Curaçao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Curaçao

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over Curaçao

Hovedstad Willemstad
Tidssone UTC-4
Areal 444 km²
Befolkning 142 180 (2010)
Bef.tetthet 320,23 innb./km²
Styreform Konstitusjonelt monarki: Del av Kongeriket Nederlandene
Konge Willem-Alexander
Guvernør
Statsminister
Frits Goedgedrag
Ivar Asjes
Offisielt språk Papiamento, nederlandsk og engelsk
Uavhengighet fra De nederlandske Antillene
10. oktober 2010
Valuta Antilliansk gylden (ANG)
Nasjonalsang Himno di Kòrsou
ISO 3166-kode CW
Toppnivådomene .cw, .an
Kart over Curaçao
Kart over Curaçao

Curaçao (uttales [kura'são]) er et land i Karibia utenfor kysten av Venezuela. Øya Curaçao er den største og mest folkerike av de såkalte ABC-øyene (for Aruba, Bonaire og Curaçao). Curaçao er en del av det føderale monarkiet Kongeriket Nederlandene. Fra 1954 til 2010 tilhørte Curaçao De nederlandske Antillene, som da ble oppløst. Curaçao har et areal på 444 kvadratkilometer. Innbyggertallet i 2008 var 140 796. Willemstad er hovedstad i Curaçao.

Historisk har Curaçao siden 1634 vært et betydningsfullt sted for utviklingen av den nederlandske kolonimakten, og øya var sentral i slavehandelen. Etter opphevelsen av slaveriet i 1864, gikk Curaçao inn i økonomiske nedgangstider. I det 20. århundre utviklet øya også en betydelig petroleumsindustri, hvor olje ble brakt inn fra Venezuela og raffinert der av Royal Dutch Shell. Dette førte til industrialisering, immigrasjon fra andre deler av Karibien, og generelle samfunnsendringer. Raffineriet ble solgt til Petróleos de Venezuela i 1985 som driver det fortsatt. I dag er turisme og offshore-virksomheten øyas viktigste næringskilder.

Arkitekturen er meget interessant, og Willemstad er på UNESCOs verdensarvliste.

Curaçao er et flerspråklig samfunn, hvor det tales papiamento, nederlandsk, spansk og engelsk. Papiamento er førstespråk for et flertall av befolkningen, mens både engelsk og nederlandsk også har offisiell status som statens språk. Det foregår en språkstrid på øya om hva som bør være førstespråk.

Like før krigen, i 1939, etablerte Sjømannsmisjonen en kirke i Willemstad på Curacao. Bortsett fra et kort opphold 1944-46 på grunn av manglende lokaler, holdt denne for mange så kjente og kjære stasjonen stand like fram til 1983.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • "Social movements, violence, and change: the May Movement in Curacao." W. A. Anderson, R. R. Dynes – 1975 – Columbus: Ohio State University Press.
  • "Contested identities: a study of ethnicity in Curaçao, the Netherlands antilles." Øyvind Eikrem. (1999, Trondheim). 120 s. Hovedoppgave i sosialantropologi. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 1999.
  • "Curaçao. Van Kolonie tot Autonomie." Johannes Hartog. I to deler. Del 1 (til 1816). Del 2: (fra 1816). Geschiedenis van de Nederlandse Antillen. III. Aruba, Nederlandse Antillen. D.J.De Wit. 1961.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.sjomannskirken.no/aktuelt/om-sjomannskirken/karusell/sjomannskirkens-historie/karusell/kirkenes-historie/karusell/amerika/curacao-%281939-1983%29