Barack Obama

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Barack Obama
Født 4. august 1961 (47 år)
Hawaii Honolulu, Hawaii
Ektefelle Michelle Obama (1992–)
Yrke Jurist og statsviter
USAs 44. president
Periode(r) 20. januar 2009–
Visepresident Joe Biden
Forgjenger George W. Bush
Senator
Valgkrets Illinois
Periode(r) 2005–2008
Forgjenger Peter Fitzgerald
Senator i Illinois' senat
Periode(r) 1997–2004
Etterfølger Kwame Raoul
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 2008. Blå stater stemte for Barack Obama, røde for John McCain. Obama seiret med 365 valgmannstemmer, mot 173 for McCain.
Barack Obama sr. var kenyaner og tilhørte luostammen. Bildet viser en tradisjonell luo-landsby

Barack Hussein Obama jr. (født 4. august 1961 i Honolulu på Hawaii i USA) er USAs 44. president. Han var tidligere juniorsenator for Illinois, og var inntil november 2008 den eneste afroamerikaneren i USAs senat, og den femte i USAs historie.[1] Obama er den første afroamerikaneren som er blitt valgt til president i USA.

Barack Obama var Det demokratiske partiets kandidat ved presidentvalget i 2008 i konkurranse med republikaneren John McCain. Han trakk seg fra Senatet 16. november 2008 fordi han ikke kunne være medlem i den lovgivende forsamlingen etter å ha blitt innsatt som president.

Den 16. januar 2007 tok han det første offentlige skritt mot å erklære sitt kandidatur ved å opprette en undersøkelseskomité med dette for øye, og den 10. februar fulgte den formelle lansering av kandidaturet. Den 27. august 2008 ble han etter forslag fra Hillary Clinton valgt til demokratenes kandidat til president på demokratenes landsmøte med akklamasjon. 4. november 2008 vant Barack Obama presidentvalget. Han vant 28 av 50 delstater, Washington D.C. og en valgmann fra Nebraska, som ga tilsammen 365 valgmannsstemmer. (270 er nødvendig for flertall i valgmannskollegiet.)

Basert på hans stemmegivning i Senatet, ble Obama av mange regnet som en av USAs mest liberale senatorer. I mange spørsmål ønsket han imidlertid å samarbeide med politikere fra det Det republikanske parti. Obama har hele tiden vært imot krigen i Irak, i motsetning til flere andre presidentkandidater, eksempelvis Hillary Clinton. Han stemte likevel for bevilgninger til Irak-krigen etter at den var igangsatt.

Han er gift med advokaten Michelle Obama, født Robinson, og de har to døtre sammen.

Innhold

Bakgrunn og oppvekst

Obamas far, Barack Hussein Obama sr., var kenyaner fra Luo-stammen. Faren hadde to barn med sin kone Kezia før han dro til USA. Han var kommet til USA i 1959, på britisk pass og under et amerikansk assistanseprogram for å bringe lovende studenter fra Kenya til USA. Dette programmet mottok også finansiell støtte fra daværende senator John F. Kennedy, men først fra året etter.[2]

Obamas mor Ann Dunham var fra Kansas.[3] Hun og Obamas far møttes ved University of Hawaii der Obama sr. hadde fått et utdanningsstipend og Ann Dunham studerte antropologi. De ble gift i 1960 og Obama ble født 4. august året etter; Ann var da 18 år. Faren hadde fått oppdragelse som muslim, men var blitt ateist før han møtte Ann Dunham.

Da Barack var to år forlot faren familien og deltok noen semestre i et doktorgradsprogram på Harvard før han flyttet tilbake til Kenya.

Da Barack var seks år giftet moren seg med en indonesisk mann, Lolo Soetolo, som jobbet i oljeindustrien, og familien flyttet til Jakarta i Indonesia. Der gikk han først to år på den katolske skolen Strada Asisia og deretter to år på en offentlig skole åpen for alle trosretninger. Påstander fra januar 2007 om at han hadde gått på en islamistisk madrasa i barndommen medfører ikke riktighet, men ettersom Indonesia er overveiende muslimsk var det for det meste muslimske elever på i alle fall den andre av skolene.[4] Baracks søster, Maya Kassandra Soetoro, ble født 15. august 1970.

