Hopp til innhold

Europas geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geografisk kart over Europa
Satellittbilde av Europa
Kart med viktige geologiske prosesser i fanerozoikum for 500-280 millioner år siden

Europas geografi[1] angir at Europa regnes som en av syv verdensdeler, som fysisk er den nordvestlige halvøyen av den større landmassen kalt Eurasia. Asia utgjør den østlige delen av denne sammenhengende landmassen (om man ser bort fra Suezkanalen som deler Asia og Afrika), og alle deler den samme kontinentalsokkelen[2]. Uralfjellene i Russland utgjør den østlige grensen mellom Europa og Asia. Den sørøstlige grensen er derimot ikke fastsatt. Ofte blir elvene Ural eller Emba regnet som mulige grenser. Grensen fortsetter mot Kaspihavet, og så videre over Kaukasus-fjellene (her er det også uklart hvor grensen går; den offisielle russiske avgrensningen av landets europeiske og asiatiske deler siden 1730 er ved Azovhavet og Kuma-Manytsjsenkningen) og Bosporos, Marmarahavet og Dardanellene. Mange geografer[3] regner derimot de sørlige grensene til Aserbajdsjan og Armenia mot Iran, og Tyrkias sørlige grense mot Syria, Irak og Iran som grensen mellom Asia og Europa på grunn av politiske og kulturelle årsaker. Middelhavet skiller Europa fra Afrika. I vest grenser Europa mot Atlanterhavet. Island, som ligger nærmere Grønland (Nord-Amerika) enn det europeiske fastlandet, regnes som en del av Europa.

Europa regnes ikke som et kontinent fordi det ikke er omgitt av hav, og er mer kulturelt enn geografisk definert.

De to største landområdene i Europa er «det europeiske fastlandet» og Skandinavia i nord, som er skilt fra hverandre av Østersjøen. Tre store halvøyer, den iberiske, den italienske og Balkan strekker seg sørover fra fastlandet og ut i Middelhavet.

Topografien[4] i Europa er svært variert, ofte innenfor små områder. I hovedsak er de sørlige områdene fjellkledde, mens området nordover fra Alpene, Pyreneene og Karpatene gradvis går over i åslendt landskap og store lave sletter, som er vidstrakte i øst. De nordlige delene av Europa består hovedsakelig av mer høyereliggende områder igjen, som starter vest på De britiske øyer og fortsetter langs fjellene og fjordene i Norge. Innimellom finner man flere platåer og elvedaler, som bryter med den grove topografiske inndelingen nevnt over.

Geologi

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Europas geologi

Europas geologi preges av fire prosesser. Inntil 1.700 millioner år siden dannet det seg stabile grunnfjell («skjold») som har lite geologisk aktivitet. Det dekker store deler av Nord-Europa men stikker bare opp til overflaten i Sverige, Finland og Nordvest-Russland, kjent som det baltiske skjold. Etter grunnfjellstiden var dagens Europa utenom Norden i mange perioder dekket av hav, og det ble avsatt sedimentære bergarter på havbunnen i form av sandstein og skifer. Disse myke, sedimentære lagene dekker store deler av lavlandet i Nord- og Sentral-Europa. For 400 millioner år siden ble en tredje hovedstruktur dannet, da kollisjon med Nord-Amerikas landplate skapte Den kaledonske fjellkjedefolding med oppbygging av nordøstgående foldefjell i Skottland og store deler av Norge. Den fjerde større landskapsdannelsen skjedde for omkring 320 millioner år siden, da Afrika-platen (Gondwanaland) støtte mot Europa fra sør og foldet opp noe lavere fjellområder, i dagens Spania, sørlige Frankrike, sørlige Tyskland, vestre Tsjekkia, Belgia, Wales og sørlige Irland. Disse såkalte hyrceneiske fjellkjedene er høyest i sør nærmest kollisjonssonen, og gradvis lavere når man kommer lengre nord. Ardennene i Belia er de nordligste.

