Lusitania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Denne artikkelen omhandler den romerske provinsen Lusitania. For informasjon om skipet ved samme navn, se RMS «Lusitania».
Provinsen Lusitania i år 120 sammen med resten av Romerriket.
Romersk Hispania rundt 10 e.Kr.; Lusitania farget i oransje.
Levninger av tårnet Centum Cellas.

Lusitania (portugisisk: Lusitânia, spansk: Lusitania), eller Hispania Lusitana, var en romersk provins som omfattet det meste av dagens Portugal, med unntak av noen nordlige områder som tilhørte Hispania Tarraconensis, samt noen områder i dagens vestlige Spania (autonome region Extremadura og en liten del av provinsen Salamanca). Provinsen fikk navn etter det indoeuropeiske folket i regionen, lusitanere, som romerne nedkjempet.

Provinshovedstaden var Augusta Emerita. En annen viktig by var Conimbriga, i nærheten av det moderne Coimbra (som var den romerske byen Aeminium, men skiftet navn til minne om Conimbriga). Den er den best bevarte romerske by i Lusitania, med fundamenter fra private og offentlige bygninger som har blitt gravd ut av arkeologer siden 1898. Provinsen var i begynnelsen en del av den romersk republikkens provins Hispania Ulterior før den ble en egen provins under det romerske keiserriket. Romerne kom til området en gang rundt midten av 100-tallet f.Kr.[1] En krig med lusitanerne fulgte fra 155 og til 139 f.Kr. I 27 f.Kr. var provinsen opprettet.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Sitat Og dog landet nord for Tagus, Lusitania, er den største av de iberiske folkene, og er det folket som romerne drev krig mot lengst. Sitat
– Strabon[3]

Lusitanerne nevnes første gang av Titus Livius i 218 f.Kr., da som leiesoldater som kjempet for Karthago. De skal også ha kjempet mot romerne i 194 f.Kr., og var til tider alliert med keltibererne.

I 179 f.Kr. feiret praetoren Lucius Postumius Albinus en triumf etter å ha seiret over lusitanerne. Senere, i 155 f.Kr., ble de ledet av Punicus (navnet antyder at han var en karthagensk general) og deretter Cesarus, og nådde Gibraltar før praetoren Lucius Mummius klarte å stoppe dem.

Servius Sulpicius Galba inngikk en falsk våpenhvile med dem, og mens lusitanerne feiret dette gikk han til angrep. Mange ble massakrert, og de overlevende ble solgt som slaver. Dette førte til et nytt opprør, ledet av Viriathus, som snart ble drept av forrædere i lusitanernes rekker.

Prokonsulen Decimus Junius Brutus og Marius seiret også over dem, men de fortsatte å gjøre motstand og brukte geriljataktikk mot romerne. De allierte seg senere med styrkene til Sertorius (død 72 f.Kr.), og først under keiser Augustus ble de pasifisert; antagelig ble de også praktisk talt utryddet.

Dermed var erobringen av Den iberiske halvøy komplett, og omorganiseringen begynte. Denne ble fullført i 14 f.Kr., da Hispania ble delt i tre provinser: Lusitania, Hispania Tarraconensis og Hispania Baetica.

Romerne mistet kontrollen over Lusitania på 400-tallet da visigotere invaderte Hispania.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Garcia, José Manuel (1989): História de Portugal: Uma Visão Global. Lisboa: Editorial Presença, ISBN 9722309897, s. 32, 33, 38
  2. ^ Alan W. Ertl (2008): Toward an Understanding of Europe: A Political Economic Précis of Continental Integration. Universal-Publishers. ISBN 9781599429830.
  3. ^ Strabon: Geography. Penelope.uchicago.edu.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 38°46′08″N 7°13′05″V