Det meste av 1970-tallet bodde Barack på Hawaii hos besteforeldrene mens moren bodde delvis der og delvis i Indonesia. Bestefaren solgte forsikringer og bestemoren var vise-president i en bank. Moren ble skilt for andre gang i 1980 og tok doktorgrad i antropologi i 1992 ved University of Hawaii. Obama var flink på skolen og fikk stipend på en kostbar high school (videregående) i Waikiki. I selvbiografien sin forteller Obama at det var en periode med mye festing, hvor han også prøvde marijuana og kokain.

Faren hans døde i en trafikkulykke i Kenya da Obama var 21 år, og moren døde av kreft i 1995, få måneder etter at han ga ut sin selvbiografi – Dreams from My Father. I boken beskriver Obama sine erfaringer med å vokse opp i morens amerikanske middelklasseomgivelser. Obamas kunnskap om sin afrikanske far, som han møtte igjen bare én gang da han var i Statene på kort besøk i 1971, hadde han for det meste fra familiefortellinger og fotografier. I boken skriver han at det forhold at faren ikke lignet noen av de andre menneskene rundt familien – «han var helt svart, og min mor var hvit som melk» – var noe han knapt registrerte eller reflekterte over i tidlig barndom. Men som ung voksen slet han med å forene de sosiale forventninger han ble stilt overfor med sin multikulturelle bakgrunn, skriver han.

Utdannelse

Etter videregående skole (high school) fikk Obama nytt stipend og begynte studiene ved Occidental College som er en privat høgskole (college) i Los Angeles. Etter to år fortsatte han studiene ved Columbia-universitetet i New York, hvor han fullførte laveregradsstudiene med fordypning i statsvitenskap (political science). Etter at han ble uteksaminert i 1983 arbeidet han ett år i New York før han flyttet til Chicago.

I Chicago arbeidet han tre år, bl.a. for en kirkelig hjelpeorganisasjon som hjalp arbeidsløse i fattige nabolag. I 1988 forlot han Chicago for, etter tre uker i Europa og fem uker i Kenya, å studere jus på Harvard. Her ble han den første afroamerikanske presidenten for Harvard Law Review og ble uteksaminert som jurist i 1991 med toppkarakterer.

Tilbake i Chicago deltok Obama i arbeidet med å få velgere til å registrere seg, før han ble ansatt i et advokatfirma som arbeider med borgerrettigheter. Han underviste også i jus på University of Chicago i tolv år, noe han fortsatt gjør ved enkelte anledninger.

Politiker

Delstatspolitiker

Obama ble aktiv i amerikansk politikk i 1992, først på det lokale plan i delstaten Illinois. I Chicago organiserte han da en kampanje for velgerregistrering i en bydel med stor andel afroamerikanere. Kampanjen mobiliserte 150 000 potensielle velgere.[5]

Obama ble valgt inn i Illinois' delstatssenat i 1996, fra en valgkrets i det sørlige Chicago. I senatet ble han leder for komiteen for offentlig helse og velferd. Under denne perioden gikk han for å være en overbevist venstreliberaler med særlig engasjement innen sosialpolitikk. Han var en av forfatterne av et lovforslag som tok sikte på å begunstige fattige arbeiderfamilier og arbeidet med et opplegg som ville ha tilgodesett folk uten sykeforsikring.

I 2000 stilte han opp i demokratenes primærvalg til Representantenes hus i Washington, men tapte for den sittende valgkandidaten, demokraten Bobby Bush. Bush fremholdt under sin valgkamp at Obama manglet erfaring, og vant med 61 % av stemmene, mot Obamas 30 %.[6]

I 2002 ble Obama gjenvalgt til senatet i Illinois, uten motkandidat. Han initierte en lov som påla politiet å foreta videoopptak av avhør såfremt det dreide seg om saker som kunne lede til dødsstraff. Dessuten fikk han gjennomslag for at regelmessig, forebyggende mammografi skulle dekkes av vanlig sykeforsikring.

