Privilegiebrev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Privilegiebrev er et dokument eller en rettsakt som inneholder bestemmelser om statens tildeling av visse goder, eller en fortrinnsrett, for en kjøpstad, en institusjon, en spesifikk person eller en gruppe personer. Begrepet ble benyttet i både Danmark–Norge og Sverige.

Utstederen av privilegiebrev var staten, som var ensbetydende med kongen eller kongerikets regent — derfor kaltes dokumentet også Kongelig privilegiebrev. Den mest kjente forordning var sagbruksprivilegiene fra begynnelsen av 16-hundretallet. Privilegiebrev ble som regel utstedt til personer som ønsket å starte en mer omfattende virksomhet, for eksempel et jernverk der ressurser i form av vannkraft og trekull var nødvendig, Moss Jernverk (1704–1875) er et eksempel på en virksomhet som ble etablert ved privilegiebrev. Privilegiene skapte et slags lokalt monopol og sørget for å forsikre at de nødvendige lokale ressursene skulle være tilstrekkelig for virksomheten.

En oktroa (av fransk octroi ≈ bevilling og latin auctoritasinnflytelse) var et privilegiebrev fra staten til å drive en bestemt form for økonomisk virksomhet eller selskap. Den første danske aksjevirksomhet som fikk utstedt en oktroa var det Det Danske Ostindiske Kompani, som ble stiftet i 1616.

I dag brukes ordet konsesjon omtrent på samme måte som ordet privilegiebrev.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Schönfelder - Deutsche Gesetze. Textsammlung (C H Beck).jpgDenne jusrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.