Bonaire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
Bonaire
Bonaire (nederlandsk) og
Boneiru (papiamento)
Satellittbilde av Bonaire
Satellittbilde av Bonaire
Geografi
Plassering Det karibiske hav, 80 km nord for Venezuelas kyst
Øygruppe ABC-øyene (De små Antiller)
Antall øyer 3
Større øyer Aruba, Bonaire, Curaçao
Areal 288 km² km²
Høyeste punkt Brandaris (240 moh)
Administrasjon
Nederland Nederland
Demografi
Befolkning 11 537 (per 1. januar 2007)
Befolkningstetthet 42 per km²
Plassering
Bonaire

Bonaire (papiamento: Boneiru) er en mindre øy sør i Karibia utenfor kysten av Venezuela. Den er den nest største av de såkalte ABC-øyene (for Aruba, Bonaire og Curaçao) og utgjør en kommune med særstatus, tilhørende Nederland. Fra 1954 til 2010 var Bonaire et øyområde innen de De nederlandske Antiller og dermed en del av det føderale monarkiet Kongeriket Nederlandene. Øyens hovedstad er Kralendijk, og det eldste tettstedet er Rincón. Bonaire er 288 km² stor, og 1. januar 2007 hadde den 11 543 innbyggere. De viktigste næringsveiene er turisme og saltutvinning.

Historie[rediger | rediger kilde]

Slavehus ved saltminene
Ruinene etter Gamle Malmok fyrtårn - i Washington Slagbaai Nationaal Park

Øyens første beboere var Caiquetioindianere som kom fra Venezuela rundt år 1000. Spor etter dette folket finnes blant annet i helleristningene ved Onima på Bonaires østkyst.

I 1499 var Alonso de Ojeda og Amerigo Vespucci blant de første europeerne som gikk i land på Bonaire. De la beslag på øyen i Spanias navn, men grunnla ingen koloni der, siden det ikke fantes gull og den ikke egnet seg for landbruk. De lokale indianerne ble bortført for å arbeide som slaverplantasjer i Sør-Amerika. I 1526 brakte spanjolene fe til Bonaire, og fremdeles finnes ville esler (buriku) og geiter (kabritu) som stammer fra disse på øyen.

I mellomtiden hadde et lite samfunn av blant annet spanjoler, straffedømte og krigsfanger blitt til i en dal mellom åsene, på sikker avstand fra sjørøvernes herjinger. Dette var Rincón.

Spania tapte Bonaire til nederlenderne i 1633, og den ble lagt under Wouter van Twillers ledelse. Han var guvernør av de nye Nederlandene, og øyen ble lagt under det West-Indische Compagnie (WIC). WIC importerte et lite antall slaver for å drive landbruk (hovedsakelig skogbruk og maisdyrking) og saltutvinning. De slavene som arbeidet med saltutvinning bodde i slavehus like ved arbeidsstedet. Husene var knapt to meter høye, og det finnes fremdeles slike hus på Bonaire. I 1863 ble slaveriet avskaffet her.

I begynnelsen av det 19. århundre mistet Nederland herredømmet over Antillene til Storbritannia to ganger. Da øyene definitivt ble tildelt Nederlandene i 1816, bygget de Fort Oranje i Kralendijk for å kunne beskytte øyen. Fortets gjenkjennelige fyrtårn ble bygget i 1868. Saltutvinningen var nå øyens viktigste inntektskilde, produksjonen var så stor at fire obelisker hadde blitt bygget for å vise skipene veien til saltminene.

Havnen ble fornyet og en flyplass (Flamingo Airport) ble anlagt på øyen i det 20. århundre. I 1936 fikk menn stemmerett. Under den andre verdenskrig ble Bonaire brukt som konsentrasjonsleir for fangede tyske og nederlandske nazister. Under dronning Julianas besøk i 1954 ble Antillene en autonom del av Kongeriket Nederlandene. De nederlandske Antillene ble oppløst 10. oktober 2010 og Bonaire ble da en nederlandsk kommune med særstatus.

