Mellemværftet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mellemværftet i Kristiansund.

Mellemværftet er et skipsverft fra seilskutetida i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal; verftet er et industrielt kulturminne som eies og drives av Nordmøre Museum.Mellemværftet ble etablert 1791 i Vågen i Kristiansund og var i kontinuerlig drift til 1978.[1] Verftet har siden 1984 blitt drevet som et skipsverft for veteranskip. Verftet er fredet etter kulturminneloven.

Bygninger og installasjoner[rediger | rediger kilde]

Verftsområdet har tre slipper og en stor verkstedbygning (trolig fra 1872), oppført i bindingsverk utmurt med teglstein, med smie og mekanisk verksted, foruten arbeidsplass under tak for tømmermennene og bolighus for verftets eiere med sine familier. Verftsområdet har dessuten sagbu, materialbod og materialdokk, kai med vippekran og et nyere verkstedbygg. Bekhuset var et lite hus til å koke bek og fåretalg, talgen ble brukt til å smøre slippene. Damprenne til å steame planker hører også til. [2]

Ulike håndverksfag arbeidet side ved side på et slikt verft, og de kan deles i to grupper; tømmermennene og snekkerne arbeidet med tre, mens smedene og mekanikerne arbeidet med metall. Verftet hadde også rigger og bek-koker.

Verftets eiere bodde i bolighuset (oppført 1890); ifølge folketellingen 1900 bodde det 28 mennesker i husets fire små leiligheter; 16 av disse var barn under 16 år. Tidligere arbeidere ved verftet fortalte at verftet også var lekeplass for barna i Vågen.

Jekta Pauline fra Steinkjer er et av de mange skip som har vært oppe på slippen på Mellemværftet.

Fredet kulturminne[rediger | rediger kilde]

Mellemværftet ble fredet av Riksantikvaren i 2018. Fredningen omfatter fem bygninger og elleve andre konstruksjoner og byggverk.[3]

Funksjon[rediger | rediger kilde]

Verftet tjente byens store flåte av små seilskuter, hovedsakelig jakter og galeaser. Disse skipene ble brukt til oppkjøpsfartøyer under de store torskefiskeriene i Nord-Norge. I Kristiansund ble fisken anvendt som råstoff for klippfiskproduksjon. I denne trafikken var ikke hurtighet et avgjørende konkurransefortrinn, slik at seil ble brukt til framdrift helt til 1950-åra. Store deler av året lå fartøyene i opplag i Vågen. Noen fartøyer ble bygd ved verftet, men det meste arbeidet var vedlikehold.

Kulturmiljø ved Vågen[rediger | rediger kilde]

I Vågen i Kristiansund lå på denne tiden tre skipsverft på rad og rekke, Øvre Krana, Nedre Krana og mellom dem Mellemværftet. Omkring disse skipsverftene var det også andre bedrifter som tjente skipsfarten: Reperbaner, blokkmakere og seilmakere. Vågen i Kristiansund er ett av Riksantikvarens NB-områder; dvs kulturmiljøer i byer av nasjonal interesse.[4]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]