Edvard Fliflet Bræin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Edvard Fliflet Bræin (født 1924 i Kristiansund, død 30. april 1976) var en norsk komponist, og hørte til en av de eldste musikerslekter i Norge.

Han studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1942–45, samt med Bjarne Brustad (komposisjon) og Odd Grüner-Hegge (dirigering). Bræin avla organisteksamen i 1943, og debuterte som dirigent i Bergen 1947. Videre fulgte komposisjonsstudier ved MK i Paris med Jean Rivier 1950–51 med stipendium fra Norsk Komponistforening. Bræin virket som kor- og orkesterdirigent i Kristiansund og Oslo.

Han slo igjennom som komponist med det fargerike orkesterverket Konsertouverture (op. 2, 1948), men allerede i sitt første opus – De glade musikanter (1947) for klarinett og tre strykere – hadde han vist sin forkjærlighet for det diverterende og det musikantiske. Med utgangspunkt i romantikkens tonespråk skapte han en personlig stil hvor det melodiske står sentralt, gjerne med trekk fra norske folketoner og ikledd en kontinental neoklassisk form. Burlesk humor og brå innfall er ikke uvanlig i hans verker. Den diverterende stil går igjen i komposisjoner som Serenade for orkester (op. 5, 1952) og Capriccio for klaver og orkester (op. 9, 1958), og den får sin fullendelse i hans siste store verk, operasuksessen Den stundesløse (op. 21, uroppført ved Den Norske Opera høsten 1975) til Hans Kristiansens libretto (etter Ludvig Holbergs skuespill).

Mer alvorlig preget er Adagio for strykere (op. 6, 1953) og symfoni nr. 2 (op. 8, 1954) i tre satser. Her er det musikantiske avløst av et episk, dyptloddende tonespråk av stor virkning. Det samme er tilfelle i hans andre betydelige opera: Anne Pedersdotter (op. 18, uroppført ved Den Norske Opera 1971), også til libretto av Hans Kristiansen (etter Wiers- Jenssens skuespill).

Bræin har også skrevet vel 20 romanser og en rekke korsanger, og flere av disse er blitt folkeeie. Mest kjent er «Ut mot havet». Tekster hentet han gjerne fra Jacob Sande, Einar Skjæraasen og Johan Herman Wessel. Bræin oppnådde å bli en populær komponist i ordets egentlige og rette betydning. I dag regnes han som en av Norges fremste komponister i etterkrigstiden.

Edvard Fliflet Bræin var gift med Karen Frivold, og de fikk tre barn. Skuespilleren Andrea Bræin Hovig er barnebarn. Hustruen Karen var i mange år sekretær for operasjefen ved Den norske Opera. Sønnen Hans Christian Bræin er professor i klarinett og kammermusikk ved Norges musikkhøgskole og datteren Anne er cellist i Kristiansand Symfoniorkester.