Epidemi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Epidemi er et utbrudd av en smittsom sykdom som sprer seg raskt mellom mennesker (tilsvarende for dyr heter epizooti). En epidemi som sprer seg over store deler av verden blir kalt en pandemi.

I Danmark blir det regnet som en epidemi dersom tallet på nye sykdomstilfeller blir doblet på ei uke. Ved en epidemi er det vanlig at myndighetene setter inn tiltak og i en del tilfeller benytter egne lover og regler for å forebygge og bekjempe sykdommen.

Ved mulighet for å gi vaksiner mot sykdommen kan spredningen av epidemien stoppes dersom en tilstrekkelig stor andel av befolkningen er vaksinert. Dersom en ukjent infeksjon truer, og det er usikkert hvor mange som vil dø av epidemien, er det vanskelig å vite for myndighetene om hvor mye som bør satses på vaksine og andre epidemihemmende tiltak.

Forbud mot reising og spesielt flytrafikk vil være effektivt mot spredning av epidemier, men det kreves stort mot av en helsepolitiker å stoppe flytrafikken.

Sykdommens smittemåte og hvor vanlig denne smittemåten kan være i befolkningen er av stor betydning for hvordan epidemien utvikler seg. AIDS/HIV har smittet endel personer som deler sprøyter eller har sex, men siden tilfeldig sex ikke er mer vanlig og få personer deler sprøyter, har sykdommen foreløpig ikke blitt en stor epidemi i Norge. Flere kjønnssykdommer smitter også ved seksuell kontakt. Par som ikke har seksuell kontakt med andre enn den faste partneren vil være beskyttet mot å få slike sykdommer selvom mange i miljøet rundt dem rammes.

Endel smittsomme sykdommer smitter ved at rester av avføring med bakterier eller virus blir spredd til maten vi spiser. God håndhygiene med håndvask etter toalettbesøk og før måltid og matlaging kan hindre at slike sykdommer utvikler seg til epidemier.

Mange sykdommer smitter ved at bakterier/virus er i slim i luftveiene og spres med dråpesmitte ved hosting. Forkjølelse, influensa og tuberkulose er blant sykdommene med slik smittemåte. Tuberkulose var vanlig da folk bodde trangere og det var vanligere å dele seng. Ved fare for dråpesmitte kan det være beskyttende å bruke munnbind.

Noen virussykdommer som kyssesyke/ mononukleose har mye virus i spyttet, men smitter lite, eller ikke som dråpesmitte. Hvis man kysser, drikker av samme flaske eller bruker samme spisebestikk (uten vasking i mellomtiden) er smittefaren stor.

Sykdommer som kan føre til epidemier[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.