Sosial geografi[rediger | rediger kilde]

Kunuku på Bonaire

Demografi[rediger | rediger kilde]

I 2001 var Bonaires folketall 10 791 og i 2004 var det sunket til 10 185 før det i 2009 igjen økte til 15 414. Ved folketellingen som ble foretatt av Statistisk sentralbyrå for Antillene[1] i 2001 hadde 86% av innbyggerne nederlandsk nasjonalitet, mens kun 52% av befolkningen var født på øyen. Ved siden av den store andelen nederlendere, venezuelanere og colombianere på øyen er det også verd å legge merke til den store andelen arbeidsmigranter fra Den dominikanske republikk.

77% av befolkningen er katolikker, en liten andel er protestanter, mens de evangeliske kirkene viser en sterk vekst (ca. 10% av befolkningen).

Bonaire er et flerspråklig samfunn med nederlandsk som offisielt språk. Hjemme bruker 75% av befolkningen papiamento, 12% spansk, 9% nederlandsk og 3% engelsk. Papiamento er førstespråk for et flertall av befolkningen, men de fleste med papiamento som førstespråk snakker også nederlandsk, engelsk og spansk. På Bonaire brukes den fonetiske måten å skrive papiamento (Curaçaose) og ikke den Arubanske (etymologiske). Noe som er spesielt for dialekten på Bonaire er at endelsen -mentu/-mento, som brukes mye i dette språket, uttales som -men («Papiamen»).

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Bonaires flagg

Stjernen i Bonaires flagg har seks spisser, hver enkelt spiss symboliserer et av de opprinnelige tettstedene. Takket være befolkningsvekst og derav følgende spredning av bebyggelsen har fem av disse vokst sammen. De utgjør nå øyens hovedstad, Kralendijk. Det eneste tettstedet som fremdeles er selvstendig, er Rincón, som befinner seg nord på øyen. Befolkningen var 25. april 2007 som følger, fordelt på de ulike tettstedene:

  • Kralendijk: totalt 12 531 innbyggere (per 25. april 2007)
    • Playa (Kralendijks sentrum): 1 963 innbyggere
    • Tera Korá: 1 610 innbyggere
    • Nikiboko: 2 633 innbyggere
    • Antriol: 3 947 innbyggere
    • Nort Saliña: 2 378 innbyggere
  • Rincón: 1 788 innbyggere

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kralendijk med Klein Bonaire i bakgrunnen
Fra øyens sørvest-side

I Kongeriket Nederlandene var Bonaire forbundet med de nederlandske Antiller. Antillenes styre hadde sitt sete i WillemstadCuraçao. Øyen var en selvstendig enhet, et øyområde, og styrtes fra Kralendijk. I Kralendijk befant øystyret seg, et organ som tok seg av den daglige driften og kontrolleres av det folkevalgte øyrådet.

Øyråd[rediger | rediger kilde]

Dagens konstellasjon av Bonaires øyråd etter valget 20. april 2007
Parti Partileder Stemmer Fordeling(%) Seter
Union Patriotiko Boneriano (UPB) Ramonsito Booi 3.664 51,22 5
Partido Democratico Bonairano (PDB) Jopie Abraham 2.855 39,91 4
Partido Pro Desaroyo (PRO) Benito Dirksz 583 8,15 0
Partido Alerta Boneriano (PABON) Lucky Pop 52 0,73 0
Blanko/ugyldig - 121 1,66 -
Oppmøte - 7.275 83,91 9
Fordelingen av seter i øyrådet fra 1983 til 2007
Parti 2007 2003 1999 1995 1991 1987 1983
Union Patriotiko Boneriano (UPB) 5 6 4 2 6 ? 4
Partido Democratico Bonairano (PDB) 4 3 4 5 1 ? 5
Partido Boneriano Sosial (PABOSO) - 0 1 2 2 ? ?
Totaal 9 9 9 9 9 9 9

Øystyret[rediger | rediger kilde]

  • Ordfører: Herbert Domacassé (UPB)
  • Gedeputeerde[2]: Geraldine Dammers – UPB
  • Gedeputeerde: Reginald Dortalina – UPB
  • Gedeputeerde: Onny Emerenciana – UPB
  • Gedeputeerde: James Kroon – UPB
  • Eilandssecretaris: Nerry Gonzales

Politiske endringer av styreform[rediger | rediger kilde]

10. september 2004 ble et uforpliktende referendum holdt på Bonaire. Av de stemmeberettigede stemte 59% for direkte bånd med Nederland. Bare 16% stemte for at Bonaire skulle fortsette å være en del av de nederlandske Antiller.

