John F. Kennedy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John F. Kennedy
John F. Kennedy
Født 29. mai 1917
Brookline, Massachusetts
Død 22. november 1963 (46 år)
Dallas, Texas
Ektefelle Jacqueline Lee Bouvier
Parti Det demokratiske parti
USAs 35. president
20. januar 1961–22. november 1963
Visepresident Lyndon B. Johnson
Forgjenger Dwight D. Eisenhower
Etterfølger Lyndon B. Johnson
Senator
3. januar 1953–22. desember 1960
Valgkrets Massachusetts
Forgjenger Henry Cabot Lodge jr.
Etterfølger Benjamin A. Smith
Kongressrepresentant
3. januar 1947–3. januar 1953
Valgkrets Massachusetts' 11. distrikt
Forgjenger James Michael Curley
Etterfølger Tip O'Neill
Signatur
John F. Kennedy sin signatur

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1960. Blå stater stemte for John F. Kennedy, hvite stater for demokraten Harry F. Byrd, og røde for Richard M. Nixon. Kennedy seiret med 303 valgmannstemmer, mot 219 for Nixon og 15 for Byrd.

John Fitzgerald «Jack» Kennedy (født 29. mai 1917 i Brookline i Massachusetts, død 22. november 1963 i Dallas i Texas), også kjent under initialene JFK, var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 35. president 1961–1963, etter å ha representert delstaten Massachusetts i Senatet og Representantenes hus 1947–1960. John F. Kennedy ble drept i et attentat i 1963.

Han vant over Richard Nixon i et meget jevne presidentvalget i 1960. Som 43-åring var han den yngste som hadde blitt valgt til vervet, den nest yngste presidenten gjennom tidene, etter Theodore Roosevelt, og den eneste katolikken.[1][2] I Kennedys presidentperiode forsøkte USA å styrte Fidel Castros regime på Cuba gjennom den mislykkede invasjonen av Grisebukta i 1961. Året etter utplasserte Sovjetunionen raketter med kjernefysiske ladninger på Cuba, noe som utløste Cubakrisen og en blokade av Cuba. Romkappløpet begynte med Kennedys initiativ til Apollo-programmet. Andre utslag av den kalde krigen var byggingen av Berlinmuren og det amerikanske engasjementet i Vietnamkrigen. Innenrikspolitisk fikk borgerrettsbevegelsen, som fremmet afroamerikaneres likeverd og rettigheter, gjennomslag i større grad enn før.

Han var gift med Jacqueline Kennedy, og sammen hadde de to barn som vokste opp. Det rystet verden da president Kennedy ble drept i et attentat i Dallas i 1963. Lee Harvey Oswald ble anklaget for drapet, men ble selv skutt og drept to dager senere av Jack Ruby før han kunne bli stilt for retten. FBI og Warrenkommisjonen konkluderte med at Oswald var den eneste som hadde deltatt i attentatet.

Drapet på Kennedy har trolig bidratt til hans kultstatus i ettertid. Siden 1960-årene har detaljer fra hans privatliv og helsetilstand blitt alment kjent. Skjønt det ble forsøkt holdt hemmelig, har Kennedys utenomekteskapelige forhold blitt mye omtalt i mediene etter hans død. På rangeringer av USAs presidenter scorer Kennedy høyt i befolkningen, men lavere blant historikere.[3]

Presidentperioden[rediger | rediger kilde]

Så snart Kennedy var på plass i presidentstolen i Det hvite hus utnevnte han en dynamisk regjering som var utvalgt blant dem han kalte «de smarteste og de beste». Det var den yngste regjeringen i det 20. århundre, med en gjennomsnittsalder på 47 år. Til tross for at Kennedy nøt stor popularitet, oppfattet mange i USA ham som svært liberal.

