Landskapsvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Glassmaleri med norske fylkesvåpen på Statens kartverks bygg i Hønefoss. Ukjent våpen med hvalross-hode nederst til venstre.

Landskapsvåpen er et våpenskjold (våpenmerke) for et område som er mindre enn en stat. Mer vanlig enn den svenske betegnelsen «landskapsvåpen», er uttrykk som kommunevåpen, regionsvåpen, delstatsvåpen, provinsvåpen, byvåpen og fylkesvåpen (amtsvåpen, lensvåpen og lignende).

Uttrykket «landskapsvåpen» har sin opprinnelse i Sverige. Der er dette bare betegnelsen på våpen for den gamle inndelingen i landskap som ikke lenger er administrative enheter. Landskapenes våpen inngår idag helt eller delvis i svenske lensvåpen.

Våpen for kommuner og andre områder[rediger | rediger kilde]

Svensk landskapsvåpen for Västerbotten med et sølv reinsdyrblå bunn som er strødd med stjerner i gull.

Med «landskapsvåpen» kan for Norges del menes f.eks. fylkes- og kommunevåpen; hver fylkeskommune og hver kommune i Norge har sitt eget våpen som kan sies å symbolisere området. Men disse våpnene kan bare brukes som offentlige våpen og kjennetegn av fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Kommunevåpnene i Norge er strafferettslig beskyttet i Lov om straff § 165. "Normalforskrifter for kommunenes bruk av kommunevåpen" ble vedtatt 12.11.1976 av styret i Norske Kommuners Sentralforbund (nå KS - kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon). Disse forskriftene er veiledende, og angir utformingen av våpenet, samt bruk av våpenet i faner, vimpler etc. I forskriftene angis det også at det er kommunestyret/fylkestinget som bestemmer bruken av våpenet. Bestemmelsene må vedtas av fylkeskommunene/kommunene for å være bindende. En rekke fylkeskommunene/kommunene har vedtatt retningslinjer som avviker fra Normalforskriften.

Andre land kan ha andre lover eller beskytte slike våpen på annen måte. Bruken av «landskapsvåpen» i andre land avhenger av måten det aktuelle landet er inndelt på. Mens det i Norge er fylker og kommuner, kan man ha regioner, provinser og stater i andre land. Felles for de aller fleste land er imidlertid bruken av et riksvåpen som symboliserer landet i sin helhet og brukes av statlige myndigheter.

Fastsetting av våpen[rediger | rediger kilde]

Moderne norsk kommunevåpen med fløterhake fastsatt i kgl. res. 19.12.1986 for Fet kommune.

I Norge er kommunevåpnene fra nyere tid ofte resultater av lokale idékonkurranser, debatter og vedtak i kommunestyrer og fylkesting, foreleggelse for Riksarkivet som sakkyndig for kommunaldepartementet, samt fastsetting av regjeringen i kongelig resolusjon. Slik fastsetting er frivillig for fylkeskommune/kommune og noen våpen er uten slik fastsetting, for eksempel Møre og Romsdal fylkeskommune, Asker kommune, Sel kommune og andre.

Våpnenes bildemotiver[rediger | rediger kilde]

Nye landskapsvåpen blir gjerne konstruert slik at de skal symbolisere «landskapet» gjennom figurer og farger hentet fra områdets historie, særlige minnesmerker, geografiske forhold, næringsveier eller annet. I flere europeiske land er landskapsvåpnene gamle og har sin opprinnelse i føydale forhold slik at våpnene er helt eller delvis overtatt fra overherrers person- eller slektsvåpen. I Norge er de langt fleste kommunevåpnene fra siste del av 1900-tallet. Bare ganske få av disse våpnene har elementer fra slektsvåpen, for eksempel Troms fylkesvåpen med griffen fra Bjarkøyættens våpen.

Byvåpenet til Ålesund er fra 1898 og har mange skjoldfigurer og murkrone.

Nye norske kommunevåpen er gjerne svært enkle med usammensatte skjold og en figur som eventuelt er gjentatt. Noen land er på linje med dette, så som Finland. Andre land har mer kompliserte skjoldmerker med flere felter og mange farger og figurer. Slike kompliserte våpen er mindre egnet på veiskilt ved kommunegrenser, avisannonser o.l., slik at mange kommuner har forenklede logoer som kjennetegn til daglig bruk.

Nyere norske kommunevåpen har verken kroner eller hjelm, hjelmklede og hjelmtegn, i motsetning til mange eldre landskapsvåpen i andre land. De få eldre norske byvåpnene brukes imidlertid ofte med en såkalt murkrone på øvre skjoldkant.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Norsk:

  • Oluf Kolsrud: Bergen bys segl, vaaben, farver og flag, Bergen 1921
  • Hallvard Trætteberg: «Fylkesmerker», Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
  • Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
  • Hallvard Trætteberg: Borg i segl, mynt og våpen, 0slo 1967 (Sarpsborgs våpen m.m.)
  • Hans Cappelen: «Stadig flere kommunevåpen», Arbeiderbladet 9.5.1974
  • Hans Cappelen: «Om bruk av kommunevåpen», Kommunalt Tidsskrift nr 62, Oslo 1975
  • Hans Cappelen: «Règles pour utilisation des armoiries communales en Norvège», Archivum Heraldicum (1-2), Sveits 1976.
  • Hans Cappelen: «Nye offentlige våpen og gamle slektsvåpen», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Oslo 1985, side 21-30
  • Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987, med tilleggshefte Oslo 1988
  • Hans Cappelen: «Norwegian Simplicity. The principles of recent public heraldry in Norway», The Coat of Arms (utgitt av Heraldry Society), bind VII, hefte nr 138, London 1988
  • Knut Johannessen: Kunst med kongelig resolusjon. Kommunevåpen i Riksarkivet gjennom hundre år 1898-1998. Riksarkivaren, Oslo 1998[1]
  • Harald Nissen: (En del artikler om nye norske kommunevåpen i) Heraldisk Tidsskrift, utgitt i København
  • Tom Sverre Vadholm: «Norske kommunevåpen i 100 år», Heraldisk Tidsskrift, bind 9 nr 82, København 2000, side 33-46.
  • Hans Cappelen: "Kommuneflaggloven endret i 2014", Våpenbrevet nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 37-39
  • Hans Cappelen: "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", Heraldisk Tidsskrift, bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84

Andre land:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]