82-521-6042-5
  • Hilde Larsen Damsgaard: Når hver time teller: Muligheter og utfordringer i en profesjonell skole. Cappelen akademisk forlag, 2007. ISBN 978-82-02-27055-1

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lovdata. «Forskrift om overføring av forhandlingsansvaret for undervisningspersonale til kommuner og fylkeskommuner.». Besøkt 13. september 2008. 
  2. ^ KS. «Hovedtariffavtalen Tariffperioden 01.05.2008–30.04.2010 (s.92)». Besøkt 13. september 2008. 
  3. ^ Lovdata. «Krav til kompetanse ved tilsetjing i undervisningsstilling». Besøkt 13. september 2008. 
  4. ^ KD. «Strengere kompetansekrav til lærere i grunnskolen». Besøkt 13. september 2008. 
  5. ^ Hodne, Ø: sitert etter Slagstad, Rune. De nasjonale strateger Pax, Oslo (1998). Gjengitt i Hustad, s.16

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]