Melodi Grand Prix 1989

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Melodi Grand Prix 1989
Dato: 11. mars 1989
Sted: Stavanger Forum, Stavanger
Programleder: Øystein Bache
Arrangør: Norsk rikskringkasting
Deltakere: 9
Vinner: «Venners nærhet»
Artist: Britt Synnøve Johansen
Eurovision Song Contest 1989
Plass i finale: 17 av 22
Poeng i finale: 30
Melodi Grand Prix 1988 Melodi Grand Prix-logo-liten.jpg Melodi Grand Prix 1990


Melodi Grand Prix 1989 var den 29. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. Ni finalister kjempet i finalen 11. mars 1989 som ble arrangert i Stavanger Forum i Stavanger. Vinnerlåten ble «Venners nærhet», framført av Britt Synnøve Johansen. Sangen er komponert av Inge Enoksen med tekst av Leiv Grøtte. Britt Synnøve Johansen representerte Norge i den internasjonale finalen i Lausanne, der «Venners nærhet» fikk 30 poeng og ble nummer 17 av 22 deltakere.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

For andre gang valgte NRK å flytte finalen ut av Oslo og idrettshallen i Stavanger Forum, der finalen ble arrangert i 1986. Ni deltakere sto på scenen. De var plukket ut blant 30 innsendte bidrag fra flere plateselskaper, representert ved Linde Gilberg (Sony), Svein Gundersen, Lars Høel (Slagerfabrikken), Petter Singsaas (RCA), Arve Sigvaldsen (Crema) og Pete Knutsen, som i tillegg var kapellmester for orkesteret. Programleder var Øystein Bache, og det var 4500 publikummere i salen.[1]

Dette året ble hver sang framført direkte med en forhåndsinnspilt musikkvideo som ble vist under deler av hver framføring. Flere kjente deltakere var tilbake i konkurransen, blant annet Tor Endresen, Ola Fjellvikås, Kate Gulbrandsen og forhåndsfavoritten Jahn Teigen.

Sangene ble bedømt av fem juryer, hver på fem medlemmer som alle var til stede i salen. Juryene stemte fram tre av bidragene til superfinalen, mens de resterende seks melodiene forble uplassert. Da det ble klart at publikumsfavoritt Jahn Teigen ikke var blant superfinalistene, begynte publikum å bue høylydt. De tre superfinalistene framførte sangene sine på nytt, og juryene stemte igjen. Etter en spennende avstemning vant hjemmefavoritten Britt Synnøve Johansen med «Venners nærhet».

Resultat[rediger | rediger kilde]

Første runde[rediger | rediger kilde]

Nr. Tittel Artist Komponist Tekstforfatter Status
A «Beat for beat» Heidi Halvorsen Harald Græsdahl og Tore Holm Ute
B «Til det gryr av dag» Tor Endresen Oddvar Ruud Marit Vollen Videre
C «Venners nærhet» Britt Synnøve Johansen Inge Enoksen Leiv Grøtte Videre
D «Vinger over Europa» Rune Rudberg Nick Borgen Arve Sigvaldsen Ute
E «Et lite lys» Ingeborg Hungnes Svein Gundersen Stig Nilsson Videre
F «Min Mona Lisa» Ola Fjellvikås Rolf Graf Ute
G «Barneøyne» Kari Gjærum og Jannecke Øinæs Robert Morley Eva Jansen Ute
H «Optimist» Jahn Teigen Jahn Teigen Jahn Teigen, Knut Meiner og Ove Borøchstein Ute
I «Nærhet» Kate Gulbrandsen Kate Gulbrandsen Kate Gulbrandsen og Rolf Løvland Ute

Superfinale[rediger | rediger kilde]

Nr. Tittel Artist Komponist Tekstforfatter Plass Poeng
B «Til det gryr av dag» Tor Endresen Oddvar Ruud Marit Vollen 2 57
C «Venners nærhet» Britt Synnøve Johansen Inge Enoksen Leiv Grøtte 1 62
E «Et lite lys» Ingeborg Hungnes Svein Gundersen Stig Nilsson 3 56

Avstemning i superfinalen[rediger | rediger kilde]

Hver jurygruppe hadde fem medlemmer. Hvert medlem ga 4 poeng til sin favoritt, 2 til andreplassen og 1 poeng til sangen de likte minst. Hver jury hadde dermed totalt 35 poeng å dele ut. «Til det gryr av dag» ledet helt fram til siste jurygruppe ga 18 poeng til «Venners nærhet». Sekretariatet besto av Bjørn Scheele, politiinspektør Gunvor Molaug og Terje Klevstrand.