Resultat av referendumet 10. september 2004
Valgmulighet Stemmer Prosent
A: forbli en del av de nederlandske Antiller 853 15,94
B: et direkte bånd med Nederland 3.182 59,45
C: en autonom del innenfor kongeriket 1.290 24,10
D: fullstendig uavhengighet fra kongeriket 27 0,50
Blanko og ugyldige stemmer 106 1,94
Oppmøte 5.458 57,24
Saltutvinning fra sjøvann

11. oktober 2006 inngikk Bonaire (sammen med Saba og Sint Eustatius) en avtale med Nederlands regjering om direkte tilknytning med Nederland. Øyen vil da bli en «spesiell kommune», det vil si at den samme kommunelovgivingen som gjelder i Nederland (Gemeentewet) vil danne grunnlag for øyens styre – med noen unntak med hensyn til for eksempel sosiale ytelser. Bonaires innbyggere får også stemmerett ved valgene til det nederlandske Tweede og Eerste Kamer. Datoen som ble avtalt for å iverksette disse endringene var Kongerikets dag, 15. desember 2008.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

De viktigste inntektskildene er turisme og utvinning av salt. På Bonaires sydlige del har man tatt grep slik at saltutvinningen som drives er naturvennlig. Med hensyn til turisme er Bonaire kjent for sine undervanns-naturreservat som trekker mange sportdykkere.

Fra øyens nordøst-side
Veien til dykkerstedet 1000 steps

Natur[rediger | rediger kilde]

Washington Slagbaai Nationaal Park[rediger | rediger kilde]

Bonaires Noordpunt er siden 1969 en nasjonalpark, og dermed de nederlandske Antillenes første. Washington Slagbaai Nationaal Park er 6000 ha stor og har mange ulike habitat, som for eksempel sanddynene ved buktene (boca's) på nordkysten, saliñas (saltsjøer), kilder (pos) og fjellområder. Parken har et rikt fugle- og dyreliv, hovedsakelig øgler og iguaner. Innen parkens grenser finnes to områder som internasjonalt betegnes som viktige vannområder i forbindelse med Ramsar-konvensjonen: saliña Slagbaai og Gotosjøen. Parken har dessuten en viktig rolle kulturhistorisk sett, blant annet på grunn av plantasjene og buktens historie (Slagbaai). Ved inngangen til parken er et museum bygget, og ulike vandreruter markert. Parken er tilgjengelig med bil, og syklister er også velkomne.

Bonaire National Marine Park[rediger | rediger kilde]

Bonaire National Marine Park (BNMP) er verdens eldste marinreservat. Parken ble opprettet i 1979 og omfatter 2600 ha med korallrev, sjøgress- og mangrovevegetasjon. Området strekker seg fra kysten til en dybde på 60 meter rundt øyen. Lagunen Lac er en del av denne parken, som i 1999 ble utnevnt til nasjonalpark. Den ubebodde øyen Klein Bonaire ble i 2001 tilføyd til parken etter at den ble utnevnt til beskyttet naturområde etter loven. På Bonaires vestside finnes mange dykkeområder som kan nås fra stranden, mens man trenger båt for å nå områdene rundt Klein Bonaire. Bortsett fra et lite område, er hele parken fritt tilgjengelig for dykkere.

Noe som er spesielt for denne parken er at den ikke subsidieres, men greier seg med egne inntekter. Disse kommer fra adgangsprisen som dykkere og andre utøvere av vannsport betaler årlig. I denne prisen er adgang til Washington Slagbaai Nationaal Park inkludert. Bortsett fra naturvern er informasjon om dykking og vedlikehold av ankerplasser (bøyer) for båter for dykkere en del av parkens ansvarsområde.