I løpet av den korte tiden Kennedy var president, tilsammen 2 år og 10 måneder, satte han i verk en rekke tiltak som han selv aldri fikk se virkningene av. Et av hovedmålene var å avskaffe fattigdommen. I 1961 ble det vedtatt en lov om økt minstelønn, men forslag om gratis legehjelp for eldre ble nedstemt i Kongressen. Etter at USA hadde tapt kappløpet om å bli det første landet til å sende et menneske ut i verdensrommet, tok Kennedy i 1961 initiativet til det amerikanske romfartsprogrammet, og erklærte målsettingen om at USA skulle sende et menneske til Månen innen tiåret var over. Dette målet klarte USA å nå 20. juli 1969.

Kennedy har med rette fått mye av æren for opprettelsen av Fredskorpset (The Peace Corps), som er en organisasjon med frivillige. Initiativtageren til Fredskorpset var imidlertid senatoren Hubert Humphrey fra Minnesota, som hadde arbeidet for dette siden 1957 og møtt mye politisk motstand. Men etter at Kennedy ga programmet sin politiske støtte ble det realisert i 1961, med Sargent Shriver, svoger og nær medarbeider av Kennedy, som første direktør. I regi av Fredskorpset ble 5 000 unge amerikanere opplært og sendt til utviklingsland i Asia og Afrika. I begynnelsen omtalte kritikerne det nedlatende som «Kennedys barnekorps». Det var i forbindelse med Fredskorpset at Kennedy uttalte de berømte ordene: «And so, my fellow Americans: ask not what your country can do for you — ask what you can do for your country.» («Landsmenn: spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg — men hva du kan gjøre for landet ditt») Kennedy var veldig opptatt av forskning, spesielt romforskning. Han uttalte: «Vi skal forsøke å være først på månen». Dette klarte amerikanerne også, men etter Kennedys død.

Negativ PR ble lansert av Kennedy i valgkampen mot visepresident Richard M. Nixon i 1960. Her ble Nixons manglende initiativrikdom illustrert ved å vise et TV-intervju med president Eisenhower, som i filmklippet avkreftet at Nixon tok egne initiativ i Det hvite hus.[4]

Drapet på Kennedy[rediger | rediger kilde]

Kennedy ble myrdet i Dallas i Texas, hvorpå hans visepresident Lyndon B. Johnson overtok som president. Warren-kommisjonen ble opprettet for å etterforske drapet og kom frem til at Lee Harvey Oswald stod alene for planlegning og gjennomføring av attentatet. Andre undersøkelser viser at mafia-bossen Santo Trafficante jr. kan ha vært involvert.

Den 25. november 1963 ble det holdt tre begravelser knyttet til hendelsen i Dallas. I Washington var hele verden tilskuere da John F. Kennedy ble gravlagt med militære æresbevisninger. I Dallas var 700 politimenn til stede da politimannen J.D. Tippit ble begravd. Tippit ble også skutt av Lee Harvey Oswald. Oswald ble begravd på samme dag som Tippit og presidenten ble begravd. Bare hans mor, bror, hans kone og deres barn var til stede under seremonien.

Utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Kennedy var strålende fornøyd med hvordan regjeringen hans fungerte. Han skrøt ofte av hvor effektivt arbeidet i Det hvite hus var, at han kunne komme i kontakt med hele verden ved hjelp av noen få beskjeder til staben. Dette var viktig, for utenrikspolitiske kriser skulle komme til å prege hans tid som president.

De fleste utenrikspolitiske krisene Kennedy opplevde, skyldtes det stadig dårligere forholdet mellom USA og Sovjetunionen. Konflikten mellom de to supermaktene er blitt kalt den kalde krigen. I USA var «kommunisme» et banneord, fordi svært mange amerikanere fryktet at den skulle spre seg til deres nabolag.

Mange hadde stemt på Kennedy fordi de trodde at han var mannen som kunne stå i mot kommunismen. Presidenten svarte på truslene fra kommunismen gjennom å bygge flere atomvåpen og bygge opp landets militære styrke.

Kennedy er kjent for utsagnet «Ich bin ein Berliner» i en tale han holdt i Vest-Berlin i 1963.

