Kongeriket Nederlandene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
Koninkrijk der Nederlanden
Kongeriket Nederlandene

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Je maintiendrai (fransk: Jeg vil fastholde)

Kart over Koninkrijk der Nederlanden

Hovedstad Ingen i tradisjonell forstand, regjeringen huses i Den Haag
Tidssone UTC-4 og +1
Areal 42 679[a] km²
Befolkning 17 116 374[b]
Bef.tetthet 401,05 innb./km²
Styreform Monarki
Konge Willem-Alexander
Statsminister Mark Rutte
Offisielle språk Nederlandsk språk[1]
Valuta Euro (Nederland) Antilliansk gylden (Nederlandske Antiller) Arubansk florin (Aruba)
Nasjonaldag 15. desember (Kongerikets dag)
Nasjonalsang Wilhelmus
Toppnivådomene .nl, .an og .aw

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Kongeriket Nederlandene er et kongerike som fra 2010 består av fire land: Nederland, Aruba, Curaçao og Sint Maarten. Frem til 1975 var også Surinam en del av kongeriket og fra 1954 til 2010 De nederlandske Antillene. Kongeriket Nederlandene er et monarki sui generis med føderale trekk og Koning der Nederlanden (kongen/dronningen av Nederlandene) som statsoverhode. Forholdene mellom de ulike landene i kongeriket er fastlagt i Statutter for Kongeriket Nederlandene av 28. oktober 1954.

Noe som ofte er uklart er forskjellen mellom Kongeriket Nederlandene (de fire landene sammen) som et føderalt monarki og det europeiske landet Nederland som en desentral enhetsstat.[2] Såvel i Nederland som i Kongeriket Nederlandene er styreformen konstitusjonelt monarki.

Del av føderasjonen Befolkning Areal Befolkningstetthet
Nederland Nederland 16 783 092 (2010) 41 526 km² 404,16 innb./km²
Aruba Aruba 104 589 (2010) 193 km² 541,91 innb./km²
Curaçao Curaçao 141 766 (2009) 444 km² 319,29 innb./km²
Sint Maarten Sint Maarten 40 917 (2009) 34 km² 1 203,44 innb./km²

Historie[rediger | rediger kilde]

Før Statuttene for Kongeriket Nederlandene var et faktum i 1954, var Surinam sammen med Kolonien Curaçao og tilhørende områder kun Nederlandske kolonier.[3] Kongeriket var den gang ikke definert som en enhetsstat.

I 1954 ble forholdet mellom Nederland, Surinam og «kolonien Curaçao og tilhørende områder» forandret, det gikk over fra å være et forhold mellom kolonier og koloniherre til å være et mer likeverdig forhold, som fastlagt i Statuttene for Kongeriket Nederlandene. «Kolonie Curaçao en Onderhorigheden» skiftet da også navn til De nederlandske Antillene. Surinam og De nederlandske Antiller fikk status som land, og dermed rett til å ha et eget nasjonalt styre. Nederland overførte på sin side en del av sin makt til Kongeriket Nederlandene på områder som for eksempel utenriksdepartementet (ministerie van buitenlandse zaken eller bu-za) og tilkjenning av statsborgerskap. Statuttene lå til grunn for et nytt, føderalt rike: Kongeriket Nederlandene.

Surinam forlot kongeriket i 1975 og ble en uavhengig republikk, og i 1986 ble Aruba gitt status aparte i forhold til De nederlandske Antillene. Aruba ble da et selvstendig land innen kongeriket. Fra 1986 består Kongeriket Nederlandene av tre land: Nederland, De nederlandske Antillene og Aruba.

Lovgivning[rediger | rediger kilde]

Lover for kongeriket Nederland.svg

Lovgivningen i Kongeriket Nederlandene har fire nivåer. Det høyeste er folkeretten, herunder EU-retten, under disse faller Statuttene for Kongeriket Nederlandene som er kongerikets grunnlov. I denne konstitueres Kongeriket Nederlandene. Nederlandsk Høyesterett (Hoge Raad der Nederlanden) fastla 14. april 1989 i loven Harmonisatiewet-arrest HR 14 april 1989, NJ 1989, 459 at kongerikets statutter står over den nederlandske grunnloven.

