TV-året 1989

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
TV-året 1989
Liste over TV-år
1987 | 1988 | 1989 | 1990 | 1991
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | Videospill
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi
Teknologi og vitenskap
Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap
Land
Danmark | Frankrike | Japan | Sverige | Sør-Korea | USA
Ledere
Statsledere

TV-året 1989 er i hovedsak en oversikt over hvilke TV-programmer som var populære i 1989, både i Norge og verden forøvrig. Den tar også for seg personer som var viktig i TV-sammenheng samt nyheter om TV-kanaler og teknologiske nyvinninger relatert til fjernsyn. Hovedvekten er lagt på program fra den vestlige del av verden, særlig USA.

Internasjonalt kjente serier som Familien Cosby, Cheers, Roseanne og Cosby-spin-offen Kaos på college lå på seertoppen i USA dette året.[1][2] Senere TV-suksesser som Seinfeld, Simpsons, og Baywatch hadde premiere på amerikansk TV, mens den verdenskjente serien Dynastiet gikk i sin siste sesong. I Storbritannia var såpeserien Østkantfolk populær, mens den australske såpeserien Naboer var populær i både Australia og Storbritannia.
I Norge hadde gameshowet Casino premiere på TVNorge, og ble raskt en stor TV-suksess.[3] Et annet populært program var LørDan med Dan Børge Akerø, som gikk på sitt tredje år og hadde seertall på rundt 2,5 millioner. Den populære barne- og ungdoms-serien Borgen skole så også dagens lys.[4]

Flere TV-satellitter ble skutt opp og satt i drift. Dette bidro sterkt til at mange skaffet seg parabolantenne, spesielt i Norge.

Internasjonalt kjente TV-program[rediger | rediger kilde]

Internasjonalt kjente serier som Familien Cosby, Cheers, Roseanne og Cosby-Spin-offen Kaos på college lå på seertoppen i USA dette året.[5][6] Senere suksesser som Seinfeld, Simpsons, og Baywatch hadde premiere på amerikansk TV. Det hadde også situasjonskomedien Coach, dokuserien Cops, grøsserserien Tales from the Crypt, og familieprogrammet America's Funniest Home Videos. Den verdenskjente såpeserien Dynastiet gikk i sin siste sesong. Det gjorde også krimseriene Miami Vice og Bøllen og Blondinen.

I Storbritannia var Østkantfolk populært. Videre ble krimserien Poirot sendt for første gang, samt den fjerde og siste serien med Svarte Orm. Den prisbelønnede britiske dokumentarfilmen Four Hours in My Lai, som handlet om en amerikansk massakre under Vietnamkrigen, vakte oppsikt og ble sendte i flere land. Humorserien The Benny Hill Show og kultserien Doctor Who (som forøvrig gjenoppsto i 1996) gikk i sitt siste år. Den australske såpeserien Naboer var populær i både Australia og Storbritannia.[7]

Av andre nye program av internasjonal format kan en nevne musikkprogrammet MTV Unplugged som gikk på musikkanalen MTV.

I Sverige så gameshowet Bingolotto dagens lys (først på lokal-TV, riksdekkende i 1991). En kan ellers nevne dramaserien Spurvøye (sendt på norsk TV i 1990).

Den internasjonale finalen av Melodi Gram Prix ble holdt i Lausanne i Sveits. Gruppa Riva fra Jugoslavia vant med sangen "Rock me". Det norske bidraget var ved Britt Synnøve Johansen og endte på en 17.-plass (av 22 mulige).

Norge[rediger | rediger kilde]

Det kanskje viktigste som skjedde på TV-fronten i Norge var den såkalte «parabol-boomen». Oppskytningen av Astrasatellitten høsten 1988 betydde fra februar 1989 en «TV-revolusjon» for de 900 000 nordmenn som ikke var tilknyttet et kabel-TV anlegg. Fordi denne satellitten sendte ut sterkere signaler kunne mottakerantennene bli mindre. Helt ned i 60 cm i diameter i Sør-Norge og opp til to meter i Nord-Norge.[8] Den nye folkeparabolen kostet 7-8000 kroner, ca en 1/3 av det de tidligere hadde kostet.[8] I tillegg så ble Tele-X-satellitten sendt opp i april. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Sverige, Norge og Finland.

I Norge var rundt 450 000 husstander tilkoblet kabelanlegg i 1989,[9] mens rundt 30 000 hjem hadde parabolantenne (mai 1989).[8]

TV-personligheter[rediger | rediger kilde]

Norske TV-program[rediger | rediger kilde]

Nye program

Spørreprogrammet 5PÅ! hadde premiere. NRK.

Julekalenderen Vertshuset den gyldne hale gikk for første gang. NRK.

​Barne- og ungdomserien Borgen skole ble send for første gang på NRK. Det ble sendt i barneprogrammet Midt i smørøyet.

Ungdomsprogrammet VVP startet og var et slags supplement til Diskuteket. NRK.

Debattprogrammet Antenne Ti hadde premiere på tampen av 1988, men de startet sendingene for alvor i 1989. NRK.

Glimt, en spørrelek med Ivar Dyrhaug.

Skai-TV, en humorserie med KLM-trioen.

No'me' Nome, lørdagsunderholdning med Petter Nome som gikk på forsommeren.

Casino gikk sitt første år på det nystartede TVNorge. Den første norskproduserte TV-suksessen utenfor NRK.

Den svensk-norske miniserien Marerittet gikk på slutten av året. Den hadde høye seertall, men ble dårlig mottatt av anmelderne.