Satellittbilde av Bonaire med Klein Bonaire

Klein Bonaire[rediger | rediger kilde]

Øyen Klein Bonaire (Lille Bonaire) ligger i bukten ved Kralendijk. Den er helt flat, 700 ha stor, og det eneste som vokser på den er små busker og kaktus. På Klein Bonaire finnes minst 76 ulike planteslag og rundt 55 ulike dyreslag. Rundt øyen ligger et korallrev, og på strendene på øyens nord- og vestside er viktige hekkeplasser for havskilpaddene. Inne på øyen befinner det seg noen saliñas (saltsjøer) der mange flamingoer søker etter mat. Dette er årsakene til at øyen har blitt utnevnt til internasjonalt viktig vernet vannområde under Ramsar-konvensjonen.

Da dykkerturismen vokste, ønsket utbyggere å bygge ut hoteller på Klein Bonaire, men like før århundreskiftet ble øyen kjøpt og beskyttet mot utbygging av øyområdet Bonaire med hjelp av Nederland, World Wide Fund for Nature og andre naturvernere. Fra 2001 er Klein Bonaire et ved lov beskyttet naturområde som dagturister og dykkere kan nå med båt.

Lac[rediger | rediger kilde]

Lac er en grunn lagune sørøst på Bonaire, den er 700 ha stor, omgitt av mangrovetrær. Lagunen er en del av Bonaire National Marine Park, og er angitt som et vannområde med internasjonal betydning i forbindelse med Ramsar-konvensjonen. Den er unik siden det er både sjøgress og mangrover der. En del av mangrovene er så å si uforstyrret takket være den begrensede tilgjengeligheten. Dermed er det blitt et viktig hvile- og hekkeområde for fugler og virvelløse sjødyr. Blant disse er dronningkonkylien som også er kjent som Karkó. Tidligere fantes store mengder av denne konkylien her, men på grunn av overbeskatning er den nå nesten utryddet. Området tjener som «barneværelse» for fiskene i korallrevet og er et sted som suppeskilpadden søker for å spise.

Pekelmeer[rediger | rediger kilde]

Pekelmeer og flamingoreservatet på 800 ha er en del av det store vannområdet sørvest på øyen. I dette området foregår fremdeles utvinning av salt, samtidig som det er det viktigste habitatet for flamingoene på øyen. Avhengig av årstiden befinner det seg fra 2000 til 7000 flamingoer her, og dette reservatet er det viktigste hekkestedet for disse fuglene i den sydlige delen av Karibien. Den totale populasjonen som migrerer mellom Bonaire og Sør-Amerika anslås til ca. 20 000 individer. Flamingoen er en fugl som har store krav til vannkvaliteten og roen i sitt habitat, og øyen har en aktiv rolle i beskyttelsen av den. Flamingoen er Bonaires symbol. Pekelmeer og reservatet er, som flere av de andre beskyttede naturområdene, et internasjonalt viktig vannområde under Ramsar-konvensjonen.

Saliñas og grotter[rediger | rediger kilde]

Saliñas er saltsjøer eller bukter som har blitt avstengt fra sjøen av en demning bestående av døde koraller. Disse sjøene filtrerer (regn)vann, og har i den sammenhengen en viktig rolle i forhold til korallrevene. Filtreringen forhindrer at næringsstoffer og andre stoffer som kan skade revene blir skylt ut fra land når det regner, og er en meget viktig funksjon ved store nedbørsmengder. Saliñas er også et viktig habitat for vannfugler som er på leting etter mat. Slagbaai, Gotomeer, Pekelmeer og saltsjøene på Klein Bonaire har alle blitt utropt til vannområder av internasjonal viktighet under Ramsar-konvensjonen.

Bonaire har også flere titalls grotter, som geologiske sett gir et bilde av øyens eldste historie. En del av dem har hulemalerier eller helleristninger som ble utført Bonaires første beboere mens andre er bosted for flaggermus eller den blinde reken. Innen økosystemet sørger flaggermusene for at store mengder insekter fjernes (blant annet mygg) og at (kaktus)blomster pollineres.

Kilder og bemerkninger[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Central Bureau of Statistics of the Netherlands Antilles
  2. ^ En «Gedeputeerde» er en representant valgt av øyrådet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bonaire – bilder, video eller lyd