Neste lag er de individuelle delstatenes egne grunnlover, som fastlagt i artikkel 42 av statuttene. For hver enkelt delstat er i denne angitt hvordan makten er fordelt mellom befolkningen og styret, om det lokale statsoverhodet er president eller dronning, regler i forbindelse med valg til folkeforsamlinger og så videre. For De nederlandske Antillene er dette fastlagt i Staatsregeling van de Nederlandse Antillen, for Nederland i landets grunnlov og for Aruba i Staatsregeling van Aruba. Disse tre lovsamlingene er hierarkisk sett likestilt, og gjelder bare i det enkelte land. Dette vises blant annet ved at det i den nederlandske grunnloven ikke er noen artikler som gjelder Antillene og Aruba.

Føderalt monarki[rediger | rediger kilde]

Kongeriket Nederlandene er et føderalt monarki. I et føderalt monarki er landet inndelt i områder, i dette tilfellet De nederlandske Antillene, Aruba og Nederland. Hvert av disse har en egen regjering og et eget parlament. Sammen danner de en føderasjon. Landets overhode er en konge eller en annen monark.

På kongerikets øverste nivå ble det ikke satt opp nye ministerier og organer etter at statuttene var underskrevet; man brukte de eksisterende nederlandske – eventuelt opprettet man en egen stilling eller avdeling innen disse for å ivareta de oversjøiske områdenes interesser. Dette forårsaket at det i den nederlandske grunnloven avgjøres hvordan disse instansene er sammensatt, selv om den juridisk sett kun dekker nederlandske forhold.

At denne føderasjonsmodellen ble valgt, der et av landene har en mer dominant posisjon innen de statlige instanser, er ikke vanlig. Men det er ikke ulogisk om man tar hensyn til de store forskjellene mellom Nederland og de andre landene. Nederlands sterke posisjon kan blant annet forsvares ut fra et høyere befolkningsantall og en bedre økonomi enn de øvrige. Statuttene tar da også utgangspunkt i landenes likeverd og ikke likhet.

Et område der dette er spesielt godt synlig er Nederlands medlemskap i Den europeiske union, mens de karibiske delene av kongedømmet kun er assosiert med EU. Dette betyr at De nederlandske Antillene og Aruba ikke er EU-område mens innbyggerne er borgere av EU.

Landene[rediger | rediger kilde]

Kart over Kongeriket Nederlandene. Nederland og de karibiske øyene er i samme målestokk.
  • Nederland er en desentralisert enhetsstat som styres av kongen (dronningen) og den nederlandske regjeringen. Folket representeres av De Staten-Generaal (parlamentet), som består av Eerste Kamer og Tweede Kamer. Landet er delt i tolv provinser: Drenthe, Flevoland, Friesland, Gelderland, Groningen, Limburg, Noord-Brabant, Noord-Holland, Overijssel, Utrecht, Zeeland og Zuid-Holland. Hver provins ledes av en representant for dronningen[4], kommissæren er formann for styret (College van Gedeputeerde Staten) i en provins, og dermed provinsens og styrets ansikt utad. Ved siden av dette er han ordfører under de (månedlige) møtene i det folkevalgte provinsrådet (Provinciale Staten). Provinsene er videre fordelt i kommuner som ledes av en ordfører, et råd som består av ordfører og rådmenn (college van Burgemeester en Wethouders) og et kommunestyre. Et separat, mye eldre styrenivå er waterschap (også kalt hoogheemraadschap) som har ansvaret for saker angående vannkvalitet, vannivå, diker osv. Øverste leder av dette organet kalles dijkgraaf eller watergraaf.
  • Aruba er en desentralisert enhetsstat som styres av Arubas guvernør og ministerråd i kongens (dronningens) sted. Befolkningen representeres av øyens parlament som består av et kammer, Staten van Aruba. Innen den europeiske unionen har Aruba status som et av de «oversjøiske land og områder».

Øvrighet[rediger | rediger kilde]

I Statuttene for Kongeriket Nederlandene er fastlagt hvordan kongerikets anliggender skal ordnes, og hvilke organer som ansees som nødvendige for å ivareta kongerikets interesser innen disse.

