Tobakk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tobakk.

Tobakk (fra indiansk tabago) er et landbruksprodukt framstilt av tørkede, skårne blader fra tobakksplanten. Tobakk brukes ofte til røyking i form av sigarer, sigaretter, eller i en tobakkspipe. Tobakk brukes også i skråtobakk og snus. I tillegg kan det brukes som et organisk middel mot skadedyr, og noen stoffer benyttes også i medisiner. Tobakk har lenge vært i bruk som et enteogen i Amerika. Men ved ankomsten av europeerne i Nord-Amerika ble det raskt populært som en handelsvare, og som et rekreasjonsstoff. Tobakkens popularitet førte til utviklingen av den sørlige økonomien i USA før bomull ble enda viktigere. Etter den amerikanske borgerkrigen førte en endring i etterspørsel og tilgjengelig arbeidskraft til utviklingen av sigaretten. Dette nye produktet førte til en rask vekst for tobakkselskapene fram til den vitenskapelige kontroversen på midten av 1900-tallet.

Det er mange arter av tobakk, som alle tilhører av planteslekten Nicotiana. Effekten av tobakk på menneskers helse er betydelig, og varierer avhengig av hvordan den brukes og hvor mye som forbrukes. Av de ulike metodene for forbruk er den største helserisikoen relatert til hjerte- og karsykdommer grunnet inhalering av tobakksrøyk, noe som over tid også gir høy risiko for kreft.

Tobakkplanten og dens historie[rediger | rediger kilde]

Tobakksplanten er en staude i søtvierfamilien hvis tørkede, skårne blader ofte brukes til røyking i form av sigarer, sigaretter, eller i en tobakkspipe. Tobakk brukes også i skråtobakk og snus.

Det er en et- til flerårig, urteplante som kan bli fra 80 til 200 cm høy. Tobakksplanten blomstrer fra juli til oktober med hvite til blekrosa 35 til 60 mm lange traktlignende blomster.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bilde fra 1670 viser afrikanske slaver som arbeider i tobakksskurene i kolonitidens tobakksplantasjer.

Det er ikke helt sikkert når tobakken ble oppdaget av europeerne, men den ble opprinnelig innført fra Sentral-Amerika, og kom til Europa1500-tallet. Selv om det er tolv planter i slekten Solanales, er dyrkingen til røketobakk konsentrert om Nicotiana rustica og Nicotiana tabacum. Navnet Nicotiana har plantene fått etter en fransk ambassadør i Portugal på midten av 1500-tallet: Jean Nicot. Han sendte frø til det franske hoff, som dyrket den for de medisinske egenskapene. planten ble brukt i pilleform, som pulver og i blanding med andre remedier, også som snus, som ble pustet inn gjennom nesen (snust) og nyst ut igjen. Mange av datidens vitenskapsmenn var skeptiske: De mente at tobakken sotet til hjernen, og det kunne umulig være sunt.

Røking av tobakk ble innført i Europa, først og fremst ved engelsk medvirkning. Mest nevnes Sir Walter Raleigh i historiske nedtegnelser, men også to andre korsarer fra den tid (1500-tallet) innførte tobakk fra Virginia. Sir Walter brukte alltid å tenne sin pipe når han var ved hoffet, og gjorde piperøyking til en alminnelig vane som spredde seg fra hoffet og nedover i samfunnslagene.

I Norden ble tobakken utbredt fra ca. 1600- tallet. I 1612 har man fra Bergen en politirapport om et «parlement» (munnhoggeri) med en mann kalt «Anthonius Tobakspiben» som tydeligvis vakte oppsikt. Allerede i 1619 forbød Christian IV «Tobaksdrikken og Brendeviinsdrikken» på norske skip. Overtredelser ble straffet med kjølhaling. Han fulgte opp med å forby tobakkimport til Norge, fra 1632, men han ga opp forbudet for skip i 1630. Han var dog storsinnet nok til å la importen bli lovlig igjen fra 1643 av, men la på en klekkelig toll. Avgifter av denne art har til dags dato vært en god og sikker inntektskilde for staten.

Tobakksdyrkingen spredte seg slik at vi i dag finner den i land og stater som:

Behandling[rediger | rediger kilde]

Se også: Pipetobakk
Laftet tørkehus i Australia for tobakk(fra 1957).

Plantene blir høstet og kvalitetssortert. Vanligvis blir bladene plukket av og buntet slik at blader av samme størrelsen havner sammen. Noen blader blir dyppet i forskjellige væsker og lagt til gjæring, mens andre blir tørket i tørkehus. Noen blir til og med røkt.

