Menighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Menighet (av middelnedertysk menheit, fellesskap) er et lokalt geografisk trossamfunn, med medlemmer som bor innenfor et nærmere definert område og kommer sammen i samme forsamlingshus.

Ordet menighet kan også sikte til en større gruppe religiøse mennesker. Det kan brukes om et helt trossamfunn med alle dets medlemmer.

I overført (ikke religiøs) betydning kan ordet også brukes om en gruppe personer med samme mening eller felles sak som de står for.

Den norske kirke er i dag organisert i bispedømmer, prostier og menigheter. En menighet er befolkningen i et område som hører til en kirke. Tidligere kaltes et område med tilhørende kirke som oftest et sogn, mens et geografisk distrikt med en stab av prester og andre ansatte kaltes et prestegjeld, som besto av ett eller flere sogn.

Frelsesarmeen er organisert eller oppbygd etter forbilde fra militæret. Der kalles en menighet for et korps (Se militærkorps). Flere korps kalles en divisjon og flere divisjoner, ofte på tvers av landegrenser, kalles et territorium. Norge er sammen med Island og Færøyene ett territorium. Lederen for et territorium kalles kommandør.

Se også[rediger | rediger kilde]