Armbrøst

En armbrøst eller låsbue er et skytevåpen som består av en kolbe (skjefte) og en bue som ligger på tvers av kolben. Buen spennes med håndkraft eller ved hjelp av vinder, tannhjul og liknende på kraftigere modeller. En avtrekkermekanisme holder buestrengen spent og frigjør den slik at våpenet avfyrer en kort, kraftig pil (bolt).
Armbrøsten er utviklet fra oldtidens kastemaskiner. Våpenet har tradisjonelt vært brukt i krig og på jakt, men brukes i dag først og fremst i sport og konkurranser. Våpenet er langsomt å lade, men pilene har stor slagkraft, og fordi buene kan holdes konstant i spenn og skyteklare, egner de seg godt til jakt.
Historikk[rediger | rediger kilde]



Armbrøsten ble sannsynligvis oppfunnet i Kina rundt år 500 f.Kr..[trenger referanse] Ifølge Plinius ble armbrøsten først brukt av fønikerne.[trenger referanse] Romerne brukte den som jaktvåpen på 300-tallet, og armbrøst spilte senere en stor rolle i europeisk krigføring i middelalderen. I Norge ble armbrøsten tatt i bruk på 1100-tallet og var i bruk til langt ut på 1700-tallet.
I krig og jakt ble armbrøst brukt parallelt med vanlige buer.
Utformingen av armbrøstene utviklet seg gjennom historien. Buen ble tradisjonelt laget i tre, men fra 1200-tallet ble den også produsert med deler av bein eller horn for å minske vekten. Utover middelalderen ble horn og tre delvis erstattet av stål, og nye tannhjulmekanismer og vinsjer til å trekke opp strengen og spenne buen, ble oppfunnet. Dette førte til et enda mer effektivt våpen som kunne gjennombore en ringbrynje fra 50 meters hold.[trenger referanse] En middelalderarmbrøst på 150 foot-pound kunne skyte rundt 450 meter og boltene gå gjennom to millimeter tykke stålplater. Buer større enn 140-150 foot-pound var vanskelig å trekke opp med håndkraft, men krevde hjelpemidler som kroker, vinsj og liknende. Kjempestore armbrøster, såkalte ballista, kunne være montert i for eksempel borgtårn eller brukes ved beleiringer.
Da kruttet og skytevåpen basert på varmekraft ble oppfunnet, ble armbrøsten raskt utkonkurrert.
Armbrøst var i bruk til hvalfangst til omkring 1890.
Rekonstruksjoner av antikke, greske og romerske kastevåpen, mekanisk artilleri som ballista, katapulter og gastraphetes («bukbue»), en gresk armbrøst (på veggen i bakgrunnen)
Enkel, tysk armbrøst eller låsbue fra middelalderen. Buen ligger på tvers av kolben og spennes med håndkraft. Avtrekkermekanismen sitter på undersiden. Våpenet kan skyte ut kraftige piler eller bolter.
Gammel armbrøst med spenneapparat (spennehake) i Rustkammeret i Trondheim.
Fantasifull illustrasjon fra Olaus Magnus' «De nordiske folkenes historie» (1555) av «de hedenske skogsfolkene og deres naboer»: moskovitt med falsk mynt, svenske med våpen, same med bue og gøte med armbrøst.
Ordbakgrunn[rediger | rediger kilde]
Armbrøst ble på norrønt kalt armbrist, et ord som er lånt fra middelnedertyske armbo(r)st og arborst (på tysk brukes ordet Armbrust) som igjen er avledet av det middelalderlatinske arcuballista eller arbalista som betyr «bue-kastemaskin».[2][3]
Et annet norsk navn er låsbue.[4][5]
Norsk lov om armbrøst[rediger | rediger kilde]
Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. sier:
§9: Det er forbudt å erverve, eie eller inneha armbrøst uten tillatelse fra politimesteren. Det kan gis tillatelse til å erverve, eie og inneha armbrøst når vedkommende oppfyller kravene nevnt i §10. Dette ledd gjelder ikke armbrøst ervervet før 1. januar 1993.[6]
![]()
§10: Fysisk person kan gis tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen eller våpendeler når han eller hun oppfyller de krav til edruelighet, pålitelighet, skikkerhet, alder og behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, som er fastsatt i eller i medhold av våpenloven § 7 tredje og fjerde ledd, i forskrift 25. januar 1963 nr. 2 om ikrafttreden av og delegasjon etter lov om skytevåpen og ammunisjon del II punkt 1 og i forskriften her.[7]
Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv.
Armbrøst som kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Armbrøst som stilisert grafisk figur er brukt i våpenskjold og bumerker. Det er armbrøst (en eller flere) i offentlige våpenskjold, blant annet kommunevåpen i Finland, Spania, Sverige og Tyskland. For eksempel har Småland og Kronobergs län begge et våpen med gull bunn og en opprett rød løve som holder en armbrøst i framlabbene.
Armbrøst formet som en strengt stilisert strekfigur, finnes i en rekke bumerker fra norske bønder, blant annet i seglene på fullmaktene til hyllingene i 1591 og 1610.[8] Figuren har ofte en skjoldformet innramming. Det er usikkert om slike armbrøster i skjold også var ment å være våpenskjold med tilhørende farger (tinkturer).
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Foto og beskrivelse av Haugalandmuseets hvalffangst-armbrøst i Digitalt Museum
- ^ Oppslagsordet «armbrøst» i Ordbog over det danske Sprog (bruk 1700-1950 og etymologi)
- ^ Oppslagsordet «armborst» i Svenska Akademiens ordbok (1901)
- ^ Oppslagsordet «låsbue» i Ordbog over det danske Sprog (bruk 1700-1950 og etymologi
- ^ Oppslagsordet «låsboge» i Svenska Akademiens ordbok (1901)
- ^ Lovdata - Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. §9
- ^ Lovdata - Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. §10
- ^ Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Crossbows – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Treff på «armbrøst» i DigitaltMuseum (norske eksempler)
- Armbrøster i samlingene på Maihaugen på Lillehammer
- (en) Crossbows
- (en) The Crossbows Tournament Arkivert 1. juli 2007 hos Wayback Machine., Island Rab
- (en) International Crossbow Shooting Union (IAU)
- (en) World Crossbow Shooting Assocation (WCSA)
- Armbrøst i bumerker[død lenke]