Bryting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Bryterne» fra Uffizigalleriet i Firenze.

Bryting er en idrettsgren i form av en tvekamp mellom to utøvere. Flere av kampsportene som regnes som stilarter av bryting, har internasjonal utbredelse og lange historiske røtter.

Helleristninger og hulemalerier, antatt å være 15 000 til 20 000 år gamle funnet i Sør-Europa, viser brytere i de samme posisjoner som under nåtidens OL.[trenger referanse] Bryting var den siste, viktigste og avgjørende begivenheten i pentathlon, grekernes populære femkamp under antikkens olympiske leker.[trenger referanse] Lister over olympiske brytemestre finnes siden 708 f.Kr.. I dag brukes fortsatt de samme grepene som egypterne benyttet og beskrev på tempelvegger såvel som faraoenes gravkamre for 5 000 år siden.

I Norge er bryting utøvd siden 1890-tallet og det første NM ble avholdt i 1910. Bryting har vært OL-gren siden første moderne olympiade i 1896.

Stilarter innen bryting[rediger | rediger kilde]

  • Gresk-romersk bryting : Bare grep ovenfor hoftene, er tillatt i denne stilarten.[1] Den kalles også for «klassisk stil». I Norge organiseres ikke denne stilen for kvinner. Amatør-sport fra 1890-årene.[1]
  • Fristil-bryting : Grep nedenfor hoften er tillatt. Fristil-bryting etter internasjonale regler, har vært en olympisk øvelse siden 1920.[2] (Fristil-bryting etter anglo-amerikanske regler, var olympisk øvelse i 1904 og 1908.)[2]
  • Submission wrestling
  • Sambo er også anerkjent som en internasjonale stilart, av det internasjonale bryteforbundet, FILA. Registrert som offisiell sport i 1938.
  • Folkestil-bryting har mange stilarter. De er utbredt i varierende grad, og er derfor anerkjent av FILA som «folk style» i motsetning til internasjonal bryting.
  • Wrestling er en hybrid av sport og teater. Den regnes ikke som kampsport, bl.a. fordi kampsport har ingen dramaturgi. Skader forekommer i denne sportsformen, også.

I tillegg til disse stilartene finnes det mange idretter med likhet til bryting, som kan være nasjonale sporter eller til og med lokale sporter, for eksempel Sumo-bryting i Japan, eller Mukna-bryting i India.

Gjennomføringen av brytekamp[rediger | rediger kilde]

Bestemte grep og teknikker for fall og kast reduserer sjansen for en evt. skade på en motstander. Dette gjør bryting til en kampsport hvor bryteren oppnår gevinst fra sin styrke, list og smidighet fremfor av å ha voldt motstanderen skade. Det er også helt klare regler på hva bryteren ikke kan foreta seg under en brytekamp. Alvorlige skader i bryting,ses ikke spesielt ofte.

Det er ingen øvre aldersgrense for bryting.

Generelle forbud[rediger | rediger kilde]

Det er forbudt ...

  • ... å presse albue eller kne inn i motstanderens mage eller underliv.
  • ... å klamre seg til, eller holde i, matten.
  • ... for bryterne å snakke sammen under kampen.

Forbudte grep[rediger | rediger kilde]

Følgende grep er forbudte:[3]

  • Strupetak.
  • Å bryte på underarmene mer enn 90 grader.
  • Grep om hodet med begge hender.
  • Å støte en motstander som står i brostilling mot matta.
  • Det er forbudt å presse en brostilling i hodets retning.

Lovligheten til følgende teknikker kan variere[rediger | rediger kilde]

  • Å bryte imot ledd
  • Å gripe en motstander nedenfor hoftene, eller å klemme ham med beina.
  • Bruke bena aktivt (spenne ben, sparke eller låse).
  • ... å holde motstanderen i drakten.

Organisering[rediger | rediger kilde]

Det finnes brytere som konkurrerer i henhold til en proff-kontrakt, og så finnes det de som konkurrerer i åpne,internasjonale turneringer, uten at bryteren har tilknytning til noen organisasjon.

En av de mest innflytelsesrike organisasjoner, relatert til noen av bryte-stilartene er FILA.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

I Norge er det registrert 30 bryteklubber i Norges Bryteforbund. Den ledende og mest suksessrike klubben er Kolbotn IL. De leder merittlistene over OL, VM og EM-medaljer. Kolbotn leder også statistikken over flest NM-medaljer (43), foran Kristiansund AK (35) og BK Atlas (31).

Totalt regner man med at det på verdensbasis finnes ca. 20 000 000 utøvende brytere.

Kildehenvisning[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Bryting»,Gyldendals store konversasjonsleksikon,tredje utgave,1972
  2. ^ a b Encyclopædia Britannica,1981,s.1027
  3. ^ AK45 - Bryteregler

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]