Curaçao
| Curaçao | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
|||||||
| Hovedstad | Willemstad | ||||||
| Tidssone | UTC-4 | ||||||
| Areal | 444 km² | ||||||
| Befolkning | 142 180 (2010) | ||||||
| Bef.tetthet | 320,23 innb./km² | ||||||
| Styreform | Konstitusjonelt monarki: Del av Kongeriket Nederlandene | ||||||
| Konge | Willem-Alexander | ||||||
| Guvernør Statsminister |
Frits Goedgedrag Stanley Betrian |
||||||
| Offisielt språk | Papiamento, nederlandsk og engelsk | ||||||
| Uavhengighet fra | De nederlandske Antillene 10. oktober 2010 |
||||||
| Valuta | Antilliansk gylden (ANG) | ||||||
| Nasjonalsang | Himno di Kòrsou | ||||||
| ISO 3166-kode | CW | ||||||
| Toppnivådomene | .cw, .an | ||||||
Kart over Curaçao
|
|||||||
|
|
|||||||
Curaçao (uttales [kura'são]) er et land i Karibia utenfor kysten av Venezuela. Øya Curaçao er den største og mest folkerike av de såkalte ABC-øyene (for Aruba, Bonaire og Curaçao). Curaçao er en del av det føderale monarkiet Kongeriket Nederlandene. Fra 1954 til 2010 tilhørte Curaçao De nederlandske Antillene som da ble oppløst. Curaçao har et areal på 444 kvadratkilometer. Innbyggertallet i 2008 var 140 796. Willemstad er hovedstad i Curaçao.
Historisk har Curaçao siden 1634 vært et betydningsfullt sted for utviklingen av den nederlandske kolonimakten, og den var sentral i slavehandelen. Etter opphevelsen av slaveriet i 1864, gikk øya inn i økonomiske nedgangstider. I det 20. århundre utviklet øya også en betydelig petroleumsindustri, hvor olje ble brakt inn fra Venezuela og raffinert der av Royal Dutch Shell. Dette førte til industrialsiering, immigrasjon fra andre deler av Karibien og generelle samfunnsendringer. Rafineriet ble solgt til Petróleos de Venezuela i 1985 som driver det fortsatt. I dag er turisme og offshore-virksomheten øyas viktigste næringskilder.
Arkitekturen er meget interessant, og Willemstad er på UNESCOs verdensarvliste.
Curaçao er et flerspråklig samfunn, hvor det tales papiamento, nederlandsk, spansk og engelsk. Papiamento er førstespråk for et flertall av befolkningen, mens både engelsk og nederlandsk også har offisiell status som statens språk. Det foregår en språkstrid på øya om hva som bør være førstespråk.
Like før krigen, i 1939, etablerte Sjømannsmisjonen en kirke i Willemstad på Curacao. Bortsett fra et kort opphold 1944-46 på grunn av manglende lokaler, holdt denne for mange så kjente og kjære stasjonen stand like fram til 1983.[1]
Litteratur [rediger]
- "Social movements, violence, and change: the May Movement in Curacao." WA Anderson, RR Dynes – 1975 – Columbus: Ohio State University Press.
- "Contested identities: a study of ethnicity in Curaçao, the Netherlands antilles." Øyvind Eikrem. (1999, Trondheim). 120 s. Hovedoppgave i sosialantropologi. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 1999.
- "Curaçao. Van Kolonie tot Autonomie." Johannes Hartog. I to deler. Del 1 (til 1816). Del 2: (fra 1816). Geschiedenis van de Nederlandse Antillen. III. Aruba, Nederlandse Antillen. D.J.De Wit. 1961.
Eksterne lenker [rediger]
- http://www.gov.an/ (De Nederlandske Antillers offisielle hjemmeside)
- http://www.curacao-gov.an/ (Curaçaos offisielle hjemmeside)
Referanser [rediger]
- ^ http://www.sjomannskirken.no/aktuelt/om-sjomannskirken/karusell/sjomannskirkens-historie/karusell/kirkenes-historie/karusell/amerika/curacao-%281939-1983%29
|
|||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||

