Grip fyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grip fyr
Grip fyrGrip fyr
Fylke Møre og Romsdal
Kommune Kristiansund
Funksjon kystfyr
Fyrtårn
Høyde 44
Form Rundt
Byggemateriale støypejern og naturstein
Fyrlys
Lyskarakter Oc(2) 8 s
Lyshøyde 47
Lysvidde 15-19
Status
Eier Kystverket
Avbemannet 1977
Automatisert 1977
Vernestatus fredet etter lov om kulturminner
Diverse tårn på hvit murt steinsokkel

Grip fyr er et fyr på skjæret Bratthårskollen på Nordmøre. Skjæret er det nordligste av gruppen med øyer, holmer og skjær som utgjorde den tidligere Grip kommune, som ble innlemmet i Kristiansund i 1964.

Grip fyr ble bygget i 1888 og er med sine 44 meter fra sokkelen og opp Norges høyeste fyrtårn. Det består av et støpejernstårn plassert på et høyt fundament av hugget stein. Da det ble planlagt og bygget ble det sett på som det mest utfordrende plasseringen for en fyrstasjon. I tillegg til fyrtårnet, består stasjonen av et hvelvet betongnaust og to landinger. Landingsforholdene er vanskelige, og Grip er en av landets mest særpregede fyrstasjoner med sin dramatiske beliggenhet. Fyrstasjonen har relativt høy aldersverdi og stor grad av opprinnelighet. Stasjonen har stor miljøbetydning i sammenheng med fiskeværet Grip. Grip fyr ble avfolket og automatisert i 1977.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn for etablering av fyrstasjonen[rediger | rediger kilde]

Fiskeværet Grip er i dag fraflyttet, men det har vært et stort fiskeri i havområdene utenfor Grip i svært lang tid tilbake. Fra 1897 til sammenslåingen med Kristiansund i 1965 var Griv landets minste kommune. Under skreifiske kunne det samle seg så mye som 2000 fiskere fra Nordmøre i det lille fiskeværet. Da fyret ble bygget var folketallet 200. Kravene om et fyr på Grip ble allerede satt frem i 1862-63. Noen av pådrivere var Sjømannsforeningen i Trondheim og skipperforeningen i Kristiansand. Havstrekningen Griphølen nordøst for Grip var en naturlig skipsled fra havet og inn mot den indre leden nordover mot Trondheim, til Kristiansund og til fjordene på Nordmøre. Derfor menet en at det ville være fornuftig med et fyr for å markere de urene farvannene rundt Grip.[1]

Fyrdirektør Didrik Hegermann Rye gjorde fremlegg om å bevilge 15 000 kroner til forundersøkelser for et fyr på Grip i budsjettbehandlingene for 1883-84. Rye gjorde det klart at det ville bli svært vanskelig å finne et egent sted for et fyr. Etter at undersøkelsene var ferdige falt valget på skjæret Bratthårskollen, i den nordligste delen av av øygruppen Grip. Dette skjæret er rundt 150 meter langt og 60 meter bredt, og ligger rett ut mot havet i nord og vest. Konstruksjon og bygging av et fyr her ble sett på som den største utfordringen for Kanal- og Havnevesenet til da.[1] Blant annet er høyden av holmen bare 2[2] meter, dermed slår bølgene ofte over den svært utsatte holmen.

Byggingen av fyret[rediger | rediger kilde]

Arkitektens tegning av Grip fyr.
Grip fyr på skjæret Bratthårskollen på Nordmøre, i Kristiansund kommune.

Arbeidet begynte på vårparten 1885 med anlegging av en kai av tømmer og kraner. Uhellet var ute den 17. august med uvær og høy sjø, dermed ble kaien slått bort, dessuten ble sement og byggematerialer som stod på skjæret vasket bort. Da arbeidet startet i mai neste år gikk det bedre, og denne gangen hadde en planlagt et provisorisk tilfluktsrom av støpejernsringene til fyrtårnet. Til tak ble det brukt tømmer og plank. Denne brakken tålte vinterstormene den påfølgende vinteren, dermed kunne arbeidet fortsette som planlagt den tredje sesongen.[1]

