Armbrøst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Europeisk armbrøst eller låsbue fra middelalderen. Buen står på tvers av kolben der pila ligger i en renne. Buestrengen er låst i en spent stilling bak pila. Under er avtrekkeren. Bøylen foran brukes når skytterne spenner buen ved at de setter våpenet mot bakken, stikker foten i bøylen og trekker strengen på plass med hendene eller en spennemekanisme.

En armbrøst eller låsbue er et skytevåpen som består av en kolbe (skjefte) og en bue som ligger på tvers av kolben. Buen spennes med håndkraft eller ved hjelp av vinder, tannhjul og liknende på kraftigere modeller. En avtrekkermekanisme holder buestrengen spent og frigjør den slik at våpenet avfyrer en kort, kraftig pil (bolt).

Armbrøsten er utviklet fra oldtidens kastemaskiner. Våpenet har tradisjonelt vært brukt i krig og på jakt, men brukes i dag først og fremst i sport og konkurranser. Våpenet er langsomt å lade, men pilene har stor slagkraft, og fordi buene kan holdes konstant i spenn og skyteklare, egner de seg godt til jakt.

Historikk[rediger | rediger kilde]

«Den hellige Sebastians pilmartyrium», sørtysk maleri fra cirka 1475, viser to armbrøsttyper. Fotsoldaten spenner sin med spennehake og fotbøyle. Skytteren har et lettere våpen og spennevinde på bakken. Avtrekkeren sitter under skjeftet. Maleri i Wallraf-Richartz-Museum i Köln.
Armbrøst, pil og spennemekanismer (vinde og «gjetfot») fra middelalderen, utstilt på Forsvarsmuseet i Oslo: «Armbrøsten ble utviklet fra oldtidens kastemaskiner og nevnes i Norge første gang i sagaen om slaget i Hjørungavåg 986. I 1139 forsøkte kirken å forby bruk mellom kristne fordi våpenet var altfor morderisk.»
Foto: 2019
«Kvalboge» (hvalbue) til hvalfangst i eldre tider: stor armbrøst (sprettebuge) med årstallet 1884, skaft av eik, bue av barlind, streng av hamp og gaffelformet spennehake av bjørk.[1]
Foto: Fra utstilling i Karmsund folkemuseum i Haugesund

Armbrøsten ble sannsynligvis oppfunnet i Kina rundt år 500 f.Kr..[trenger referanse] Ifølge Plinius ble armbrøsten først brukt av fønikerne.[trenger referanse] Romerne brukte den som jaktvåpen på 300-tallet, og armbrøst spilte senere en stor rolle i europeisk krigføring i middelalderen. I Norge ble armbrøsten tatt i bruk på 1100-tallet og var i bruk til langt ut på 1700-tallet.

I krig og jakt ble armbrøst brukt parallelt med vanlige buer.

Utformingen av armbrøstene utviklet seg gjennom historien. Buen ble tradisjonelt laget i tre, men fra 1200-tallet ble den også produsert med deler av bein eller horn for å minske vekten. Utover middelalderen ble horn og tre delvis erstattet av stål, og nye tannhjulmekanismer og vinsjer til å trekke opp strengen og spenne buen, ble oppfunnet. Dette førte til et enda mer effektivt våpen som kunne gjennombore en ringbrynje fra 50 meters hold.[trenger referanse] En middelalderarmbrøst på 150 foot-pound kunne skyte rundt 450 meter og boltene gå gjennom to millimeter tykke stålplater. Buer større enn 140-150 foot-pound var vanskelig å trekke opp med håndkraft, men krevde hjelpemidler som kroker, vinsj og liknende. Kjempestore armbrøster, såkalte ballista, kunne være montert i for eksempel borgtårn eller brukes ved beleiringer.

Da kruttet og skytevåpen basert på varmekraft ble oppfunnet, ble armbrøsten raskt utkonkurrert.

Armbrøst var i bruk til hvalfangst til omkring 1890.

Ordbakgrunn[rediger | rediger kilde]

Armbrøst ble på norrønt kalt armbrist, et ord som er lånt fra middelnedertyske armbo(r)st og arborst (på tysk brukes ordet Armbrust) som igjen er avledet av det middelalderlatinske arcuballista eller arbalista som betyr «bue-kastemaskin».[2][3]

Et annet norsk navn er låsbue.[4][5]

Norsk lov om armbrøst[rediger | rediger kilde]

Moderne armbrøst brukt til konkurranseskyting på skytebane

Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. sier:

Laquote.svg§9: Det er forbudt å erverve, eie eller inneha armbrøst uten tillatelse fra politimesteren. Det kan gis tillatelse til å erverve, eie og inneha armbrøst når vedkommende oppfyller kravene nevnt i §10. Dette ledd gjelder ikke armbrøst ervervet før 1. januar 1993.[6]Raquote.svg

Laquote.svg§10: Fysisk person kan gis tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen eller våpendeler når han eller hun oppfyller de krav til edruelighet, pålitelighet, skikkerhet, alder og behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, som er fastsatt i eller i medhold av våpenloven § 7 tredje og fjerde ledd, i forskrift 25. januar 1963 nr. 2 om ikrafttreden av og delegasjon etter lov om skytevåpen og ammunisjon del II punkt 1 og i forskriften her.[7] Raquote.svg

Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv.

Armbrøst som kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Våpenskjold for den svenske kommunen Emmaboda fra 1952: «I fält av guld ett av kavlar bildat blått gaffelkors, åtföljt upptill och på vardera sidan av ett ospänt blått armborst.»

Armbrøst som stilisert grafisk figur er brukt i våpenskjold og bumerker. Det er armbrøst (en eller flere) i offentlige våpenskjold, blant annet kommunevåpen i Finland, Spania, Sverige og Tyskland. For eksempel har Småland og Kronobergs län begge et våpen med gull bunn og en opprett rød løve som holder en armbrøst i framlabbene.

Armbrøst formet som en strengt stilisert strekfigur, finnes i en rekke bumerker fra norske bønder, blant annet i seglene på fullmaktene til hyllingene i 1591 og 1610.[8] Figuren har ofte en skjoldformet innramming. Det er usikkert om slike armbrøster i skjold også var ment å være våpenskjold med tilhørende farger (tinkturer).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Foto og beskrivelse av Haugalandmuseets hvalffangst-armbrøst i Digitalt Museum
  2. ^ Oppslagsordet «armbrøst» i Ordbog over det danske Sprog (bruk 1700-1950 og etymologi)
  3. ^ Oppslagsordet «armborst» i Svenska Akademiens ordbok (1901)
  4. ^ Oppslagsordet «låsbue» i Ordbog over det danske Sprog (bruk 1700-1950 og etymologi
  5. ^ Oppslagsordet «låsboge» i Svenska Akademiens ordbok (1901)
  6. ^ Lovdata - Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. §9
  7. ^ Lovdata - Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. §10
  8. ^ Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Armbrøst&oldid=21134255»