Konspirasjonsteorier[rediger | rediger kilde]

Attentatet mot president Kennedy 22. november 1963 er påstått å være resultatet av en konspirasjon i mange forskjellige teorier. Disse teoriene avviser Warren-kommisjonens konklusjon om én morder og hevder det var umulig at én mann kunne ha skutt tre skudd på 4,5–7 sekunder med en rifle fra 2.verdenskrig, hvor 1 kule bommet og 2 kuler traff president Kennedy og Texas' guvernør John Connally. Forskjellige teorier involverer blant annet at CIA og FBI, mafiaen, frimurere, kommunister og amerikanske ledere planla og utførte attentatet på presidenten. Enkelte av teoriene hevder at flere enn tre skudd ble fyrt av, og at det var flere enn én skytter. Det hevdes at én kule umulig kan ha klart å gjøre den skaden offisielle rapporter stadfester. Mest kjente er teoriene presentert i filmen JFK av Oliver Stone fra 1991. Filmen handler om Jim Garrison som var den første som tok saken til retten og beskyldte forretningsmannen Clay Shaw for å være involvert og at amerikanske myndigheter sto bak attentatet. Som følge av filmen ble hundrevis av dokumenter offentliggjort, og attentatet kom igjen i et skarpt søkelys.

Sosialt liv og familie[rediger | rediger kilde]

Kennedyfamilien i Hyannis Port i Massachusetts i 1963

John Kennedy møtte sin framtidige hustru Jacqueline Bouvier da han var kongressmedlem. Charles L. Bartlett, en journalist, introduserte de to ved et middagsselskap. [5] De ble gift et år senere etter at han var blitt innvalgt som senator den 12. september 1953.

Jacqueline Kennedy i Fort Worth, Texas, 22. november 1963

Selv om Eisenhower hadde tillatt at presidentens pressekonferanser ble filmet for visning på fjernsyn, var Kennedy den første president som holdt sine pressekonferanser i direktesendinger på TV, og han gjorde god bruk av mediet. [6] Jacqueline førte med seg ny kunst og møbler til Det hvite hus, og ledet selv dets restaurering. De inviterte en rekke kunstnere, forfattere og intellektuelle til middager i Det hvite hus, og fremmet således kunstartenes profil i USA. Kennedy-familien er en av de meste etablerte politiske familier i USA etter å ha framskaffet en president, tre senatorer, og tallrike andre politiske representanter, både på føderalt som statlig nivå. John Kennedys far, Joseph P. Kennedy, var en framtredende amerikansk forretningsmann og politisk figur, hadde et mangfold av posisjoner, blant annet som ambassadør i Storbritannia fra 1938 til 1940.

På gressplenen utenfor Det hvite hus etablerte Kennedyene et svømmebasseng og et trehus, mens datteren Caroline gikk på en førskole sammen med ti andre barn i hjemmet.

Presidenten var nært knyttet til populærkulturen, framhevet av sanger som «Twisting at the White House». Den 19. mai 1962 sang Marilyn Monroe sangen «Happy Birthday, Mr. President» ved et stort selskap i Madison Square Garden som feiret Kennedys kommende 44-årsdag. Samtidig opplevde familien flere personlige tragedier. Jacqueline hadde en spontanabort i 1955 og et dødfødt barn i 1956. Deres nyfødte sønn Patrick Bouvier Kennedy døde i august 1963. De hadde to barn som overlevde barndommen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dallek, Robert (2003): An Unfinished Life: John F. Kennedy, 1917–1963. Boston, s. 109.
  2. ^ Carroll, Wallace (21. januar 1961): «A Time of Change Facing Kennedy; Themes of Inaugural Note Future of Nation Under Challenge of New Era» i: The New York Times: s. 9.
  3. ^ Dallek (2003), s. 700.
  4. ^ John F. Kennedy TV ad - 1960
  5. ^ Omslagshistorie, Time magazine, 20. januar 1961
  6. ^ Rouse, Robert (15. mars 2006): «Happy Anniversary to the first scheduled presidential press conference — 93 years young!». American Chronicle.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: John F. Kennedy – sitater
Commons-logo.svg Commons: Kategori:John F. Kennedy – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Dwight D. Eisenhower 
Amerikas forente staters president
(1961–1963)
Etterfølger:
 Lyndon B. Johnson