Trelast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Trelast av ask.

Trelast er en fellesbetegnelse på skurlast og høvellast laget av treverk. Trelast kategoriseres etter dimensjon. De viktigste typene er planker, bord, rekker, lekter, firkantbjelker (tidligere box) og listverk. Skurlast lages av rundt tømmer, mens høvellast etter tørking i tillegg blir høvlet og justert slik at de blir helt plane, glatte og eventuelt får en profil.

Dimensjoner for trelast er med et fuktighetsinnhold på 20 % for skurlast og 17 % for høvellast. Prosenten er uttrykt ved treets innhold av vann, målt i masse i tørr tilstand. Dimensjonene for justert skurlast er 2 mm mindre enn for skurlast.[1]

Sortering[rediger | rediger kilde]

Trelast blir i Norge solgt og sortert i dimensjoner etter Norsk standard.

  • C14 blir brukt til forskalingsarbeid og i stillas.
  • C18 og C24 blir brukt i byggverk. En C24-bjelke tåler om lag 10 % lengre spenn (lysåpning) enn en C18-bjelke.
  • C30 blir brukt i takstoler. En C30-bjelke tåler om lag 15 % lengre spenn (lysåpning) enn en C18-bjelke.
  • C40 blir mest brukt til produksjon av limtredragere.

Trelast blir solgt i fallende lengder eller justert i 30 centimeters intervall.

Trelasttyper
Navn størrelse
Listverk Fra 9 mm × 9 mm til 58 mm × 145 mm
Rekker eller lekter Fra 11 mm × 23 mm til 75 mm × 75 mm
Planke Fra 36 mm × 98 mm til 100 mm × 225 mm
Bord Fra 12 mm × 98 mm til 32 mm × 225 mm
Firkantbjelke Fra 73 mm × 98 mm til 200 mm × 225 mm

Beskyttelse[rediger | rediger kilde]

Trelast er et naturprodukt, og derfor utsatt for angrep av skadedyr og mikroorganismer som kan finne næring i veden. Sopper og skadedyr finnes over alt. I Norge er de viktigste treslagene til bygningsbruk gran og furu, som er lite motstandsdyktige.[1]

Det er to hovedmåter å beskytte treverket på: Konstruktiv beskyttelse og kjemisk beskyttelse. Konstruktiv beskyttelse vil si å bygge slik at treverket aldri får over 20 % fuktighet, for ved langvarig fuktig tilstand er faren for soppangrep til stede. Hvis man vet at treverket kan bli fuktig, så bruker man kjemisk beskyttelse. Dette er en av to metoder, enten impregnering eller overflatebehandling.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Konrad M. Viestad: Egen hytte : praktisk håndbok og oppslagsbok for hytteeiere og selvbyggere (1982), Oslo : Teknologisk forlag, ISBN 82-512-0216-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]