I en tilbakeskuende artikkel skrev Washington Post i februar 2007 at Obama under sin tid i delstatssenatet viste evne til å skape koalisjoner med politiske motstandere.[7]

Barack Obama i 2004

Samtidig gikk Obama også inn for mindre saker som var mindre populære blant eget velgerunderlag. Han gav allerede høsten 2003 uttrykk for motstand mot «den dumme krigen» i Irak. Dette var på et tidspunkt da det var overveiende bred oppslutning om regjeringens irakpolitikk i begge de store partier og i den amerikanske befolkning.

Senator i Washington DC

I 2004 gjorde Obama et nytt forsøk på å komme inn i den føderale politikken, og ved senatsvalget i november vant han overlegent over den republikanske kandidaten med 71 % av stemmene.

På besøk i Kenya 2006, sammen med nobelprisvinner Wangari Maathai.

Obamas gjennombrudd på nasjonalt plan skjedde etter hans hovedtale på demokratenes landsmøte i juli samme år. Han var den tredje afroamerikaner som hadde holdt denne nøkkeltalen noensinne, og han var for de fleste en nykommer. Etter dette ble han svært ofte presentert og intervjuet i massemediene. Han klarte tydeligvis å vekke en vedvarende begeistring som ifølge en meningsmåling så sent som i februar 2006 om folks tiltro til de forskjellige senatorer hadde støtte på 71 %, og var med det rangert som den nest mest populære av de 100 senatorene.[8]

Obama tok aktivt del i senatets innsats for forbedret grensebevoktning og immigrasjonsreform. I 2005 var han medforfatter av lovforslaget «Secure America and Orderly Immigration Act» fremlagt av senator John McCain.[9] Senere fremla han tre endringsforslag til loven «Comprehensive Immigration Reform Act», de ble vedtatt av senatet i mai 2006, men strandet i Representantenes hus.[10] I september 2006 støttet Obama et lignende lovforslag, «The Secure Fence Act», som autoriserte bygging av gjerder og andre sikkerhetsforanstaltrninger langs USAs grense mot Mexico.[11] President Bush undertegnet loven i oktober 2006, og kalte den «et viktig steg mot immigrasjonsreform.»[12]

I partnerskap først med senator Richard Lugar og så med senator Tom Coburn (begge republikanere) introduserte Obama med fremgang to initiativer under sitt eget navn. «Lugar-Obama» dreide seg om skulderavfyrbare missiler og antipersonellminer, «Coburn-Obama Transparency Act» gikk inn for opprettelsen for en webside der alle organisasjoner som mottar føderale tilskudd skulle nevnes og tilskuddene redegjøres for i detalj. I desember 2006 undertegnet president Bush loven «Democratic Republic of the Congo Relief, Security, and Democracy Promotion Act», den første føderale lovgivning med Obama som primær forslagsstiller.

Som medlem av Senatets utenrikskomite reiste Obama til Østeuropa, Midtøsten og Afrika. I august 2005 dro han til Russland, Ukraina og Aserbajdsjan. Reisen fokuserte på strategier for kontroll med verdens lagre av konvensjonelle våpen, biologiske våpen og masseødeleggelsesvåpen som et tiltak for å forhindre terrorangrep. Etter møter med amerikanske militærstyrker i Kuwait og Irak i januar 2006 besøkte Obama Jordan, Israel og de palestinske selvstyreområder. På et møte med palestinske studenter to uker før Hamas' vant parlamentsvalgene advarte han at «USA aldri vil anerkjenne seirende Hamaskandidater med mindre gruppen ikke oppgir sin målsetning om å utslette Israel». Hans tredje offisielle utenriksreise førte ham i august 2006 til Sør-Afrika, Kenya, Djibouti, Etiopia og Tsjad. Under en fjernsynsoverført tale på University of Nairobi gikk han skarpt ut mot etniske tvister og mot kenyansk korrupsjon. Talen utløste stor debatt i landet.

