John F. Kennedy
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- «JFK» omdirigeres hit. For filmen fra 1991, se J.F.K. – saken fortsetter.
| John F. Kennedy | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 29. mai 1917 Brookline, Massachusetts |
||
| Død | 22. november 1963 (46 år) Dallas, Texas |
||
| Ektefelle | Jacqueline Kennedy | ||
| Yrke | Politiker | ||
| USAs 35. president | |||
| Periode(r) | 20. januar 1961–22. november 1963 | ||
| Visepresident | Lyndon B. Johnson | ||
| Forgjenger | Dwight D. Eisenhower | ||
| Etterfølger | Lyndon B. Johnson | ||
John Fitzgerald «Jack» Kennedy (født 29. mai 1917, død 22. november 1963 i Dallas) var fra 1961 til 1963 USAs 35. president. Kennedy er i tillegg til John F. Kennedy kjent som JFK og John Kennedy. Han var senator 1953-61, og før det representant i Representantenes hus 1947–53. Han vant over Richard M. Nixon i et meget jevnt valg i 1960. Han var gift med Jacqueline Kennedy, og de hadde to barn sammen. I en alder av 43 år ble Kennedy den yngste som er blitt valgt til president i USA (Theodore Roosevelt var yngre da han overtok som president). Han er foreløpig den eneste katolikken som har blitt president.
Innhold |
[rediger] Presidentperioden
Så snart Kennedy var på plass i presidentstolen i Det hvite hus utnevnte han en dynamisk regjering som var utvalgt blant dem han kalte «de smarteste og de beste». Det var den yngste regjeringen i det 20. århundre, med en gjennomsnittsalder på 47 år. Men til tross for at Kennedy nøt stor popularitet, oppfattet mange i USA ham som svært liberal.
I løpet av den korte tiden Kennedy var president - tilsammen 2 år og 10 måneder - satte han i verk en rekke tiltak som han selv aldri fikk se virkningene av. Et av hovedmålene var å avskaffe fattigdommen. I 1961 ble det vedtatt en lov om økt minstelønn, men forslag om gratis legehjelp for eldre ble nedstemt i kongressen. Etter at USA hadde tapt kappløpet om å bli det første landet til å sende et menneske ut i verdensrommet, tok Kennedy i 1961 initiativet til det amerikanske romfartsprogrammet, og erklærte målsettingen om at USA skulle sende et menneske til Månen innen tiåret var over. Dette målet klarte USA å nå 20. juli 1969.
Kennedy har med rette fått mye av æren for opprettelsen av Fredskorpset (The Peace Corps), som er en organisasjon med frivillige. Initiativtageren til Fredskorpset var imidlertid senatoren Hubert H. Humphrey, Jr. fra Minnesota, som hadde arbeidet for dette siden 1957 og møtt mye politisk motstand. Men etter at Kennedy ga programmet sin politiske støtte ble det realisert i 1961. I regi av Fredskorpset ble 5 000 unge amerikanere opplært og sendt til utviklingsland i Asia og Afrika. I begynnelsen omtalte kritikerne det nedlatende som «Kennedys barnekorps». Det var i forbindelse med Fredskorpset at Kennedy uttalte de berømte ordene: "And so, my fellow Americans: ask not what your country can do for you — ask what you can do for your country." -- "Landsmenn: spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg — men hva du kan gjøre for landet ditt".
Negativ PR ble lansert av Kennedy i valgkampen mot visepresident Richard M. Nixon i 1960. Her ble Nixons manglende initiativrikdom illustrert ved å vise et TV-intervju med president Eisenhower, som i filmklippet avkreftet at Nixon tok egne initiativ i Det hvite hus.
- John F. Kennedy TV ad - 1960
[rediger] Kennedy og Monroe
På presidentens 45-årsdag i 1962 sang den legendariske skuespillerinnen og sex-symbolet Marilyn Monroe for ham og et betatt publikum. Mens hun festet blikket på presidenten, sang hun «Happy birthday, Mr. President». Men ryktene gikk om et forhold, og Kennedy brøt kontakten med henne. Marilyn skulle vært knust og truet med å avsløre alt til pressen. Noen måneder senere ble hun funnet død, tilsynelatende av en overdose sovepiller. Men det spekuleres fremdeles på om det var selvmord, en ulykke eller mord.
I ettertid er det blitt hevdet at Kennedy hadde seksuelle forhold til mange forskjellige kvinner, fra sekretærer i Det hvite hus til filmdivaer som Marilyn Monroe. Men dette er aldri blitt bekreftet, og det ville vært vanskelig å kombinere disse aktivitetene med hans sterke ryggsmerter som førte til at han ble tvunget til å tilbringe lange arbeidsdager i en spesialbygget gyngestol.
[rediger] Drapet på Kennedy
Kennedy ble myrdet i Dallas i Texas, hvorpå hans visepresident Lyndon B. Johnson overtok som president. Warren-kommisjonen ble opprettet for å etterforske drapet og kom frem til at Lee Harvey Oswald stod alene for planlegning og gjennomføring av attentatet. Andre undersøkelser viser at mafia-bossen Santo Trafficante jr. kan ha vært involvert.
