Caroline Knudtzon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Caroline Knudtzon
Født8. juni 1849
Død8. april 1935 (85 år)
Ektefelle Nicolai Henrik Knudtzon
Nasjonalitet Norge
Festiviteten i Kristiansund, sett fra sørvest. Fotografert av DXR i 2015.
Fru Knudtzons portal. Knudtzongården, Kristiansund. Fotografert i 1919 av Anders Beer Wilse, NF.WK 01535

Caroline Natalie Knudtzon (født 8. juni 1849 i Kristiansund, død 8. april 1935 i Kristiansund) var en norsk samfunnsbygger.

Familie[rediger | rediger kilde]

Hun var eldste datter av distriktslege Martin Tuxen Werring og Anna Kirstine Elisabeth Werring født Møller, og giftet seg i 1878 med den meget eldre konsul Nicolay Heinrich Knudtzon III. Han var da byens rikeste mann, med klippfiskeksport som sin kjernevirksomhet, og konsul for Spania, Portugal, Brasil og England.[1] Han hadde barn fra sitt første ekteskap. Caroline fikk ingen egne barn.

Veldedighet[rediger | rediger kilde]

I 1870-årene ble det stiftet en kvinneforening i Kristiansund som skulle virke for sjømannsmisjon. Caroline Knudtzon ble foreningens første formann.[2]

5. april 1878 utstedte Caroline og Nicolay H. Knudtzon samt sistnevntes barn fra første ekteskap et gavebrev der institusjonen «Det Knudtzonske Hus for Sømænds Enker» ble opprettet. Gaven omfattet selve bygningen med inventar, tomt og en kapital på 40 000,- kroner.[3]

På 1890-tallet ga ekteparet Knudtzon tomten Frueenga til Kristiansund by, for at det kunne bygges sykehus der. Sykehuset stod ferdig våren 1899.[4]

Nicolay H. Knudtzon III døde i 1895, og Caroline fortsatte etter hans død den humanitære virksomheten, blant annet ved å skjenke flere store legater til veldedige formål.[1] Ettersom Knudtzons eneste sønn var død før ham, ble det to av Carolines brødre som overtok forretningsdriften under navnet Werring Hermanos.[1]

Da kong Oscar besøkte Kristiansund i juli 1896 stilte Caroline Knudtzon sin have, som gikk under navnet «Knudtzon-haven», til disposisjon for underholdningen etter middagen som ble holdt for kongen.[5]

Blant de mange veldedige formål Caroline Knudtzon støttet var Kristiansunds Musikforening, som ble stiftet i 1872.[6]

I 1896 mottok Håndverkerforeningen 10 000 kroner fra Caroline Knudtzon til foreningens fond for eldre, trengende medlemmer.[7]

Et annet eksempel på Caroline Knudtzons gavmildhet finnes i Romsdal Amtstidende 17. desember 1906[8]. Etter fiskebåten «Fremad»s forlis[9] ble det holdt en innsamling «Til de forulykkede Fiskeres Efterladte». Ifølge avisartikkelen ga Caroline Knudtzon et beløpt på 300 kroner til innsamlingen; dette var i særklasse det høyeste bidraget. Det nest største bidraget var 100 kroner skjenket av Werring Hermanos. Annetsteds i avisen meldes at Kristiansunds Spareskillingsbank har gitt 200 kroner til samme formål. (Denne banken ble grunnlagt i 1861 av Nicolay H. Knudtzon III som en støtte til «selvhjelp for småkårsfolk».[10]) I samme avis averteres en «Thefest» til inntekt for «de Forulykkedes Efterladte»; der er Caroline Knudtzon og hennes svigerinne Laura Werring (datter av Christian Johnsen) oppført blant arrangørene. Inngangsbilletten er på 1,50 kroner.[11]

Caroline Knudtzon var oppført med en formue på 1,5 millioner kroner for ligningsåret 1905.[12]

I 1906 opprettet hun et legat i sine foreldres navn til støtte for verdige trengende i Kristiansund. Ved opprettelsen I 1906 var kapitalen på 50 000 kroner, men senere doblet hun dette beløpet.[13]

I 1908 ga hun en betydelig pengesum til museumsbestyrer Wilhelm Lunds arbeid for å bygge opp et fotoarkiv til dokumentasjon av Kristiansunds historie.[7]

I 1909 skjenket hun fjøsbygningen på Knudtzonfamiliens eiendom til Kristiansund kunstforening, som hennes mann hadde vært med på å stifte i 1883. Fjøset ble flyttet og innredet til galleri.[7]

Festivitetsbygningen i Kristiansund, Omstreifermisjonen og Redningsselskapet var andre allmennyttige formål som mottok rundhåndet støtte fra Caroline Knudtzon.[14]

