Black Lace

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Black Lace
OpphavYorkshire, Storbritannia
SjangerPop-rock, festlåter, humorlåter
Aktive år1975–
PlateselskapEMI (Storbritannia/Danmark)
Telstar
Flair
NOW Music
CMC
Lace Records (Spania)
Nettstedwww.blacklaceofficial5.wixsite.com/black-lace
Medlemmer
Colin Gibb (1976–)
Gordon King (2016–)
Tidligere medlemmer
Alan Barton (1975–1995)
Terry Dobson (1975–1981)
Ian Howarth (1975–1976)
Steve Scholey (1975–1981)
Rob Hopcraft (1991–2000)
Dene Michael (1987–1991)
Andre forhold
Black Lace på Commons

Black Lace er et britisk popband som er kjent for sine humor- og festlåter, der «Agadoo» fra 1984 har hatt størst suksess.[1] Bandet ble først kjent i 1979 da de representerte Storbritannia i Eurovision Song Contest 1979, der de endte på syvendeplass med «Mary Ann». Opp gjennom årene har det vært en rekke utskiftinger i bandet, der Colin Gibb er den eneste som har vært med siden starten. AllMusic omtaler Black Lace som bandet med minst «gate-kred i verden» og «de er som et frekt feriepostkort, de kan spille inn nærmest hvilken sang som helst, uansett hvor mye det skader imaget deres».[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bandets medlemmer hadde jobbet med musikk siden slutten av 1960-årene, og i 1975 formaliserte de samarbeidet og dannet Black Lace.[2] Året etter turnerte de over hele Storbritannia og spilte inn sin første EP i 1977. De ble stemt frem som årets Yorkshire-band av BBC Radio Leeds.

I 1979 spilte Black Lace inn sin første singel, «Mary Ann», på ATV Music, og gruppen fikk platekontrakt EMI. Sangen vant den britiske finalen til Eurovision Song Contest, og gruppen fikk dermed representere Storbritannia i Eurovision Song Contest 1979 i Jerusalem. Sangen endte på syvendeplass av 19 deltakere og nådde en 42. plass på den britiske singellisten.[2][3]

Oppfølgersingelen «So Long Suzy Baby» nådde ikke den britiske singellisten, men fikk noe suksess på Kontinentet, og de turnerte i Danmark i 1980 sammen med Suzi Quatro og Tommy Seebach. Black Lace og Seebach spilte blant annet inn «Hey Hey Jock McRay» for det danske platemarkedet.

I 1981 ble andet oppløst, men gjenoppsto som duo med Gibb og Barton.[2] Det var som duo at gruppen fikk størst suksess med låter som «Superman» (1983) og «Agadoo» (1984). Sistnevnte solgte over 1 million eksemplarer verden over og nådde en andreplass på den britiske singellisten.[3][4] Oppfølgersingelen «Do the Conga», nådde en tiendeplass på den britiske listen.[3][4] Albumet Party Party – 16 Great Party Icebreakers solgte over 6 500 000 eksemplarer den første måneden etter utgivelse, og bandet fikk spillejobber over hele Europa.[2]

Siden har bandet gjort mange coverversjonen av kjente låter som «You'll Never Walk Alone», «Cotton Eyed Joe» og «Macarena».[2][5] Black Lace er fremdeles aktive som gruppe, og har sporadiske opptredener i Storbritannia.

Besetning[rediger | rediger kilde]

Nåværende medlemmer
  • Colin Gibb (1976–)
  • Gordon King (2016–)
Tidligere medlemmer
  • Alan Barton (død 1995) – gitar, hovedvokal og bakgrunnsvokal (1973–1987)
  • Terry Dobson – trommer og kor (1973–1981)
  • Ian Howarth – hovedgitar (1973–1974) bassgitar
  • Steve Scholey – hovedvokal (1973–1981)
  • Dene Michael – hovedvokal, gitar(1987–1991)
  • Rob Hopcraft – hovedvokal (1991–2000)

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

  • 1979: «Mary Ann» (UK: 42)
  • 1979: «So Long Suzi Baby»
  • 1980: «Hey Hey Jock McRay» [kun i Danmark]
  • 1982: «Birds Dance» (også kjent som «The Birdie Song») (As 'Buzby')
  • 1983: «Superman (Gioca Jouer)» (UK: 9)
  • 1983: «Hey You»
  • 1984: «Agadoo» (UK: 2)
  • 1984: «Do the Conga» (UK: 10)
  • 1985: «El Vino Collapso» (UK: 42)
  • 1985: «I Speaka Da Lingo» (UK: 49)
  • 1985: «Hokey Cokey» (UK: 31)
  • 1986: «Viva La Mexico»
  • 1986: «Wig Wam Bam» (UK: 63)
  • 1989: «Gang Bang»
  • 1990: «I Am The Music Man» (UK: 52)
  • 1991: «Jamin the 60's» (som 'Barracuda')
  • 1992: «Penny Arcade»
  • 1994: «Cotton Eyed Joe»
  • 1996: «The Electric Slide»
  • 1997: «Macarena»
  • 1997: «Agadoo – 106 Mix» (gjeninnspilling) (UK: 64)
  • 2000: «Follow the Leader»
  • 2009: «Mega-Mega Mix» [Kun i Spania]
  • 2009: «Agadoo Mambo» (Dene Michael)
  • 2009: «Music Man 2009» (Dene Michael)
  • 2010: «We Are the England Fans» (Dene Michael)
  • 2011: «Do The Conga (Trainline mix)» (Dene Michael)[3]
  • 2015: «Agadoo 2015 (crisp mix)» (Dene Michael)
  • 2015: «Agadoo (The Space Mix)»

Album[rediger | rediger kilde]

  • 1984: Black Lace
  • 1984: Party Party – 16 Great Party Icebreakers (UK: 4)
  • 1985: Party Party 2 (UK: 18)
  • 1986: Party Crazy (UK: 58)
  • 1987: 16 Greatest Party Hits
  • 1990: 20 All Time Party Favourites
  • 1993: Action Party
  • 1995: Saturday Night
  • 1997: Greatest Hits
  • 1998: What a Party
  • 2000: Black Lace's Greatest Ever Party Album
  • 2006: Black Lace: Greatest Hits
  • 2010: The Blue Album – Banned in the UK [World-wide distribution]
  • 2013: The Blue Album – Banned in the UK – 'Re-Release' [World-wide distribution][3]
  • 2014: Black Lace 'Live Beach Party' (limited edition)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Davies, Caroline (21. mars 2009). «Agadoo, voted the worst song in pop history, is back». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 14. april 2019. 
  2. ^ a b c d e f «Biography by Sharon Mawer». AllMusic. Besøkt 27. juli 2011. 
  3. ^ a b c d e Roberts, David (2006). British Hit Singles & Albums (19th utg.). London: Guinness World Records Limited. s. 60. ISBN 1-904994-10-5. 
  4. ^ a b «BLACK LACE | full Official Chart History | Official Charts Company». www.officialcharts.com. Besøkt 14. april 2019. 
  5. ^ Roberts, David (2006). British Hit Singles & Albums (19th utg.). London: Guinness World Records Limited. s. 128. ISBN 1-904994-10-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger :
Co-Co
med «The Bad Old Days»


Storbritannia i Eurovision Song Contest
1979 		Etterfølger :
Prima Donna
med «Love Enough for Two»
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Black_Lace&oldid=23887547»