Den 25. november 1963 ble det holdt tre begravelser knyttet til hendelsen i Dallas. I Washington var hele verden tilskuere da John F. Kennedy ble gravlagt med militære æresbevisninger. I Dallas var 700 politimenn til stede da politimannen J.D. Tippit ble begravd. Tippit ble også skutt av Lee Harvey Oswald. Oswald ble begravd på samme dag som Tippit og presidenten ble begravd. Bare hans mor, bror, hans kone og deres barn var til stede under seremonien.
[rediger] Utenrikspolitikk
Kennedy var strålende fornøyd med hvordan regjeringen hans fungerte. Han skrøt ofte av hvor effektivt arbeidet i Det hvite hus var, at han kunne komme i kontakt med hele verden ved hjelp av noen få beskjeder til staben. Dette var viktig, for utenrikspolitiske kriser skulle komme til å prege hans tid som president.
De fleste utenrikspolitiske krisene Kennedy opplevde, skyldtes det stadig dårligere forholdet mellom USA og Sovjetunionen. Konflikten mellom de to supermaktene er blitt kalt den kalde krigen. I USA var «kommunisme» et banneord, fordi svært mange amerikanere fryktet at den skulle spre seg til deres nabolag.
Mange hadde stemt på Kennedy fordi de trodde at han var mannen som kunne stå i mot kommunismen. Presidenten svarte på truslene fra kommunismen gjennom å bygge flere atomvåpen og bygge opp landets militære styrke.
Kennedy er kjent for utsagnet «Ich bin ein Berliner» i en tale han holdt i Vest-Berlin i 1963.
[rediger] Konspirasjonsteorier
Attentatet mot president Kennedy 22. november 1963 er påstått å være resultatet av en konspirasjon i mange forskjellige teorier. Disse teoriene avviser Warren-kommisjonens konklusjon om én morder og hevder det var umulig at én mann kunne ha skutt tre skudd på 4,5–7 sekunder med en rifle fra 2.verdenskrig, hvor 1 kule bommet og 2 kuler traff president Kennedy og Texas' guvernør John Connally. Forskjellige teorier involverer blant annet at CIA og FBI, mafiaen, frimurere, kommunister og amerikanske ledere planla og utførte attentatet på presidenten. Enkelte av teoriene hevder at flere enn tre skudd ble fyrt av, og at det var flere enn én skytter. Det hevdes at én kule umulig kan ha klart å gjøre den skaden offisielle rapporter stadfester. Mest kjente er teoriene presentert i filmen JFK av Oliver Stone fra 1991. Filmen handler om Jim Garrison som var den første som tok saken til retten og beskyldte forretningsmannen Clay Shaw for å være involvert og at amerikanske myndigheter sto bak attentatet. Som følge av filmen ble hundrevis av dokumenter offentliggjort, og attentatet kom igjen i et skarpt søkelys.
Det er viktig å vite at konspirasjonsteorier ofte bygger på antagelser og folks ønske om en større forklaring enn den de blir servert. Konspirasjonen bak attentatet på president Kennedy ble tatt opp i den kjente serien Penn and Teller: Bullshit! i sesong 3, episode 3. Der vises det at det er mulig å skyte tre skudd på den gitte tiden, og de forklarer også bakgrunnen for den antatte "magic bullet-teorien". De viser at grunnen er folks mangel på fysikkunnskaper, ikke at det var flere enn én skytter. All forskningen gjort om Kennedydrapet som er vist i programmet, peker i retning av at den opprinnelige offisielle rapporten om drapet stemte.
[rediger] Se også
- Attentatet mot John F. Kennedy
- Den amerikanske Kennedy-slekten
- John F. Kennedy International Airport
- Liste over amerikanske presidenter
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Kategori:John F. Kennedy – bilder, video eller lyd |
| Forgjenger: Dwight D. Eisenhower |
Amerikas forente staters president (1961–1963)
|
Etterfølger: Lyndon B. Johnson |
Washington | J. Adams | Jefferson | Madison | Monroe | J.Q. Adams | Jackson | Van Buren | W. Harrison | Tyler | Polk | Taylor | Fillmore | Pierce | Buchanan | Lincoln | A. Johnson | Grant | Hayes | Garfield | Arthur | Cleveland | B. Harrison | Cleveland | McKinley | T. Roosevelt | Taft | Wilson | Harding | Coolidge | Hoover | F. Roosevelt | Truman | Eisenhower | Kennedy | L. Johnson | Nixon | Ford | Carter | Reagan | G.H.W. Bush | Clinton | G.W. Bush | Obama
| Visepresident | Lyndon B. Johnson (1961–1963) |  |
|---|---|---|
| Utenriksminister | Dean Rusk (1961–1963) | |
| Finansminister | C. Douglas Dillon (1961–1963) | |
| Forsvarsminister | Robert McNamara (1961–1963) | |
| Justisminister | Robert F. Kennedy (1961–1963) | |
| Postminister | J. Edward Day (1961–1963) • John A. Gronouski (1963) | |
| Indreminister | Stewart Udall (1961–1963) | |
| Jordbruksminister | Orville Freeman (1961–1963) | |
| Handelsminister | Luther H. Hodges (1961–1963) | |
| Arbeidsminister | Arthur Goldberg (1961–1962) • W. Willard Wirtz (1962–1963) | |
| Helse-, utdannings- og velferdsminister | Abraham A. Ribicoff (1961–1962) • Anthony J. Celebrezze (1962–1963) |
