Florida

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 28°13′N 82°10′V

Florida
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Tallahassee
Største by: Jacksonville
Guvernør: Rick Scott
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

170 303,61 km²
139 669,82 km²
30 633,79 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&507&18801310&18 801 310 (2010)
110,4 innb./km²
Innlemmet: nr: 27
år: 1845
Forkortelse: FL
Tidssone: UTC -6/-5
Kart over Florida
Kart over Florida

Florida er en amerikansk delstat som ligger helt sørøst i USA.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Florida er den sørligste av de 48 fastlandsdelstatene. Staten grenser til Georgia og Alabama i nord. Selv om Florida har en del kupert terreng, har den ingen høye fjelltopper, det høyeste punktet er Britton Hill på 105 m.

Den sørligste delen av Florida-halvøya består i stor grad av myrområdet Everglades. Nord for myrområdet ligger den store innsjøen Lake Okeechobee. Sør for halvøya ligger øyrekkene Florida Keys.

Mye av delstaten består av Florida-halvøya, men det er også en tynn landstripe («panhandle») langs kysten nordvest i staten. Hovedstaden er Tallahassee. Andre kjente byer er Miami, Jacksonville og Orlando.

Florida har et varmt klima som er sterkt preget av havet. Om sommeren og høsten er orkaner en alvorlig trussel.

Historie[rediger | rediger kilde]

Florida fikk sitt navn av oppdageren Juan Ponce de León som gikk i land ved Florida 2. april 1513 under «Pasqua Florida» (spansk for påske).

Befolkning i Florida går imidlertid flere tusen år tilbake, med flere indianerstammer som Ais, Apalachee, Calusa, Timucua og Tocobago stammene. På 1500-tallet begynte spanske og franske innflyttere å bosette seg i Florida, men voldelige konflikter oppsto mellom de franske og spanske bosetterne, og etter hvert kom engelskmennene fra nord inn i konflikten. Engelskmennene fikk kontroll over Florida i 1763 men mistet den tilbake til spanjolene i 1783. I 1819 gikk imidlertid Spania med på å la USA få kontroll over Florida mot at de sa fra seg retten til Texas. Florida ble USAs 27. stat 3. mars 1845.

Ved den amerikanske borgerkrigen gikk Florida ut av unionen og erklærte sammen med flere andre sørstater at de hadde gått sammen om konføderasjonen og blitt uavhengige fra resten av USA. Havnene gjorde Florida til en viktig stat og nordstatene okkuperte flere av havnene som Key West, Jacksonville og Pensacola. Etter at sørstatene tapte krigen i 1865 ble Florida sluppet inn igjen 25. juli 1868.

I løpet av 1900-tallet ble flere turistattraksjoner bygget i Florida. Det militære plasserte også flere baser i delstaten. Etter krigen fikk Florida en stor befolkningsøkning grunnet innflytting fra delstatene i nord og de karibiske øyene i sør.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Med 18 801 310 innbyggere er Florida USAs fjerde mest folkerike delstat (etter California, Texas og New York). Hvite utgjør 65 prosent av befolkningen, mens svarte og latinere utgjør de største minoritetsgruppene med 35 prosent. Stor innflytting av pensjonister i nord gjør at befolkningen i Florida har en svært høy gjennomsnittsalder.

De største metropolene er Miami-Fort Lauderdale området i sørøst, Jacksonville i nordøst og Tampa-Saint Petersburg i vest.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Florida er, grunnet sitt behagelige klima, et yndet reisemål for turister. Populære turistattraksjoner er fornøyelsesparkene i Orlando-området, cruiseskip fra Miami eller Fort Lauderdale eller stor-by og ferieliv på Miami Beach.

Jordbruk er også en viktig industri i Florida, og det varme klimaet tillater dyrkning av sitrusfrukter som appelsiner og sitroner, som gir høye inntekter per gårdsbruk. Kjøttproduksjonen er også ganske betydelig.

En av oppskytningsstasjonene til NASA ligger ved Cape Canaveral som ligger Nord-Øst i delstaten (ved kysten). Her foregår det regelmessige oppskytninger, og man kan besøke Kennedy Space Center.

De verdenskjente fornøyelsesparkene Disneyworld og Universal Studios ligger i Florida.

Energiproduksjonen er meget stor, viktigste kilder er gasskraft (85,4 mrd kWh i 2006), kullkraft (60,4 mrd kWh), kjernekraft (31,4 mrd kWh), og oljekraft (15,5 mrd kWh). Vannkraftproduksjonen er minimal med 216 mill kWh årsproduksjon.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 713,5 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 3,3% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 11,3% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 35 798 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Politikk[rediger | rediger kilde]

I kongressen har Florida to plasser i Senatet og 25 plasser i Representantenes hus, noe som gir staten 27 valgmannstemmer i presidentvalg. Florida sender en republikansk og en demokratisk senator, samt ni demokratiske og seksten republikanske representanter. I delstatsforsamlingen har republikanerne solide flertall i begge kammer, 26-14 i Senatet og 78-41 i Representantenes Hus.

Rick Scott er guvernør i i Florida. Han ble valgt i 2011 av Floridas innbyggere, og han vant også guvernørvalget i November 2014.

Florida er ofte regnet som en vippestat der republikanere og demokrater står noenlunde likt. Dette, sammen med de mange valgmennene som er å hente i Florida, gjør at politiske kampanjer kan være ganske intense i Florida. I presidentvalgene i 2000 og 2004 gikk staten til republikanske George W. Bush, begge gangene med knapp margin. Mest omstridt var valget i 2000 med beskyldninger om stemmefusk, forvirrende stemmesedler og krav om omtellinger.

Natur[rediger | rediger kilde]

Everglades er en kjent nasjonalpark. Florida har mange fine strender. Florida har også mange reservater for alligatorer, som er et av Floridas varemerke. Tropiske orkaner er også noe Florida er svært preget av. Dette er fordi det varme vannet sør-øst for Florida holder over 26.5 grader noe som er det viktigste for at tropiske orkaner oppstår.

Kjente personer[rediger | rediger kilde]


Kjente band[rediger | rediger kilde]

Byer[rediger | rediger kilde]

Dette er en liste over de 20 største byene i Florida etter folketall.

By Fylke Innbyggere
(2010)
Areal
km2
Grunnlagt
Jacksonville Duval 823 316 2 292,2 1832
Miami Miami-Dade 400 892 143,3 1896
Tampa Hillsborough 335 709 441,9 1855
St. Petersburg Pinellas 244 818 344,7 1903
Orlando Orange 239 037 261,5 1885
Hialeah Miami-Dade 225 461 51,5 1925
Tallahassee Leon 181 376 267,0 1825
Fort Lauderdale Broward 166 039 93,3 1911
Port St. Lucie St. Lucie 165 153 198,6 1961
Pembroke Pines Broward 155 252 89,2 1960
Cape Coral Lee 154 668 310,8 1970
Hollywood Broward 141 202 79,8 1925
Gainesville Alachua 124 433 127,2 1869
Miramar Broward 122 438 80,3 1955
Coral Springs Broward 121 492 62,0 1963
Clearwater Pinellas 107 697 97,7 1891
Miami Gardens Miami-Dade 107 559 51,8 2003
Palm Bay Brevard 103 225 172,9 1960
West Palm Beach Palm Beach 100 175 150,7 1894
Pompano Beach Broward 100 154 66,8 1908