Trondheim lufthavn, Værnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trondheim lufthavn, Værnes
Vaernes2016.jpg
IATA: TRD – ICAO: ENVA
Basisdata
FlyplasstypeSivil/militær
EierAvinor
OperatørAvinor
BetjenerTrondheim og Trøndelag
PlasseringVærnes
Høyde17 m / 56 ft
63°27′27″N 10°55′27″E
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
09/27 2 999 9 839 Asfalt
13/31 1 454 4 771 Asfalt
Statistikk (2015)
Passasjerer 4 352 721
Flybevegelser 60 643
Frakt (tonn) 4 898
Nettside
www.avinor.no/

Trondheim lufthavn, Værnes
63°27′27″N 10°55′27″E

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Trondheim lufthavn, Værnes er en regional flyplass i Stjørdal kommune i Trøndelag som betjener Trondheim og resten av fylket. I tillegg er flyplassen et viktig nav for flyvninger fra Namdalen og Helgeland. Flyplassen eies og drives av Avinor i samarbeid med Luftforsvaret.

Værnes er Norges tredje største flyplass [1], med direkte flyvninger til flere innenlands og enda flere internasjonale destinasjoner, inkludert flere daglige avganger til Amsterdam og København. Charterflyvninger tilbys regelmessig til over 20 destinasjoner. En god del av innenlandstrafikken kommer fra Værnes' rolle som regionalt nav for Namdalen og Helgeland, med mange flyvninger med Dash 8 fly operert av Widerøe. Den viktigste ruten går til Oslo, med opptil 29 daglige avganger hver vei med Boeing 737-fly. Denne ruten er også Norges mest trafikkerte flyrute og blant de fem travleste i Europa, målt i antall passasjerer.

Flyplassen er delt inn i to terminaler. Innenriksterminalen terminal A ble åpnet i 1994, og er utstyrt med flybroer. Den gamle terminalen, som ble åpnet i 1982, har blitt omdøpt terminal B og brukes til internasjonale flyvninger, kortrute-flygninger og avlastning for innenlandsflygninger. Den ble renovert i 2005 og har nå en stor taxfree-butikk.

Samlokalisert med flyplassen finnes Værnes garnison, tidligere Værnes flystasjon, med Heimevernets hovedbase for Trøndelag, tidligere LFS (Luftforsvarets Skolesenter Værnes) med Luftforsvarets flygeskole.

Historie[rediger | rediger kilde]

Værnes lufthavn etter tysk utbygging 1940-45

Militæraktiviteten på Værnes startet i 1887 da hæren kjøpte Værnes Gård og konverterte den til en militærforlegning. Den 26. mars 1914 lettet det første flyet, en militær Maurice Farman MF-7 «Longhorn». De første tre permanente flyene ble stasjonert her i 1919, i 1920 ble den første hangaren bygd, og i 1922 ble radioutstyr installert.

Generalfeltmarskalk Erhard Milch inspiserer troppene på Værnes, 23. april 1940. Flyet i bakgrunnen er en Junkers Ju 87.

Under andre verdenskrig okkuperte den tyske invasjonshæren Norge 10. april 1940, og Luftwaffe okkuperte Værnes med liten motstand.[2] De tyske styrkene organiserte, ved hjelp av lokale myndigheter og norsk mannskap, umiddelbart arbeidene med å utbedre lufthavnen, og på noen få uker hadde de bygget en ny rullebane til god bruk i felttoget i Nord-Norge . Før 1942 hadde de konstruert tre betongrullebaner, den lengste var 1 620 meter, i tillegg til flere hangarer, bunkere og luftvernstillinger, totalt mer enn 100 bygninger. Et tyvetalls førkristne gravhauger ble fjernet for å gi plass til utvidelsene.[3] På det meste var det stasjonert 2 000 tyske soldater og 2 000 norske arbeidere på Værnes under andre verdenskrig. Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 trakk Luftwaffe (Wehrmacht) seg ut av Værnes.

Etter andre verdenskrig ble flyplassen opprinnelig gitt til Royal Air Force, men de trakk seg raskt tilbake og overlot den til det norske luftforsvaret. Flere skadroner, deriblant 332, 331 og 337, var stasjonert på Værnes i etterkrigsårene. I 1952 ble Luftforsvarets Flyveskole flyttet til Værnes, men i 1954 stod nye Ørland hovedflystasjon klar, slik at mesteparten av luftforsvaret flyttet dit.

Til tross for at Heimdal var den opprinnelige ønskede plassen for en sivil trøndersk flyplass, bestemte myndighetene i 1951 at den sivile flyplassen skulle bygges på Værnes. I tillegg støttet NATO utbyggingen av den militære delen av flyplassen. Den nye flyplassen sto ferdig den 21. oktober 1961. Etter dette økte den sivile trafikken gradvis, mens den militære var konstant.

Skader etter britisk flyangrep, 2. mai 1940.

