Solør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Solør er et landskap i Glåmdalen i Hedmark fylke som i dag utgjøres av Brandval sogn i Kongsvinger og kommunene Grue, Åsnes og Våler. I eldre tid hørte også Vinger og Eidskog med. Lokal uttale av navnet er så`ler, med tjukk l, mens gammel uttale i naboområdene Odalen, Østerdalen, Hedmarken og Eidskog er sø`li, med tjukk l. Normert bokmålsuttale er so`lør.[1] Etter den gammelnorske navneformen Soløyjar og uttalene av navnet er det trolig dannet av førsteleddet sol, som betyr søle, og flertallsformen av øy, som tidligere betydde frodig landområde langs vann. En person fra Solør kalles en solung. Dialekten herfra kalles også solung.

Det er gode jordbruksområder langs Glåma i Solør og landskapet er et av landets største potetdistrikter. Området preges av store skogområder både vest for Glåma og øst mot svenskegrensen, der det er store moreneavsetninger og grusforekomster. Her er gode muligheter til friluftsliv, rekreasjon, jakt og fiske. Det drives aktivt fiske etter røye i sjøen Skasen om vinteren. Fuktige områder langs Glåma med sideelver utgjør til tider gode utklekkingsområder for mygg. Områdene rundt tettstedet Flisa er ofte mest berørt av dette.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ifølge Snorre i Ynglingesagaen, var det Solve den gamle som ryddet i Solør først. Arkeologiske funn tyder på at bosetning i Solør i sen jernalder og vikingtiden særlig var knyttet til Grue og Hof. Hof var også hovsted i vikingtiden. Solve den gamles oldebarn, Halvdan Gulltann, bodde i Solør da han giftet bort sin datter (Solveig eller Solva) til Olav Tretelgja fra Värmland, sønn av Ingjald Illråde. Med dette giftemålet kom Ynglingeætten til Norge. Olavs og Solvas sønn ble kalt Halvdan Kvitbein. Han vokste opp hos sin morfar i Solør og ble ifølge Snorre en mektig konge som la under seg mye av Hedmark, Toten, Hadeland og Vestfold. Halvdan Kvitbein var tipp-oldefar til Halvdan Svarte, far til Harald Hårfagre.

Brandval er også en del av Solør. Del av Grue kommune inntil approbasjon for adskillelse som egen kommune ble gitt i kgl. res. av 26. mai 1866.[2]

Valgkrets[rediger | rediger kilde]

Solør var en valgkrets i Hedemarkens amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[3] Solør valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Solør bestod av herredene Brandval, Grue, Hof, Åsnes og Våler med rundt 20 000 innbyggere og 10 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[4][5]

Valgresultat[rediger | rediger kilde]

Valgår Samlingspartiet Venstre Socialistene Arbeiderdemokratene
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[6] 1 166 37,4% 1 776 51,5% 1 016 32,6% 46 1,3% 585 18,7% 341 10,9% 1 548 44,9%
1909[7] 1 605 31,5% 1 932 32,6% 943 18,5% 1 184 20,0% 2 149 42,2% 2 802 47,3% 390 7,7%
1912[8] 989 18,0% 1 400 25,5% 3 107 56,5%
1915[9] 1 385 20,0% 1 898 27,2% 3 679 52,28%
1918[10] 1 623 22,5% 1 637 22,7% 3 952 54,8%

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Periode Representant Parti Vararepresentant Parti
1907–1909 Lege Peder Nicolai Sjursen, Vaaler Venstre Gårdbruker S. Berg Samlingspartiet
1910–1912 Byggmester August Embretsen, Aasnes Socialistpartiet Landhandler Ivar Hvamstad, Hof Socialistpartiet
1913–1915 Byggmester August Embretsen, Aasnes Socialistpartiet Snekker Theodor Olsen Aaset, Grue Socialistpartiet
1916–1918 Landhandler Ivar Hvamstad, Brandval Socialistpartiet Gårdbruker Halvdan Aarsrud, Vaaler Socialistpartiet
1919–1921 Lensmann Halvdan Aarsrud, Vaaler Socialistpartiet Bygningssnekker og gårdbruker A. G. Fjeldseth, Grue Socialistpartiet

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Navn Kommune Innbyggere
Flisa Åsnes 1639
Kirkenær Grue 1277
Våler Våler 1157
Kjellmyra Åsnes 429
Namnå Grue 358
Braskereidfoss Våler 245
Sønsterud Åsnes 227

«Solørsangen»[rediger | rediger kilde]

«Solørsangen» ble skrevet av Oddvar Tangen. Oddvar Tangen med Robert Levins orkester spilte den inn i Oslo i mars 1953. Sangen ble utgitt på 78-platen «His Master's Voice A.L. 3295». Arr.: Robert Levin.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Red. Jørn Sandnes og Ola Stemshaug (1997, 3. opplag 2007) Norsk Stadnamnleksikon (4. utgave) Det Norske Samlaget ISBN 978-82-521-4905-0
  2. ^ Brandvalboka bind 1, utgitt av Brandval kommune i 1953.
  3. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  4. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  5. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  6. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  7. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  8. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  9. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  10. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  11. ^ Oddvar Tangen med Robert Levins orkester: Solørsangen (Oddvar Tangen – Arr.: Robert Levin), His Master's Voice A.L. 3295 (78-plate)