Han tiltrakk seg kritikk fra venstrefløyen da han stemte for å bekrefte presidentens nominasjon av Condoleezza Rice som utenriksminister.

Obama gikk som kongressmann inn for den Irak-resolusjonen som kritiserte krigen og dens forberedelse.[13] Obama utarbeidet også lovforslaget Iraq War De-Escalation Act of 2007, som skulle fryse troppeoppbyggingen i Irak, innlede en gradvis tilbaketrekning og sørge for at alle kamptropper var ute av landet innen april 2008.

I likhet med familien Clinton har Obama vært involvert i en eiendomstvist som har gjort at enkelte har uttrykt tvil om hans vurderingsevne [14] [15] [16] .

Presidentkandidatur og valgkamp

Valgkamp i Sør-Carolina i august 2007.

Obama erklærte med sitt formelle kandidatur til presidentvalget 2008 under en tale den 10. februar 2007 i Springfield i delstaten Illinois. At han ville gjøre dette, var kjent siden midten av januar. Talen ble holdt på trappen av delstatens tidligere capitol-bygning, der Abraham Lincoln hadde holdt en epokegjørende tale i 1858. Obama tok opp flere tråder fra denne talen, og kom med en, for presidentkandidater, heller detaljert beskrivelse av sine mål og delmål hvis han blir valgt.

På de fleste områder der en forskjell kan spores markerte han ståsted til venstre for Hillary Clinton, en av demokratene som ifølge meningsmålingene i februar 2007 kunne være hans mest formidable konkurrent om partiets nominasjon som kandidat. I starten ble han godt hjulpet av en frivillig støttespillers lav-budsjettfilm «Obama Girl».

Etter en serie seiere i nominasjonsvalgene i februar gikk han forbi Hillary Clinton i antall delegater til demokratenes nasjonale konvent, og ble for første gang av mange ansett som den som sannsynligvis ville bli seierherre av nominasjonskampen. Han hadde da vunnet ti delstatsnominasjonsvalg på rad. Han gjorde det godt i de fleste velgersegmenter, men kanskje særlig blant mer liberale demokrater, unge, afroamerikanere, og rike. På det tidspunkt ble valgkampen mellom ham og Clinton bitrere, og den republikanske ledende kandidat, John McCain, begynte å nærmest fortie Clinton og heller markere seg mot Obama som om han ville bli hans motstander.

Valgkampen mot John McCain

I valgkampen valgte John McCain et budskap som liknet Ronald Reagans kjernekampanjer fra 1980-tallet - med budskap om å styrke forsvaret og være på vakt mot den ytre fienden fra øst. Ellers gjentok republikanerne et triks fra Bushs kampanjer ved at tilsynelatende objektive organisasjoner ble opprettet for å angripe Barack Obamas forbindelser til terroristen William Ayers.

Et virkningsfullt og legendarisk TV-innslag i valgkampen ble gjentakelsen av Obamas nederlagstale etter tapet i primærvalget i New Hampshire i januar 2008, hvor hans mantra «Yes we Can» skapte stor begeistring og la grunnlaget både for senere TV-reklamer og en egen musikkvideo. Men den uerfarne Obama måtte også bruke ressurser på å gjøre seg selv og sin politikk bedre kjent for de store, skeptiske velgermassene.

Obama valgte senator Joseph Biden som sin visepresidentkandidat. Biden var selv med og kjempet om å bli demokratenes presidentkandidat, men trakk 3. januar 2008 sitt kandidatur etter dårlig oppslutning under nominasjonsvalget i Iowa. På det tidspunkt syntes det klart at nettopp Barack Obama kom til å bli demokratenes strekeste kort ved presidentvalget

Obamas medlemskap i Trinity United Church of Christ ble et valgkamptema i mars. Obama ble medlem av denne kirken i 1988.[17] Dette er en megakirke med 8.000 medlemmer, noe som gjør den til den største menighet innen trossamfunnet United Church of Christ.[18] Etter pågående oppmerksomhet fra konservative kritikere fordømte Obama visse politiske utsagn fra avtroppende forstander Wrights mer rasemessig ladede og antiamerikanske prekener.[19]

