Odd Nerdrum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Odd Nerdrum
Odd Olaf Nerdrum
Odd Nerdrum 2020 2.jpg
Nerdrum i 2020
FødtOdd Olaf Nerdrum
8. apr. 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
HelsingborgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KunstmalerRediger på Wikidata
Utdannet ved Rudolf Steinerskolen i Oslo, Kunstakademie DüsseldorfRediger på Wikidata
Ektefelle Turid Spildo (1995–)[5]Rediger på Wikidata
Partner(e) Cecilie Broch Knudsen (19771991)Rediger på Wikidata
Far David SandvedRediger på Wikidata
Barn Nora Ceciliedatter NerdrumRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
FeltMalerkunst
Off. nettstednerdrum.com 

Odd Olaf Nerdrum (født 8. april 1944 i Hälsingborg) er en norsk maler.[6]

Nerdrum betegner seg selv som figurativ kitsch-maler, men kan også karakteriseres som moderne klassisist med forbilder fra den eldre kunsthistorien, i protest mot modernismen. Hans mest kjente og provokative malerier er kanskje «Mordet på Andreas Baader» fra 1977–1978, der han framstiller terroristen som et offer, og «Selvportrett i gylden skrud» fra 1998, der han avbilder seg selv med erigert penis.[trenger referanse]

Nerdrum har gjennom sin malerstil og sitt kunstsyn flere ganger skapt offentlig debatt om kunst i Norge.

Bakgrunn og arbeid[rediger | rediger kilde]

Odd Nerdrum var elev ved Statens kunstakademi under Aage Storstein og Alexander Schultz, men avbrøt sin kunstutdannelse i løpet av 1960-tallet, for å utdanne seg selv i en klassisk tradisjon i forlengelsen av gamle mestere som Caravaggio, og kanskje spesielt Rembrandt.

Nerdrum har avholdt en rekke utstillinger og høstet stor kommersiell suksess. Odd Nerdrums første kunstutstilling fant sted i Norge i 1967. Allerede fra hans første utstilling kunne det være vanskelig å se hvilket standpunkt han tok i sine bilder, men «kunsten behøver ikke nødvendigvis være verken revolusjonær eller skildre noe samfunnsmessig problem», uttalte han til Bergens Tidende i 1977.

Gjennom 1960-, 1970-, og 1980-årene arrangerte Odd Nerdrum, sammen med blant andre Bjørn Fjell, Arne Paus og Karl Erik Harr, en serie utstillinger under tittelen «Romantikk og realisme».

Kunsthistorikeren Gunnar Sørensen hevdet i 1980 at det er «verken Rembrandt eller Velazquez som utgjør Nerdrums nærmeste åndsfrender, for egentlig hører han vel hjemme i tradisjonen fra Tidemand, Christian Skredsvig og Christian Krohg».

Enkeltverk[rediger | rediger kilde]

Bildet «Stefanus – den første martyr» fra 1969 viser øyensynlig et offer for vold på gaten.

«Frigjøring» fra 1975 viser en kvinne sittende overskrevs på en liggende mann på en enkelt madrass i et sparsommelig utstyrt rom.

«Mordet på Andreas Baader» fra 1978 viser et storslagent tablå, hvor en halvnaken, utstrukket og nærmest Kristus-lignende figur, den tyske venstreterroristen (identifisert i bildets tittel), som mest sannsynlig begikk selvmord, blir skutt i bakhodet av en dresskledd mann med ansiktet i skygge.

Bilene «Trygd» (1973), innkjøpt av Nasjonalgalleriet, og «Moren vender tilbake som ung kvinne» (1974), makulert av kunstneren selv i 1978, bærer preg av sosialrealisme.

Verket «Skyen» (1985) er med på listen over Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

I 2011 sa Stig Andersen at «Forestillingen om at Odd Nerdrum tilhører den ypperste verdenselite er et norsk fenomen».[7] Nerdrum er i all hovedsak blitt møtt med negativ kritikk av norske kunstanmeldere.[trenger referanse] De mener han kopierer en tidligere stilart. Nerdrum har på sin side svart at modernismen knebler og hindrer billedkunstens frihet.[trenger referanse]

Dom[rediger | rediger kilde]

Odd Nerdrum ble 17. august 2011 dømt til to års og ti måneders ubetinget fengsel for ha solgt bilder for 10,5 millioner kroner uten å betale skatt, men dommen ble opphevet av Høyesterett 5. februar 2013 på grunn av saksbehandlingsfeil.[8] Han ble igjen dømt i juni 2014.[9] I 2016 ble det kjent at han hadde søkt Justisdepartementet om benådning.[10] Søknaden ble avslått våren 2016.

Nerdrum ble benådet ved kongelig resolusjon 22. september 2017.[11]

Familie og privatliv[rediger | rediger kilde]

Nerdrum trakk seg fra offentlighetens lys i 2002.[12] I desember 2003 flyttet han til Island, men har siden bodd på Rødvik Gård i Stavern og i Frankrike.

Han er tidligere samboer med kunstshøgskole-rektor Cecilie Broch Knudsen. Odd Nerdrum er far til Nora Ceciliedatter Nerdrum[13] og Öde Spildo Nerdrum.[14]

Verk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1982 «Mursten»
  • 1982 «Sommer» (Nevlunghavn)
  • 1984 «Jernloven»
  • 1985 «Skyen»
  • 1988 «Sangerne»
  • 1992 «Hermafroditt»
  • 1996 «Stripper»
  • 1997 «Innvielse»
  • 1998 «Selvportrett i gylden skrud»
  • 1999 «Tvillinger ved havet»
  • 2008 «Mother and Child»

Plateomslag[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ RKDartists, «Odd Nerdrum», RKD kunstner-ID 314313[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00322427[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Odd_Nerdrum[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id nerdrum-odd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Odd Nerdrum Biography». nerdruminstitute.com. Arkivert fra originalen 7. april 2012. Besøkt 17. april 2012. 
  7. ^ Aftenposten 2011-08-19 side 1
  8. ^ Carl Alfred Dahl, Siri Gjedde-Dahl (5. februar 2013). «Høyesterett opphever Nerdrum-dom». Aftenposten. 
  9. ^ «Odd Nerdrum dømt til fengsel for skattesvik». Aftenposten. NTB. 
  10. ^ Kjetil Mæland (12. mars 2016). «- Nerdrum søker benådning etter skattedom». Nettavisen. Besøkt 9. oktober 2017. 
  11. ^ Marcus Husby, Bjørn Eckblad og Stian Øvrebø Johannessen (9. oktober 2017). «Odd Nerdrum slipper fengselsstraff». Dagens Næringsliv. Besøkt 9. oktober 2017. 
  12. ^ Siw Grindaker (21. juni 2002). «Nekter å møte pressen». Dagbladet. Besøkt 9. oktober 2017. 
  13. ^ «Nerdrum-døtrene sammen om påskeutstilling». www.vg.no. Besøkt 18. februar 2021. 
  14. ^ Aronsen, Anniken (21. desember 2020). «Derfor gir han ikke gaver». dagbladet.no (norsk). Besøkt 18. februar 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]