Før krigen hadde Det Norske Luftfartsselskap (DNL), Scandinavian Airline Systems' forløper, fløyet sjøflyruter til Ilsvika og Jonsvatnet med Junkers Ju 52er. Etter krigen gikk DNL over til å fly til Hommelvika Havn. I 1947/48 forsøkte DNL seg med flyvninger til Oslo med Douglas DC-3 Dakotaer, men først i 1952 begynte SAS å fly til Værnes igjen. Braathens S·A·F·E startet til å begynne med flyvninger til gressrullebanen på Lade i 1953, men flyttet i 1956 til Værnes.

En ny terminalbygning stod ferdig i 1965, men snart ble det kapasitetsproblemer, hovedsakelig på grunn av nye charterflyvninger til Syden. På slutten av 1970-tallet ble en ny taxibane bygd, og i 1982 åpnet enda en ny terminal. Men den ble også snart for liten, og den nye terminal A åpnet i 1994, sammen med en ny taxibane i 1999. Utenriksflyvninger blir nå fløyet fra den gamle terminalen, som nå heter terminal B, og som ble renovert i 2005. Jernbanestasjonen Værnes holdeplass ble åpnet i 1994. Et nytt tårn ble tatt i bruk i 2005. Etter flere tiår med duopol på ruten til Oslo mellom SAS og Braathens SAFE, startet lavprisselskapet Color Air flyvninger til hovedstaden i 1998. Dette førte til en svært aggressiv priskrig mellom aktørene, med oppimot 50 daglige avganger hver vei mellom de to byene, noe som gjorde ruten til en av de ti største innenriksrutene i Europa. Men Color Air gikk snart konkurs, og noen år senere kjøpte SAS Braathens, og de ble fusjonert til SAS Braathens. I 2003 begynte Norwegian Air Shuttle å konkurrere på den samme ruten.

Flyselskaper og destinasjoner[rediger | rediger kilde]

Rullebane 09
Terminal A - Nivå 2
McDonnell Douglas MD-82 fra SAS.
Dash 8 fra Widerøe.

Passasjer[rediger | rediger kilde]

Flyselskap[4] Destinasjoner
Aegean Airlines Sesong: Chania, Rhodos
Air Europa Sesong: Barcelona, Palma de Mallorca
AlbaStar Sesong: Barcelona
Atlantic Airways Sesong: Færøyene
BH Air Sesong: Burgas
Evelop Airlines Sesong: Las Palmas, Palma de Mallorca
Finnair Helsinki
Freebird Airlines Sesong: Antalya
Iberia Sesong: Barcelona, Madrid
Iberia Express Sesong: Madrid
KLM Amsterdam
LOT Polish Airlines / Nordica Sesong: Tallinn
Norwegian Air Shuttle Alicante, Bergen, Kraków, London-Gatwick, Oslo, Riga
Sesong: Antalya, Barcelona, Chania, Dubrovnik, Las Palmas, Málaga, Murcia-Corvera, Nice, Palma de Mallorca, Rhodos, Split, Tenerife Sør
Novair Sesong: Chania, Rhodos
Scandinavian Airlines Bergen, Bodø, København, Oslo, Stavanger, Stockholm-Arlanda, Tromsø, Ålesund
Sesong: Alghero, Alicante, Antalya, Chania, Dalaman, Kristiansand, Larnaka, Las Palmas, Palma de Mallorca, Rhodos, Santorini, Split, Tirana, Tivat
Thomas Cook Airlines Scandinavia Sesong: Antalya, Chania, Las Palmas, Palma de Mallorca, Rhodos, Varna
TUI Airways Sesong: Krabi, Phuket
TUIfly Nordic Sesong: Larnaka, Rhodos
Widerøe Bergen, Bodø, Brønnøysund, Harstad/Narvik, Kristiansand, Kristiansund, Mo i Rana, Mosjøen, Namsos, Rørvik, Sandefjord, Sandnessjøen, Tromsø, Ålesund
Sesong: Antalya, Burgas, Oslo, Split
Wizz Air Gdańsk

Frakt[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjon
Amapola Oslo (for DHL Aviation)
Swiftair Oslo, Ålesund (for Posten Norge)

Transport til flyplassen[rediger | rediger kilde]

Man kan komme til Værnes med taxi, bil, buss eller tog. Jernbanen har timesavganger både nordover og sydover. Værnes var den første flyplassen i Nordvest-Europa som fikk integrert jernbanestasjon i terminalen, lokalisert på Sandfærhus i Stjørdal på Nordlandsbanen. Europaveiene E6 og E14 går rett forbi flyplassen. Taxi står rett utenfor ankomsthallen, flybusser går forbi hotellene i Trondheim sentrum hvert tiende minutt hele dagen og rutebusser stopper ved Shell-stasjonen (nordgående) eller utenfor Scandic Hell Hotel (sørgående). Namdalsekspressen (ekspressbuss Trondheim-Namsos) også utenfor terminalen. Turbuss kan bestilles av en av de mange turbusselskapene i regionen.

Kontrolltårnet på Værnes

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]