Fjernsynsteatret sendte egenproduserte stykker som Edvard Rønnings Himmelplaneten, Ola Bauers Sabeltigerens sønn, Borgens Elsk meg bort fra min bristende barndom og Bjørneboes Fugleelskerne. Sabeltigerens sønn hadde over en million seere.[10] Fjernsynsteatret sendte også flere utenlandske produksjoner, og av dem kan en nevne den britiske TV-filmen Flukten fra Sobibor og den amerikanske Konspirasjonen - saken mot de åtte fra Chicago.

På fakta- og dokumentarsiden kan en nevne dokumentaren «Brita - ett år etter», om ei kreftsyk jente som tapte kampen mot kreften. En annen var serien «Stjålet barndom», som var en serie på syv episoder om barns oppvekstvilkår i verden (i hovedsak fra livets skyggeside). Norge sto for en av episodene. Videre ble det sendt en serie på fem episoder kalt «Thor Sjøfareren», som omhandlet Thor Heyerdahls liv og virke.

NRK startet med daglige nyhetssendinger på tegnspråk.

Årets TV-aksjon var ved samarbeidsprosjektet «Kvinner i den tredje verden». Aksjonen samlet inn 96,9 millioner kr.

Andre populære program som hadde gått noen år

Det ungdomsrettede musikkprogrammet TopPop gikk i sitt siste år.

LørDan var inn i sitt tredje år, med seertall på opp mot 2,5 millioner.

Spørreprogrammet Kvitt eller dobbelt gikk for tredje året.

Utenlandske program på norsk TV[rediger | rediger kilde]

Påsken 1989 sendte NRK Dragning mot død, som var den femte krimserien med Adam Dalgliesh.

Den australske miniserien Mot ukjent land (The Last Frontier) med Linda Evans. NRK

Den britiske komiserien 'Allo 'allo! hadde premiere på norsk TV. Den skulle etterhvert vise seg å bli en stor suksess og ble sendt i reprise en rekke ganger.

Cosby med familie gikk inn i sitt femte og siste år på NRK.

NRK sendte andre runde av den italienske mafiaserien Fangarmer.

Den franske miniserien Revolusjonens netter (Les Nuits révolutionnaires) ble sendt i forbindelse med 200-årsjubileet for den franske revolusjon. NRK.

På tampen av året sendte NRK en australsk naturdokumentar på seks episoder kalt «Australias natur» og som omhandlet Australias særpregede naturhistorie.

NRK sendte ikke ordinær Detektime dette året. I stedet ble det sendt en rekke miniserier og TV-filmer, slik som den todelte amerikanske miniserien Sympatisk ung mann (The Deliberate Stranger), den todelte britiske miniserien Beiderbecke-båndet, TV-filmen Siste stikk (Final Jeopardy), andre runde av den italienske serien Fangarmer, den australske miniserien Katein Starlight, The Gambler-filmene, britiske Poirot samt noen enkeltepisoder av Lov og rett i LA, Derrick og Bergerac. Det kan ellers nevnes at TVNorge sendte en rekke episoder av den amerikanske krimserien Hunter under sin egen Detektime-vignett. Deler av serien hadde tidligere blitt vist på NRK.

TV-priser[rediger | rediger kilde]

Emmy-prisen ble tildelt serier som Cheers, Lov og rett i L.A., The Tracey Ullman Show, miniserien Krig og erindring og de to dokumentarene Day One (om Manhattanprosjektet) og Roe vs. Wade (om abortloven i USA). Den internasjonale Emmy-prisen ble tildelt den britiske dokumentarfilmen Four Hours in My Lai, den britiske dramaserien Traffik og den kanadiske barneserien My Secret Identity.[11]

Golden Globe for beste TV-serier gikk til Murphy Brown, Lonesome Dove og China Beach.

Den britiske BAFTA-prisen gikk til Blackadder Goes Forth (beste komiserie) og Traffik (beste dramaserie).

TV-kanaler[rediger | rediger kilde]

Den britiske TV-kanalen Sky Channel forsvant fra de fleste europeiske TV-skjermer (inkludert Norge), og ble fra dette året kun sendt i Storbritannia og Irland. Kanalen ble langt på vei erstattet av musikkanalen MTV Europe.

Den svenske filmkanalen TV 1000 starter sine sendinger.

Norsk TV1, startet sine regulære sendinger, men gikk over ende etter bare noen måneders drift. Kanalen ble overtatt av TVNorge.

Den svenske Nordic Channel kommer på lufta. Bak den sto Kari Storækre og Åke Wilhelmsson. Kanalen endrer senere navn til Kanal 5.

Teknologi[rediger | rediger kilde]

Astrasatellitten og Tele-X-satellitten ble sendt opp og satt i drift. Dette gjorde at private husholdninger i Nord-Europa kunne ta inn programmer med en langt mindre, og billigere, parabolantenne en tidligere. Salget av parabolantenner begynte for alvor å ta av.

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

Fødsler[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Classic TV hits 1988-89
  2. ^ Classic TV hits 1988-90
  3. ^ Gvem Hva Hvor 1991, s.336
  4. ^ Hvem Hva Hvor 1990, s.330
  5. ^ Classic TV hits 1988-89
  6. ^ Classic TV hits 1988-90
  7. ^ «Sunderland Echo - Strewth! 20 years of Neighbours (17.10.2005)». Arkivert fra originalen 26. mai 2014. Besøkt 15. februar 2015. 
  8. ^ a b c Hvem Hva Hvor 1990, s.327
  9. ^ Hvem Hva Hvor 1990, s.328
  10. ^ Aftenposten morgen - Fokus (20.2.1990, s.48)
  11. ^ Awardwinners - 1989 International Emmy Awards Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.