Anliggender[rediger | rediger kilde]

Bortsett fra andre aktiviteter som er fastlagt i Statuttene ellers, faller de følgende sakene under kongerikets anliggender:

  • håndhevelse av kongerikets uavhengighet og forsvar
  • utenrikspolitikk
  • nederlandsk statsborgerskap
  • håndhevingen av ridderordenen, kongerikets flagg og våpen
  • håndheving av regler med hensyn til det nasjonale skipsregisteret, skips nasjonalitet og kontroll av krav i forhold til havgående skips navigasjon, der skipene fører kongerikets flagg – seilskip/-båter unntatt
  • føre tilsyn med det generelle regelverket som omhandler utvisning og toelating av mennesker med nederlandsk statsborgerskap
  • allmenn lov- og regelgiving i forbindelse med ikke-nederlenderes tilgang til og utvisning fra kongeriket

Ved siden av ovennevnte punkter kan også andre saker bli tillagt kongerikets anliggender etter at enighet om dette er nådd mellom de tre delstatene.

Statuttenes artikkel 43 slår videre fast at håndheving av de fundamentelle menneskerettighetene og -frihetene, rettssikkerheten og kongerikets styres kompetanse faller under kongerikets anliggender.

Rikets regjering[rediger | rediger kilde]

Rikets regjering er sammensatt av kongen (dronningen) og kongerikets ministerråd.

Nederlands konge er også konge over hele kongeriket, det vil si at også De nederlandske Antillene og Aruba er en del kongedømmet. På Antillene og Aruba representeres kongen av en guvernør og et ministerråd. Kongen leder kongerikets regjering, og er kongerikets eneste statsoverhode.

Kongerikets ministerråd er bygget opp av det nederlandske ministerrådet og ministre med fullmakt fra de andre to ministerrådene. En lov vedtatt av dette riksministerrådet kalles en rikslov, et eksempel er Riksloven om nederlandsk statsborgerskap. Ministerne med fullmakt fra De nederlandske Antillene eller Aruba har rett til å forelegge et forslag for en rikslov for det Tweede Kamer.

Rikets lovgivende instans[rediger | rediger kilde]

Kongerikets lovgivende instans består av det (nederlandske) parlamentet (Staten-Generaal) og kongerikets regjering som beskrevet ovenfor. Art. 15, 16 og 17 fra Statutter for Kongeriket Nederlandene angir at også den lokale regjeringen for de nederlandske Antiller og Aruba skal delta i dette.

Høyesterett i Nederland befinner seg i Huis Huguetan i Lange Voorhout, Den Haag

Jurisdiksjon[rediger | rediger kilde]

I Nederland behandles rettssaker først av en av de nitten domstolene. Dom avsagt av en domstol kan enten ankes inn for en av de fem regionale domstolene (ned.: gerechtshoven) som befinner seg i Amsterdam, Arnhem, 's-Gravenhage, 's-Hertogenbosch og Leeuwarden, eller en av de andre ankeinstansene. På De nederlandske Antillene og Aruba vil dette være Gerecht van Eerste Aanleg og Gemeenschappelijk Hof van Justitie van de Nederlandse Antillen en Aruba. Generelt sett kan dommer avsagt ved de nederlandske domstolene og den felles domstolen for Antillene og Aruba kan ankes inn for nederlandenes høyesterett (Hoge Raad der Nederlanden).

Basert på det såkalte concordantieprinsippet som er fastlagt i statuttenes artikkel 39, samordnes for såvidt mulig blant annet landenes sivil- og kriminalrett. Slik kan høyesterettens jurisprudentie i forhold til en sak i et av landene ofte være gyldig for overenskomstige saker i kongerikets to andre land.

Statsråd (Raad van State)[rediger | rediger kilde]

Kongerikets (regjeringens) viktigste rådgivende organ er Raad van State van het Koninkrijk med 27 medlemmer. Dette er satt sammen av det nederlandske statsrådet (25 medlemmer (2003)) samt et medlem fra De nederlandske Antillene og et fra Aruba. De siste to blir oppnevnt av kongen i samråd med regjeringen i landets regjering.

