Alkoholholdig drikke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Alkoholholdig drikke er drikkevarer som inneholder alkoholen etanol og som er fremstilt ved gjæring. I dagligtale kalles det ofte bare alkohol. Alkoholholdig drikke har vært laget siden de tidligste tider av menneskenes historie.

Et glass rødvin.

Øl, vin og brennevin er ulike typer av alkoholholdig drikke. Alkoholholdige drikker fremstilles vanligvis ved at man lar saft eller andre råvarer stå og gjære. Det kan også være mer kompliserte prosesser som inngår. Brennevin fremstilles ved destillering. Det er forbudt mange steder i verden å fremstille brennevin hjemme; det begrunnes vanligvis med at hjemmelaget sprit kan inneholde skadelige stoffer.

Alkoholholdige drikker vil ha en viss euforiserende påvirkning på dem som drikker dem. I store mengder kan de føre til beruselse. Det å drikke seg beruset på alkohol, kalles i dagligtalen «fyll». På grunn av dette har bruk av alkoholholdige drikker vært forbundet med adskillige debatter, og noen steder er det forbud mot inntak av alkohol. Forbudstiden.

Typer[rediger | rediger kilde]

Navn på alkoholholdige drikker etter råvare:

Råvare Gjæringsprodukt Destillert produkt
bygg øl whisky
rug rugøl rugwhisky, vodka
mais chicha bourbon whisky
hvete hveteøl whisky, Korn (Tyskland), vodka
ris sake, sonti, makkoli, tuak shochu (Japan), soju (Korea), Huangjiu og Baijiu (Kina)
druer vin brandy, konjakk/armagnac (Frankrike), Branntwein (Tyskland), ouzo (Hellas/Midtøsten), raki (Balkan/Tyrkia/Midtøsten), pisco (Peru/Chile)
epler sider, calvados (Frankrike), obstler (Tyskland), trebern (Østerrike), batzi (Sveits), applejack (USA),
pærer perry, pæresider pærebrandy
kirsebær - kirschwasser (Østerrike/Tyskland/Sveits)
kokosnøtter - arak (Asia)
sukkerrør eller melasse - rom, cachaça, guaro, cane spirit (Sør-Afrika), arak (Indonesia), basi (Filippinene), pinga (Brasil)
agave pulque tequila, mezcal
plommer plommevin slivovitsj (Østerrike/Øst-Europa/Balkan), tuica (Romania), palinca, rakia (Bulgaria), szilva (Ungarn)
dadler - arak (Asia/Nord-Afrika)
vannmeloner - kislav (Russland)
ensian - enzian (Sveits)
pomace (drueskall) - grappa (Italia), trester (Tyskland), marc (Frankrike), tsipouro (Hellas), komovica (Balkan), bagaceira (Portugal), zivania (Kypros)
honning mjød mjødbrandy/honningbrandy
poteter - vodka (Finland, Ukraina), akevitt, brennivín (Island), poitín (Irland)
melk kumiss awein (Russland), skhou (Kaukasus)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]