Presidentperioden

Innsettelsen og ministerutnevnelser

Tilskuere samlet på National Mall for å bivåne innsettelsesseremonien
Innsettelsen av Barack Obama som president 2009

Innsettelsen av Obama som president fant sted 20. januar 2009 etter bestemmelsene i den amerikanske grunnloven. Den tradisjonelle amerikanske innsettelsesseremonien markerte begynnelsen på Obamas første periode som president, samt Joe Bidens første periode som visepresident. Temaet for innsettelsen var «En frihetens gjenfødelse», som også markerte at det var 200 år siden Abraham Lincolns fødsel.

Obama signerte formelt papirene for sine regjeringsnominasjoner en time etter innsettelsen, og Senatet godkjente seks av Obamas ministerutnevnelser senere på innsettelsesdagen.

Regjering

Utdypende artikkel: Barack Obamas regjering

Sammensetningen av Barack Obamas regjering var klar i midten av desember 2008. Den består av fem kvinner, fire afroamerikanere, tre latinamerikanere, to republikanere, to asiater og én nobelprisvinner. Obama varslet i forkant at han ønsket seg en regjering som representerte både politisk bredde og det etniske mangfoldet i USA.

Flere kvinnegrupper, som var blant Obamas viktigste støttespillere i valgkampen, kritiserte at det er for få kvinner blant regjeringsmedlemmene. Meningsmålinger viste at 75 prosent av de spurte er fornøyd med Obamas regjeringsmedlemmer.

Presidentvalget i 2012

Gunnar Grendstad og Eirik Vestrheim har predikert at Demokratene og Barack Obama har de beste sjanser til å vinne presidentvalget i 2012. Grunnlaget for prediksjonen er antakelsen om at den økonomiske veksten i andre kvartal 2012 vil representativ for veksten i økonomien presidentvalgene etter den andre verdenskrig. Det vil si 4.3 prosent. Valget i 2012 vil også være Obamas første gjenvalg. Prediksjonen er at Obama vil vinne 56 prosent av topartistemmene.[20]


Forfatter

  • Å leve en drøm (Dreams from My Father) - (1995) selvbiografi (utgitt på norsk i 2008 av Damm forlag)
  • The Audacity of Hope - (2006) politisk grunnlag

Etter å ha hatt suksess med den første boken fikk Obama en avtale på 1,9 millioner dollar for å skrive tre bøker. The Audacity of Hope ble utgitt 17. oktober 2006 og omhandler Obamas politiske grunnlag og overbevisning, den andre skal være en barnebok som han skal skrive sammen med familien, mens innholdet i den tredje ennå ikke er annonsert.