Samarbeide mellom de nederlandske Antillene og Aruba[rediger | rediger kilde]

På bakgrunn av statuttenes artikkel 38, som trådte i kraft 1. januar 1986, er det med hensyn til lovgivning og styre satt opp et formelt samarbeide mellom De nederlandske Antillene og Aruba. Et av punktene i dette samarbeidet er at det ble opprettet et 'ministerielt samarbeidsråd' med representanter fra begge landene. Videre har landene en felles domstol og kystvakt.

Relaterte tema[rediger | rediger kilde]

Bosettingskrav[rediger | rediger kilde]

Både De nederlandske Antillene og Aruba setter krav til europeiske nederlendere som vil slå seg ned i de oversjøiske delene av kongeriket. I motsetning til dette setter Nederland ingen krav til innbyggere fra De nederlandske Antiller og Aruba som vil slå seg ned der, juridisk sett er dette heller ikke mulig. Antillianere og arubanere er borgere av EU med fri adgang til alle dens medlemsland. Derimot er De nederlandske Antillene og Aruba ikke medlemmer av EU og dermed ikke forpliktet til å la EU-borgere komme inn i landene. Siden begynnelsen av 2005 har minister Rita Verdonk arbeidet på en avtale som vil gjøre det mulig å sende tenåringer og andre yngre som forårsaker problemer tilbake til de oversjøiske landene.

Status aparte[rediger | rediger kilde]

Uttrykket status aparte, slik som det brukes innen kongeriket, kommer overens med at et område har status som eget land. Dette betyr at både Aruba, Nederland og De nederlandske Antillene innehar denne status. Forskjellen er at Nederland og De nederlandske Antillene har hatt denne fra kongerikets begynnelse, takket være Statutter for Kongeriket Nederlandene, mens Aruba ikke fikk den før i 1986. Dette takket være politikeren Betico Croes.

Revisjon av statuttene[rediger | rediger kilde]

I løpet av de siste årene har det blitt tydelig at statuttene ikke lengre er dekkende nok, og en revisjon av disse er på trappene. På alle øyene i De nederlandske Antillene har avstemninger blitt foretatt, og blant resultatene var at øyområdet Sint Maarten ville ha status aparte slik som Aruba, mens Bonaires innbyggere stemte for å oppheve De nederlandske Antiller som enhet og heller styrke de direkte båndene med Nederland. Saba stemte også for sterkere bånd med Nederland. Curaçao ville ha en status aparte, mens Sint Eustatius var for et 'Antillene ny stil'.

Likekjønnede ekteskap[rediger | rediger kilde]

Verken på De nederlandske Antiller eller Aruba anerkjennes likekjønnet ekteskap i privatretten (burgerlijk wetboek). Da Charlene Obuder og Ester Lamers ville registreres som ektepar på Aruba, ble de av en dommer fortalt at det var umulig ifølge loven på øya. I sin beslutning refererte dommeren til Statuttene, og da spesielt art. 40 som sier at alle «autentiske akter» er gyldige i hele kongeriket. Ekteskapet defineres også som en «akt» av høyesterådet. Dette leder til at man kan anta at likekjønnede ekteskap i fremtiden vil bli akseptert også på De nederlandske Antillene og Aruba, men inngåelse av slike ekteskap vil ikke være mulig.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ På dette nivået er ikke bruk av ulike språk uttrykkelig fastlagt i en lov, men det nederlandske språket er det eneste språket som benyttes av offisielle instanser. Alle lover, vedtekter og andre bestemmelser for kongeriket er skrevet på nederlandsk. På nasjonalt nivå er nederlandsk fastlagt ved lov som offisielt språk. I Nederland er ved siden av nederlandsk også Frisisk språk fastlagt som offisielt språk for provinsen Friesland, mens papiamento er et offisielt anerkjent språk på Aruba.
  2. ^ Se Grunnlov for Kongeriket Nederlandene (nederlandsk).
  3. ^ Kongeriket Nederlandene hadde andre kolonier, men disse er ikke relevante i denne sammenhengen.
  4. ^ I Limburg kalles Dronningens kommissær også «guvernør» av folket, selv om dette navnet ikke er fastlagt i den nederlandske konstitusjonen. Ifølge loven om provinsene er dronningens kommissær hennes offisielle representant i Limburg.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]