Elver

[rediger | rediger kilde]
Volga nær Uljanovsk
Rhinen renner gjennom Basel i Sveits
Utdypende artikkel: Liste over elver i Europa

Viktige elver i Europa:

  1. Volga 3 690 km
  2. Donau 2 860 km
  3. Ural 2 428 km
  4. Dnepr 2 290 km
  5. Don 1 950 km
  6. Petsjora 1 809 km
  7. Kama 1 805 km
  8. Oka 1 500 km
  9. Belaja 1 430 km
  10. Dnestr 1 352 km
  11. Rhinen 1 320 km
  12. Elben 1 165 km
  13. Wisła 1 047 km
  14. Tajo 1 038 km
  15. Loire 1 012 km
  16. Ebro 960 km
  17. Sava, 933 km
  18. Seine, 776 km
  19. Po, 652 km

Innsjøer

[rediger | rediger kilde]
Ladogasjøen i Russland
Utdypende artikkel: Europas innsjøer

Den største innsjøen er Ladoga i Russland, den nest største er Onega i Russland og den tredje største Vänern i Sverige.

Store øyer

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Europas øyer

Europa har et stort antall øyer og øygrupper i alle de omkransende hav.

Legg likevel merke til at:

  • Verdens største øy, Grønland administreres fra Danmark, men tilregnes det amerikanske kontinentet.
  • Kypros har kulturelle knytninger til Europa, men tilregnes Asia.
  • Kanariøyene administreres fra Spania, men tilregnes det Afrikanske kontinentet.

Sletter og lavland

[rediger | rediger kilde]

Fjellkjeder

[rediger | rediger kilde]
Kaukasusfjellene
Utdypende artikkel: Europas fjellkjeder

Noen av de store fjellkjedene i Europa er:

Fjell

[rediger | rediger kilde]
Mont Blanc

Hva som er Europas høyeste fjell, avhenger om Kaukasus regnes som en del av Europa.

Europas høyeste fjell, inklusive Kaukasus:

  1. Elbrus (5642 m), Russland, Kaukasus
  2. Dych-Tau (5203 m), Russland, Kaukasus
  3. Rustaveli (5201 m), Georgia, Kaukasus

Europas høyeste fjell, eksklusive Kaukasus:

  1. Mont Blanc / Monte Bianco (4808 m; med iskappe), grensen Frankrike–Italia, Alpene
  2. Dufourspitze (4634 m; Monte Rosa-massivet), grensen Sveits–Italia, Alpene
  3. Dom (4545 m), Sveits, Alpene

Temperatur og nedbør

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Europas klima

De høye fjellområdene i Europa har lavere temperatur og mer nedbør enn de lavereliggende områdene. Europa har mindre nedbør i øst enn i sentrale og vestlige deler av Europa. Temperaturforskjellen mellom sommer og vinter øker gradvis fra kystområdene i vest til det sørøstlige innlandet i Europa. Irland har en temperaturforskjell på omtrent 15 grader mellom vinter og sommer, mens områdene nord for Kaspihavet har temperaturforskjeller på 70 grader.

Land uten kyst

[rediger | rediger kilde]
Engstligental i Sveits

Øystater

[rediger | rediger kilde]
Islands tilknytning til Europa er mer politisk enn geografisk betinget

Land som ligger både i Europa og Asia

[rediger | rediger kilde]

Byer

[rediger | rediger kilde]

Byer med mer enn fem millioner innbyggere (i storbyområdet):

Land der hovedstaden har samme navn som landet

[rediger | rediger kilde]
Luxembourg er hovedstaden i Luxembourg

Land der hovedstaden ikke er den største byen

[rediger | rediger kilde]

Liste over land etter antall land de grenser til

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «geografi». Store norske leksikon (på norsk). 26. november 2024. Besøkt 13. desember 2024. 
  2. ^ Bryhni, Inge (26. november 2024). «kontinentalsokkel». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2024. 
  3. ^ «geograf». Store norske leksikon (på norsk). 25. november 2024. Besøkt 13. desember 2024. 
  4. ^ «geograf». Store norske leksikon (på norsk). 25. november 2024. Besøkt 13. desember 2024. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Europas_geografi&oldid=24852481»