Nr. Tittel 15–30 år 30–45 år 45–60 år Pressejury Fagjury Totalt
B «Til det gryr av dag» 11 16 14 9 7 57
C «Venners nærhet» 12 11 11 10 18 62
E «Et lite lys» 12 8 10 16 10 56

Jurymedlemmer[rediger | rediger kilde]

15–30 år 30–45 år 45–60 år Pressejury Fagjury
  • Gaute Risa
  • Hege Aasa
  • Hjørdis Mossige Forsell
  • Kato Hansen
  • Kjersti Møllerup
  • Christian Sirevåg
  • Irene Halvorsen
  • Jan Haua
  • Lilleba Høyland
  • Torleif Jonassen
  • Audny Olufsen
  • Einar Bjordal
  • Kjellaug Kalvik
  • Magne Solheim
  • Torbjørg Undem
  • Martin Bekkelund
  • Rolf Edmund Lund
  • Rune Slyngstad
  • Tarald Aano
  • Trygve Lundemo

Teigen mistet gullfinalen[rediger | rediger kilde]

Den store favoritten dette året var Jahn Teigen og «Optimist».[2] Da det ble klart at «Optimist» ikke var blant de tre superfinalistene, reagerte publikum med vantro og høylydt buing. Flere ganger ble jurygruppene pepet ut, og publikum trampeklappet og ropte «Teigen, Teigen!». Til slutt løp Jahn Teigen ut i salen for å motta publikums hyllest, og programleder Øystein Bache hadde store problemer med å roe ned publikum og fortsette sendingen.[3]

Jahn Teigen var ikke særlig nådig etter finalen og spurte sarkastisk «Hvem vant?» under en improvisert pressekonferanse etter sendingen. Han fikk imidlertid kritikk for å ha sprunget ut i salen og «tatt oppmerksomheten bort» fra de tre superfinalistene.[4] Teigen selv svarte: «Det var som å få et kick. Jeg måtte bare ut for å vise dem min takknemlighet.»[5]

Også presse og tv-seere kritiserte juryordningen i dagene etter finalen, og fagdommer Inger Lise Rypdal kommenterte til VG at det ikke var moro å bli pepet ut av publikum.[6] Den svenske journalisten Måns Ivarsson kalte resultatet for en skandale og sammenlignet Teigens fall som «om brudgommen ble kastet ut fra bryllupsfesten.»[7] Etter sendingen ble VGs vakttelefon nedringt av rundt hundre rasende tv-seere som mente juryene hadde boikottet Teigen.[8]

Andre hendelser[rediger | rediger kilde]

Vinnermelodien fikk ikke mye positiv omtale, og Rolf Løvland mente «Venners nærhet» ikke ville ha «nubbesjans» i den internasjonale finalen. «Det blir 17. plass!» sa Løvland til VG. Løvland fikk også helt rett – det norske bidraget ble nummer 17 av 22 i Lausanne.[9] Vinnermelodien havnet heller ikke på hitlistene, mens «Optimist» lå fem uker på VG-lista med fjerdeplass som beste notering.[10]

Programleder Øystein Bache og sangeren Ingeborg Hungnes møttes under konkurransen og ble etter hvert et par. De er gift i dag og har tre barn.

Den norske finalen ble sett av rundt 2,5 millioner nordmenn – rundt 77 prosent av befolkningen over 15 år, ifølge en spørreundersøkelse utført for VG.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Melodi Grand Prix 1989 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 11. mars 1989. Besøkt 1. august 2016. 
  2. ^ Stensland, Morten (11. mars 1989). «Teigen er storfavoritt». Verdens Gang. s. 51. 
  3. ^ «Melodi Grand Prix 1989 – norsk finale (nedtelling til Superfinalen)». Norsk rikskringkasting. 11. mars 1989. Besøkt 1. august 2016. 
  4. ^ «Teigen skapte kaos». Verdens Gang. 13. mars 1989. s. 32–33. 
  5. ^ Lie, Wibecke (12. mars 1989). «Teigen vant, men tapte igjen». Norsk Telegrambyrå. 
  6. ^ «– Ikke moro å bli pepet ut». Verdens Gang. 13. mars 1989. s. 37. 
  7. ^ Ivarsson, Måns (13. mars 1989). «– En skandale». Verdens Gang. s. 36. 
  8. ^ «Grasrota i opprør». Verdens Gang. 13. mars 1989. s. 35. 
  9. ^ «'Det blir 17. plass i Sveits». Verdens Gang. 13. mars 1989. s. 37. 
  10. ^ «VG-lista for 'Optimist'». Verdens Gang. Besøkt 1. august 2016. 
  11. ^ Lillelien, Per (15. mars 1989). «Spenningen borte fra Melodi Grand Prix». Verdens Gang. s. 40.