Florida

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Florida

Basisdata

Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

170 303,61 km²
139 669,82 km²
30 633,79 km²

Befolkning:
- Tetthet:

18 089 888 (2006)
106,22 innb./km²

Innlemmet:

nr: 27
år: 1845

Tidssone:

UTC -6/-5

Kart over Florida

Florida på Commons

Florida er en amerikansk delstat som ligger helt sørøst i USA.

[rediger] Geografi

Florida er den sørligste av de 48 fastlandsdelstatene. Staten grenser til Georgia og Alabama i nord. Selv om Florida har en del kupert terreng, har den ingen høye fjelltopper, det høyeste punktet er Britton Hill på 105 m.

Den sørligste delen av Florida-halvøya består i stor grad av myrområdet Everglades. Nord for myrområdet ligger den store innsjøen Lake Okeechobee. Sør for halvøya ligger øyrekken Florida Keys.

Mye av delstaten består av Florida-halvøya, men det er også en tynn landstripe («panhandle») langs kysten nordvest i staten. Hovedstaden er Tallahassee. Andre kjente byer er Miami, Jacksonville og Orlando.

Florida har et varmt klima som er sterkt preget av havet. Om sommeren og høsten er orkaner en alvorlig trussel.

[rediger] Historie

Florida fikk sitt navn av oppdageren Juan Ponce De Leon som gikk i land ved Florida og kalte landet florida eller kuken til amerika som det blir på norsk.(navnet kommer av fasongen på florida i forhold til amerika, se på kartet over amerika så skjønner du)2. april 1513 under «Pasqua Florida» (spansk for påske).

Befolkning i Florida går imidlertid flere tusen år tilbake, med flere indianerstammer som Ais, Apalachee, Calusa, Timucua og Tocobago stammene. På 1500-tallet begynte spanske og franske innflyttere å bosette seg i Florida, men voldelige konflikter oppsto mellom de franske og spanske bosetterne, og etter hvert kom engelskmennene fra nord inn i konflikten. Engelskmennene fikk kontroll over Florida i 1763 men mistet den tilbake til spanjolene i 1783. I 1819 gikk imidlertid Spania med på å la USA få kontroll over Florida mot at de sa fra seg retten til Texas. Florida ble USAs 27. stat 3. mars 1845.

Ved den amerikanske borgerkrigen gikk Florida ut av unionen og erklærte sammen med flere andre sørstater at de hadde gått sammen om konføderasjonen og blitt uavhengige fra resten av USA. Havnene gjorde Florida til en viktig stat og nordstatene okkuperte flere av havnene som Key West, Jacksonville og Pensacola. Etter at sørstatene tapte krigen i 1865 ble Florida sluppet inn igjen 25. juli 1868.

I løpet av 1900-tallet ble flere turistattraksoner bygget i Florida. Det militære plasserte også flere baser i delstaten. Etter krigen fikk Florida en stor befolkningsøkning grunnet innflytting fra delstatene i nord og de karibiske øyene i sør.

[rediger] Befolkning

Med 17 789 864 innbyggere er Florida USAs 4. mest folkerike delstat (etter California, Texas og New York). Hvite utgjør 65 prosent av befolkningen, mens svarte og latinere utgjør de største minoritetsgruppene. 35 prosent. Stor innflytting av pensjonister i nord gjør at befolkningen i Florida har en svært høy gjennomsnittsalder.

De største metropolene er Miami-Fort Lauderdale området i sørøst, Jacksonville i nordøst og Tampa-Saint Petersburg i vest.

[rediger] Økonomi

Florida er, grunnet sitt behagelige klima, et yndet reisemål for turister og det er flere fornøyelsesparker i delstaten. I tillegg er Miami-Fort Lauderdale området en viktig havn for cruiseskip. Orlando er en av de viktigste turistbyene der verdenskjente fornøyelsesparker som Disneyworld ligger.

Jordbruk er også en viktig industri i Florida, og det varme klimaet tillater dyrkning av sitrusfrukter som appelsiner og sitroner, som gir høye inntekter per gårdsbruk. Kjøttproduksjonen er også ganske betydelig.

Oppskytningsstasjonen til NASA ligger ved Cape Canaveral øst i delstaten.

Energiproduksjonen er meget stor, viktigste kilder er gasskraft (85,4 mrd kWh i 2006), kullkraft (60,4 mrd kWh), kjernekraft (31,4 mrd kWh), og oljekraft (15,5 mrd kWh). Vannkraftproduksjonen er minimal med 216 mill kWh årsproduksjon.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	År, kilde
BNP	713,5 mrd US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet	3,3%	2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige	11,3%	2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb	35.798 US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

[rediger] Politikk

I kongressen har Florida to plasser i Senatet og 25 plasser i Representantenes hus, noe som gir staten 27 valgmannstemmer i presidentvalg. Florida sender en republikansk og en demokratisk senator, samt ni demokratiske og seksten republikanske representanter. I delstatsforsamlingen har republikanerne solide flertall i begge kammer, 26-14 i Senatet og 78-41 i Representantenes Hus. Guvernør Charlie Crist, som ble valgt i november 2007 er også republikaner.

Florida er ofte regnet som en vippestat der republikanere og demokrater står noenlunde likt. Dette, sammen med de mange valgmennene som er å hente i Florida, gjør at politiske kampanjer kan være ganke intense i Florida. I de to siste presidentvalgene i 2000 og 2004 gikk staten til republikanske George W. Bush, begge gangene med knapp margin. Mest omstridt var valget i 2000 med beskyldninger om stemmefusk, forvirrende stemmesedler og krav om omtellinger.

[rediger] Natur

Everglades er en kjent naturpark. Florida har mange fine strender. Florida har også mange reservater for alligatorer, som er et av Florida's varemerke.