Midtsommers 1887 ble den store tårnfoten ferdig bygget. Denne bestod av 1300 kubbikmeter stein og betong. Steinblokkene ble tatt ut fra selve skjæret og hugget til. Videre ble det skrudd sammen plater av støpejern som dannet ringer. Hver ring ble heist opp og skrudd fast oppå hverandre. Til sammen ble det benyttet elleve ringer med en samlet vekt på 140 tonn. Jernringene ble for øvrig fremstilt ved Horten verft, det samme gjorde også selve lyktehuset. Tykkelsen på jernringene var hele 5 centimeter i den nederste delen av tårnet. Selve fyrapparatet og linsene kom fra Paris. Fyret ble tent første gang 15. oktober 1888 av fyrvokter Richard A. Koch.[1]

Tårn av støypejern ble sett på som enkle å sette opp, meget holdbare og billige å vedlikeholde. Imidlertid måtte de ikke utsettes for større påkjenninger av havbølger. Derfor er fyret på steder som Grip, Kya og Gjeslingene satt opp på en solid sokkel av betong eller steinblokker. Disse tre nevnte fyrene har sannsynligvis den hardeste påkjenningen når det gjelder bølger i Norge. På Grip er det i tillegg til selve fyret også et hvelvet naust av betong.[3]

Bemanning[rediger | rediger kilde]

På fyrstasjonen bestod betjeningen av én fyrvokter, en fyrbetjent og to reserveassistenter, men med redusert betjening om sommeren da fyret ble slukket. Om vinteren var det tre mann på fyret. I tårnet var det innredet et fyrvokterrom, ett betjentrom, fellesrom for assistentene og felles kjøkken. Det var også proviantrom. Fyret ligger to kilometer utenfor Grip hvor betjeningen fikk besøk av båt med proviant og post hver fjortende dag. Ellers var tilværelsen for vokterne isolert og det ble sakt at tjenesten krevde sterke nerver.[1] Landingsforholdene, altså det å legge til kai med båt, ble regnet for å være vanskelige.[3]

Teknisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Fyrstasjonen ble elektrifisert i 1932. Dette året ble det også satt inn et nytt linseapparat av 3. orden, samt at soverommene ble fornyet. I 1947 ble fyret et radiofyr og fra 1970 til 1977 ble det benyttet helikopter for vaktavløsning og transport. I denne perioden var det to mann på fyret og to på frivakt. Fyret ble automatisert og avfolket i 1977. En omfattende renovering av fyrtårnet og sokkelen ble utført i årene 2001 og 2003.[1] Radiofyret ble avviklet i 1986.[2]

Tekniske fyrdata[rediger | rediger kilde]

Lysets høyde over havet er 47 meter, mens tårnet med sokkel er 44 meter. Det er landets nest høyeste fyr. Lysvidden er 15-19 nautiske mil[2] og fyrkarakteren er Oc(2) 8 s, det vil si okkulterende (fast) lys med to formørkelser hvert åttende sekund. Fyrlyset har åtte sektorer. [4] Det er klassifisert som et kystfyr.[5] Hele tårnet er rødt med hvit sokkel.

Vernestatus[rediger | rediger kilde]

I Nasjonal verneplan for fyrstasjoner står det at Grip fyrstasjon regnes for å være en av landets mest særprege med sin dramatiske plassering. Stasjonen har høy aldersverdi og stor grad av opprinnelighet. I sammenheng med fiskeværet Grip har den stor miljøbetydning.[5] Både fyret og naustet er fredet..[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Ove Arne Olderkjær: Norske fyr - Ei reise langs kysten side 60-62.
  2. ^ a b c Grip fyr i Store norske leksikon
  3. ^ a b C. F. Rode: Norges Fyrvesen – Fyr-, merke-, og rigevesente gjennom 250 år. Steenske forlag, Oslo, 1941
  4. ^ norgeskart.no, Kartverket
  5. ^ a b Danckert Monrad-Krohn (1997). «Grip fyrstasjon». Norske fyr - Nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Riksantikvaren. ISBN 82-7574-018-5. 
  6. ^ Grip fyr på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Danckert Monrad-Krohn (1997). «Grip fyr». Norske fyr - Nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Riksantikvaren. ISBN 82-7574-018-5. 

Ove Arne Olderkjær (2004). «Grip fyr». Norske fyr - Ei reise langs kysten. Det Norske Samlaget. ISBN 82-521-5191-4. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Grip fyr – bilder, video eller lyd