Etter dette skjæres bladene i strimler eller rulles til sigarer eller skråtobakk. Noen tobakker blir granulert, det vil si at de blir skåret i små biter, alternativt laget til pulver(snus).

Under den andre verdenskrigen, da tobakk var lite tilgjengelig, ble det også dyrket tobakk i stor stil i Norge. På grunn av temperaturen var det først og fremst i de sydlige deler av landet at dette lot seg gjøre. Jordsmonnet for dyrkingen måtte også være særdeles næringsrikt, og tobakksplantene ble gjerne satt i nærheten av gjødselkjellere på gårdene på landet. I september og oktober ble bladene høstet, og hengt til tørk. Deretter ble stilker og trevler fjernet, og bladene knust. For at tobakken ikke skulle bli for tørr, ble gjerne også planteoljer tilsatt, for eksempel fra raps eller rybs. Den beste tobakken regnes av kjennere for å bli dyrket på Cuba.

Medisin og medisinske virkninger[rediger | rediger kilde]

Tobakk inneholder det svært giftige alkaloidet nikotin, som hos mennesker påvirker både det sentrale og det perifere nervesystemet. All inntak av tobakk medfører at nikotin blir absorbert i brukerens blodomløp, og man vil over tid utvikle toleranse for og avhengighet til nikotin. Nikotininnholdet i bare tre sigaretter kan for mennesker være en dødelig dose, imidlertid inneholder røyken kun en brøkdel av dette nikotininnholdet, og røyking av tobakksprodukter vil derfor ikke være akutt dødelig.

Tobakkrøyking regnes for over tid å være svært helseskadelig, og i stadig flere land blir offentlig tobakkrøyking i større eller mindre grad forbudt ved lov. Den mest kjente kampen mot tobakk, er kanskje Antirøkebevegelsen i det nasjonalsosialistiske Tyskland, hvor Adolf Hitler la begrensninger på tobakksbruk i det offentlige rom.[1]

Over én million nordmenn røyker hver dag. 6700 dør hvert år i Norge av tobakksrelatert sykdomer,hvorav flere hundre ved passiv røyking, med et tosifret gjennomsnittlig tap av leveår. Mens man tidligere fokuserte på risikoen for lungekreft, dominerer imidlertid hjerte/karlidelser som dødsårsak. Over halvparten av dødsfallene skyldes hjerte- og karlidelser. Røyking er den viktigste årsaksfaktoren for kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Cirka halvparten av de som røyker hver dag i flere år, dør av sykdommer som skyldes tobakken.

Studier forteller at dagligrøykere i snitt avgår ved døden ti år tidligere enn ikke-røykere. 25 % av de som røyker hver dag mister 20–25 år av livet sitt i forhold til gjennomsnittlig levealder for en ikke-røyker.

I Norge er Tobakkleverandørene pålagt å skrive en advarsel på alle pakker de selger.

Røyking kan redusere fruktbarheten hos kvinner og resultere i impotens hos menn.

Røyking under svangerskapet øker risikoen for spontanbort, komplikasjoner i svangerskapet, dødfødsel og for tidlig fødsel. Barn av røykende mødre har gjennomsnittlig lavere fødselsvekt, større risiko for krybbedød og økt risiko for å utvikle astma.[2]

Ifølge WHO dør ca. 5.4 millioner mennesker av røyking per år - eller 570 per time, eller 9 i minuttet.[3] Ifølge en undersøkelse publisert i The Lancet i 2011 dør 608 000 per år av passiv røyking, altså pga. andres røyking.[4]

Et alternativ til røyking tilbyr e-sigaretten. Den kan avgi nikotinfri eller nikotinholdig damp som ligner på røyk i utseende og smak. Legalt kan den i Norge bare kjøpes over Internet, men da uten nikotin. Med legeresept for middel for røykeslutt kan nikotinholdig væske importeres fra EU-land i små kvanta. E-sigaretten er så ny på markedet at hverken tilstrekkelig forskning på mulige skadevirkninger eller et modent lovverk er til stede i Norge per idag 2012.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hitler's Anti-Tobacco campaign, constitutionalistnc.tripod.com
  2. ^ Helsedirektoratet
  3. ^ The global burden of disease: 2004 update. World Health Organization (2008). ISBN 978 92 4 156371 0
  4. ^ Worldwide burden of disease from exposure to second-hand smoke: a retrospective analysis of data from 192 countries. Mattias Öberg, Maritta S Jaakkola, Alistair Woodward, Armando Peruga, Annette Prüss-Ustün. The Lancet 8. januar 2011 (Volume 377 Issue 9760 Pages 139-146 DOI: 10.1016/S0140-6736(10)61388-8)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Tobacco – bilder, video eller lyd