Referanser

  1. ^ Breaking New Ground - African American Senators: «When Senator Barack Obama of Illinois took the oath of office on January 3, 2005, he became the fifth African American to serve and the third to be popularly elected.» Fra det amerikanske Senatets nettsider, besøkt 8. januar 2008.
  2. ^ Obama Overstates Kennedys' Role in Helping His Father - Washington Post 30. mars 2008
  3. ^ Obama's mom: Not just a girl from Kansas - Chicago Tribune 27. mars 2007
  4. ^ For detaljer om de første barneskoleårene i i Indonesia, se Obama (1995), s. 154, and Obama (2006), s. 274. Se også: Barker, Kim. «Obama Madrassa Myth Debunked», Chicago Tribune. Publisert 25. mars 2007, hentet 2007-11-18
  5. ^ Lebenslauf. University of Chicago Law School. Besøkt 27. mars 2007(2007-03-27 ).
  6. ^ 2000 U.S. House of Representatives Results, stand 27. oktober 2006
  7. ^ Washington Post Obama Forged Political Mettle In Illinois Capitol Sitat: „What impressed me about him was his ability in working with people of the opposite party,“ said Mike Lawrence, director of the Public Policy Institute at Southern Illinois University. – 26.03.07
  8. ^ Survey USA: Approval Ratings For All 100 U.S. Senators As Of 02/21/06 Sist besøkt 6. mai 2006
  9. ^ U.S. Senate, 109th Congress, 1st Session. «S. 1033, Secure America and Orderly Immigration Act», Thomas. Publisert 12. mai 2005, hentet 2008-01-14
  10. ^ «Immigration Bill Divides House, Senate», USA Today. Publisert 22. september 2006, hentet 2008-01-14 Se også: «Obama Statement on Senate Passage of Immigration Reform Bill», Barack Obama U.S. Senate Office. Publisert 25. mai 2006, hentet 2008-01-14
  11. ^ «Latinos Upset Obama Voted for Border Fence», CBS 2 (Chicago). Publisert 20. november 2006, hentet 2008-01-14
  12. ^ «President Bush Signs Secure Fence Act», White House. Publisert 26. oktober 2006, hentet 2008-01-14
  13. ^ Barack Obama on Iraq, Opposition from the Start Sist besøkt 26. mars 2007
  14. ^ Barackwater: For now, Obama's scandal is too small to hurt - fra nettsiden Slate.com
  15. ^ Developer linked to Obama arrested - fra CNN
  16. ^ Fikk støtte fra tvilsomt hold artikkel i Aftenposten
  17. ^ Guess, J. Bennett. «Barack Obama, Candidate for President, is 'UCC'», United Church News. Publisert 9. februar 2007, hentet 2008-01-14
  18. ^ Allen, Mike. «Obama's Church Accuses Media of Character Assassination», Politico. Publisert 16. mars 2008, hentet 2008-03-16
  19. ^ Johnson, Alex. «Controversial Minister Leaves Obama Campaign», MSNBC. Publisert 14. mars 2008, hentet 2008-03-16 Se også: Allen, Mike. «The Story Behind the Story: Obama's Pastor», Politico. Publisert 16. mars 2008, hentet 2008-03-16
  20. ^ Grendstad, G., and E. Vestrheim. 2008. Prediksjon av amerikanske presidentvalg: 2008 post mortem og 2012 prediksjonen Stat og Styring 18(4).

Eksterne lenker

Wikinytt har nyheter relatert til:
Commons Commons: Barack Obama – bilder, video eller lyd
Wikiquote: Barack Obama – sitater


Forgjenger:
 George W. Bush 		 Amerikas forente staters president
(2009–)
 Etterfølger:
  
USAs flagg
Amerikas forente staters presidenter

Washington | J. Adams | Jefferson | Madison | Monroe | J.Q. Adams | Jackson | Van Buren | W. Harrison | Tyler | Polk | Taylor | Fillmore | Pierce | Buchanan | Lincoln | A. Johnson | Grant | Hayes | Garfield | Arthur | Cleveland | B. Harrison | Cleveland | McKinley | T. Roosevelt | Taft | Wilson | Harding | Coolidge | Hoover | F. Roosevelt | Truman | Eisenhower | Kennedy | L. Johnson | Nixon | Ford | Carter | Reagan | G.H.W. Bush | Clinton | G.W. Bush | Obama

Det hvite hus
USAs sittende regjering

President Obama · visepresident Biden · utenriksminister Clinton · finansminister Geithner · forsvarsminister Gates · justisminister Holder · indreminister Salazar · jordbruksminister Vilsack · handelsminister Locke · arbeidsminister Solis · helse- og omsorgsminister: ubesatt · bolig- og byutviklingsminister Donovan · transportminister LaHood · energiminister Chu · utdanningsminister Duncan · krigsveteranminister Shinseki · sikkerhetsminister Napolitano

Årets person (Time)

Rudolph Giuliani (2001) • Varslerne: Cynthia Cooper / Coleen Rowley / Sherron Watkins (2002) • Den amerikanske soldat (2003) • George W. Bush (2004) • De barmhjertige samaritaner: Bono / Bill Gates / Melinda Gates (2005) • Du (2006) • Vladimir Putin (2007) • Barack Obama (2008)
Full liste • 1927–1950 • 1951–1975 • 1976–2000 • 2001–idag


Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Barack_Obama»
Personlige verktøy
Opprett en bok
Andre språk