Blasonering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
På rød bunn en gull ring er blasoneringen av Ringerikes kommunevåpen i kgl. res. den 16. juni 1967.
Tallene angir rekkefølgen for å beskrive elementene i en blasonering - her er William Shakespears våpen i en moderne tegning.

Blasonering (engelsk: blazon og fransk: blasonnement) og verbet å «blasonere» er spesielle metoder for å beskrive våpenskjold, dvs heraldiske våpen. Slike våpenbeskrivelser kalles i Norge også å «gi en definisjon» av et bestemt våpen, særlig i forbindelse med fastsetting av norske kommunevåpen og i bruksreglene for disse.

Formålet med blasonering er å lage en beskrivelse bare av et våpens abstrakte innhold, dvs våpenets farger, de såkalte «tinkturer», figurer og sammensetninger av disse. Et våpens konkrete formgivning i en tids- og stedsbestemt stil eller design, skal ikke være med i en blasonering. Heller ikke skjoldets form tas med. Det blir forutsatt at den som leser en blasonering og vil avbilde våpenskjoldet på grunnlag av blasoneringen, er kjent med både blasonering som beskrivelsesmetode og den heraldisk stiliseringsteknikken f.eks. for løver, ørner, liljer, tårn, stjerner osv.

I en blasonering brukes en egen setningsbygning, egne faguttrykk for figurer og disses plasseringsmåter (terminologi), en bestemt rekkefølge for våpenets enkelte deler, en spesiell angivelse av hvordan figurer er plassert i forhold til hverandre og en egen bruk av tegnsetting. Rekkefølgen i en blasonering er:

  • 1) skjoldets tinktur
  • 2) hovedfigurens (eventuelle, spesielle plassering,) tinktur og betegnelse,
  • 3) det samme for eventuelle bifigurer
  • 4) eventuelle særtrekk ved hjelmen
  • 5) eventuell vulst med sine tinkturer
  • 6) hjelmtegnets figur med tinktur
  • 7) hjelmtegnets eventuelle bifigur
  • 8) hjelmkledet eventuelt med tinkturer angitt, dersom de avviker fra tinkturene på skjoldbunnen og figuren(e)
  • 9) eventuelt ytre skjoldutstyr som bånd med valgspråk (motto), noen også med «praktstykker» slik som skjoldholdere, våpenkapper, ordenskjeder m m. Slikt utstyr blir blasonert sist.

Idealet er at blasoneringen skal være så kortfattet som mulig og samtidig så klargjørende at den gir alle nødvendige opplysninger for å kunne gjengi og avbilde våpenet. Eksempel: Blasoneringen «på rød bunn en gull ring» (Ringerikes kommunevåpen) forteller at våpenet består av et skjold med en tydelig rød bunnfarge, det vil si ikke lyserød eller fiolett. Den eneste figuren i våpenet er en sirkelrund ring som er gjengitt så stor og bred at det også på avstand er tydelig at det dreier seg om en ring. Fargen på ringen skal helst virke som den er av gull. Metallet gull kan alternativt gjengis som gult, men da verken for lys eller for orange farge.

Blasoneringer av denne typen kjennes fra 1200-tallet på normannisk språk. De fins i såkalte «våpenruller» som er bevart i avskrifter i Frankrike og England. Kortfattede blasoneringer finnes også fra tyske og skandinaviske områder i middelalderen. Senere ble blasoneringene mer omstendelige og nærmet seg vanlige beskrivelser. Bruken av kortfattede beskrivelser forsvant ikke helt i dansketiden, og ble mer vanlig fra 1800-tallet.

Nye norske våpen for stat og kommune blir fastsatt som blasoneringer. De våpentegninger som følger med, blir bare ansett som korrekte eksempler på hvordan våpenets innhold kan bli utformet i avbildninger.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Andre land