Sivilarkitekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Arkitekt ved tegnebordet. Publisert i Teknisk ukeblad 25. mai 1893

Sivilarkitekt ble innført som en akademisk grad i 1986 og ble gitt til arkitekter som hadde fullført det 5–5½-årige arkitektstudstudiet ved NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, AHO – Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo[1] eller BAS – Bergen Arkitektskole.[2] Graden kunne også gis til kandidater med tilsvarende eksamen fra utlandet.

Utdanningen[rediger | rediger kilde]

Ved gjennomføringen av kvalitetsreformen for høyere utdanning har Stortinget[når?] bestemt at arkitektutdanningen ikke skal deles opp i lavere og høyere grad. Den skal fortsatt ha en varighet på 5–5½ år og sivilarkitektgraden skal for fremtiden erstattes av graden master i arkitektur.

NTNU ønsket å fortsette å tildele graden sivilarkitekt/master i arkitektur på samme måte som for sivilingeniør/master i teknologi.[trenger referanse] Begrunnelsen var at sivilarkitekt­tittelen er sterkt innarbeidet og at arkitekt oppfattes som en felles samlebetegnelse for alle typer arkitekter. Etter påtrykk fra Norske arkitekters landsforbund (NAL),[trenger referanse] som gjennom flere tiår hadde jobbet for å få innført den beskyttede tittelen, valgte NTNU til slutt å fjerne graden sivilarkitekt og bare bruke betegnelsen Master i arkitektur.

Arkitekttittelen[rediger | rediger kilde]

Arkitekttittelen er ikke beskyttet. Det betyr at alle kan kalle seg arkitekt.[trenger referanse] Norske arkitekter har gjennom sin organisasjon Norske arkitekters landsforbund, NAL, gjennom mesteparten av 1900-tallet arbeidet for å gjøre arkitekttittelen beskyttet. Departementets hovedbegrunnelse for å motsette seg dette er at arkitektbegrepet har en lang, folkelig tradisjon som man ikke eksklusivt kan forbeholde en yrkesgruppe på grunn av profesjonshensyn.[trenger referanse] Arkitekter med godkjent utdannelse kalte seg derfor arkitekt MNAL (medlem Norske arkitekters landsforbund) som en faglig garanti for at vedkommende arkitekt hadde godkjent utdannelse.

I 1986 ble det vedtatt ved lov en beskyttet grad som tekniske universitet og vitenskapelige høyskoler i Norge fikk rett til å tildele, sivilarkitekt.[trenger referanse] Denne graden ble etterhvert også yrkestittelen som de fleste arkitekter med godkjent utdannelse tok i bruk. Etter den nye reformen med innføringen av énsartet gradsbruk i Norge med «master» og «bachelor» har NAL vedtatt å gå bort fra å benytte tittelen sivilarkitekt, og igjen gå tilbake til tiden før 1986 og benytte tittelen arkitekt MNAL.[trenger referanse]

Bruken av begrepet sivil har sin historiske årsak i at opprinnelig var den tekniske utdannelsen knyttet til det militære.[trenger referanse] På slutten av 1800-tallet ble arkitekter og ingeniører i økende grad utdannet ved sivile, tekniske læresteder. Ulikhetene i målsettingen med utdannelsen skapte et behov for å markere at man var utdannet ved sivile læresteder.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]