I 1911 skilte hun ut en tomt tilsvarende et helt bykvartal fra sin eiendom i Kristiansund, og skjenket tomten til Ynglingeforeningen slik at det kunne oppføres foreningslokale med gymnastikksal og lekeplass.[14]

Hun var med på å opprette Norsk forening for motarbeidelse av tandsygdomme, som i 1911 utga et opprop for å rette søkelyset på behovet for å fremme sunn tannhelse i Norge. Fridtjof Nansen og William Nygaard var blant foreningens styremedlemmer.[15]

Under første verdenskrig lot hun Provianteringsdepartementet benytte sine lagerhus uten vederlag.[14] På sine eldre dager holdt hun hver sommer hageselskap for byens barn i Knudtzonhagen.[14]

Utmerkelser og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Kongens Fortjenstmedalje i gull, med etui, tildelt Caroline Knudtzon i 1914. Bilde fra Stiftelsen Nordmøre Museum.

Caroline Knudtzon ble utnevnt til æresmedlem av Kristiansunds Sanitetsforening.[7]

I 1914 ble Caroline Knudtzon tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[16][17]

Kristiansunds befolkning tildelte henne i 1928 en «hedersadresse»[18]- en plakett med en inskripsjon som takker henne for den store offervilje hun alltid viste når det ble stilt krav til henne.[13] Hun mottok også borgerdådsmedaljen i gull.[13]

Kristiansund kommune har oppkalt kinobygget "Caroline" etter Caroline Knudtzon.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Johnsen, Arne Odd (1962). «En ny tid og en større verden». Kristiansunds historie. Bind IV. Kristiansund: Kristiansunds kommune. s. 527. 
  2. ^ Johnsen, Arne Odd (1962). «Bymiljø og kulturliv». Kristiansunds historie. Bind IV. Kristiansund: Kristiansunds kommune. s. 252. 
  3. ^ Johnsen, Arne Odd (1962). «En ny tid og en større verden». Kristiansunds historie. Bind IV. Kristiansund: Kristiansunds kommune. s. 468. 
  4. ^ Nordmøre museum. «Det gamle sykehuset på Kirkelandet i Kristiansund». www.digitaltmuseum.no. Besøkt 17.07.2016. 
  5. ^ Johnsen, Arne Odd (1962). «En ny tid og en større verden». Kristiansunds historie. Bind IV. Kristiansund: Kristiansunds kommune. s. 525. 
  6. ^ Williamsen, Odd W. (1999). God gedigen musikk. Kristiansund symfoniorkester 80 år 1999. Kristiansund: Nordmøre Museum. s. 21. 
  7. ^ a b c d Williamsen, Odd W. (2000). «Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III». Nordmøre Museums årbok 2000 (PDF). Kristiansund: Nordmøre Museum. s. 46. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2014. 
  8. ^ «Diverse notiser om innsamlinger "Til de forulykkede Fiskeres Efterladte"». Romsdals Amtstidende. 17.12.1906. 
  9. ^ «Bilder fra Minnenes album uke 36/2008». Tidens Krav. 2008. Besøkt 17.07.2016. 
  10. ^ Lund, Aslaug Husby; Wist, Hedvig (1992). En by å bli glad i. Kristiansund: Kristiansund kommune. s. 23. 
  11. ^ «Til de forulykkede Fiskeres Efterladte». Romsdals Amtstidende. 17. desember 1906. 
  12. ^ «Skatteligningen for 1905». Romsdals Amtstidende. 27. mars 1906. 
  13. ^ a b c Kari-Sofie Ask. «Portrett, Kristiansund N 1860-1870». Sogn og Fjordane kulturnett/FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal. Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 17.07.2016. 
  14. ^ a b c d Williamsen, Odd W. (2000). «Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III». Nordmøre Museums årbok 2000 (PDF). Kristiansund: Nordmøre Museum. s. 49. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2014. 
  15. ^ «Oprop fra Foreningen til motarbeidelse av tandsygdomme.» (pressemelding). Kristiania: Foreningen for motarbeidelse av tandsygdomme. 1911 [1911]. Besøkt 17.07.2016. 
  16. ^ «"01.07.1914 Knudtzon, Caroline. Fru Caroline Knudtzon, er tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull"». www.kongehuset.no. Besøkt 17.07.2016. 
  17. ^ Stiftelsen Nordmøre Museum. «Caroline Knudtzons fortjenstmedalje». www.digitaltmuseum.no. Besøkt 17.07.2016. 
  18. ^ Williamsen, Odd W. (2000). «Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III». Nordmøre Museums årbok 2000 (PDF). Kristiansund: Nordmøre Museum. s. 37. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2014. 
  19. ^ «Caroline - historikk.». Kristiansund kommune. 25.10.2013. Arkivert fra originalen 20. juni 2016. Besøkt 17.07.2016.