Egil Storbekken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Egil Storbekken
Freske fraspark - L0020 343abFo30141605060362 (cropped).jpg
Født24. mai 1911Rediger på Wikidata
Død19. mars 2002[1]Rediger på Wikidata (90 år)
Beskjeftigelse Komponist, musikerRediger på Wikidata
Parti Nasjonal Samling (19401945)[2]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Komponisten og musikeren Egil Storbekken (1911–2002) i østerdalsbunad spiller tussefløyte i Alvdal 1963. Arrangement i forbindelse med lanseringen av Freske fraspark, filmatiseringen av Kjell Aukrusts Bror min.
Egil Storbekken blåser i lur i Alvdal 1963.

Egil Storbekken (født 24. mai 1911, død 19. mars 2002)[3] fra Tolga i Nord-Østerdal i Hedmark var en norsk musiker, instrumentmaker og komponist, ansett som en sentral formidler av norske folkemusikktradisjoner.

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Storbekkens komponistgjerning startet i 1930-årene, da han utviklet en interesse for gamle norske folkemusikkinstrumenter, blant annet bukkehorn, lur, munnharpe, seljefløyte og tussefløyte. I mange år reiste han rundt med Rikskonsertene for å presentere disse instrumentene for skoleelever over hele landet.

Storbekken er særlig kjent for musikken han skrev og fremførte på tussefløyte.[4][5] Kjente melodier inkluderer «Fjelltrall» og «Tusselåt». Egil Storbekken har også arrangert verker for orkestre og kor. I 1999 fikk han Gammleng-prisen i klassen «veteran».

Storbekken spilte den aller første norske skolekonserten for Rikskonsertene, 23. september 1968 i Sandnes.[6]

Storbekken bodde på Tolga i Østerdalen, der han drev butikken Bygdakunst med salg av instrumenter, noter og husflidsprodukter.[7][8] Han var far til folkemusikeren Eli Storbekken.[9]

Han var medlem av styret i Landslaget for spelemenn 1967-1969.[10]

Han hadde ingen formell utdannelse bortsett fra et kort opphold på Musikkonservatoriet som voksen.[11]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Storbekken var med i mannskoret og ungdomslaget på Tolga i kretsen rundt kulturpersonligheten Ivar Sæter. Sæter sto i 1934 frem som talsmann for Nasjonal samling og Storbekken meldte seg inn i 1940. Han ble en viktig person for NS i distriktet og han ble kulturleder for Hedmark og Oppland (i 1943 er han nevnt som «lagfører» for Hedmark og Oppland[12]). Ifølge Astrid Gynnilds biografi var Storbekken særlig tiltrukket av NS' kulturpolitikk. Storbekken oppholdt seg blant annet på Koppang der han holdt kurs som skulle oppdra ungdommer i rett kultursyn. I 1942 kom en norsk SS-mann fra Tyskland til Koppang for å forelese om nazistisk ideologi. Ifølge Gynnild om Storbekken reagerte Storbekken og andre på foredragenes rasistiske og antikristelige budskap. Storbekken og andre ved skolen på Koppang sendte et protestbrev til NS' fylkesleder og SS-mannen ble deretter fjernet som foreleser. Fra 1943 var han utplassert som lærer i grunnskolen i Vågå der det var kjent blant lokalbefolkningen at Storbekken tilhørte NS.[13][14][15]

Han ble arrestert etter krigen og sammen med tolv andre ble han i 1946 stilt for retten på Tolga. Mange fra bygda møtte frem i rettslokalet. Storbekken ble dømt til tre og et halvt års straffarbeid, og tap av «allmenn tillit» i ti år. Dommen la vekt på at Storbekken hadde hatt flere tillitsverv under krigen. Han sonet to og et halvt år på Sandbakken ved Elverum sammen med 150 andre NS-folk fra Hedmark. Han slapp ut i 1947 og reiste tilbake til Tolga.[14][15]

Etter krigen skrev han kritisk om egen tid i NS og om de tyske nazistenes overgrep, og konkluderte med at han hadde tatt feil.[15][14]

Egil Storbekkens musikkpris[rediger | rediger kilde]

Tolga kommune, Norsk Lur- og bukkehornlag, Tolga-Os Sparebank og NOPA opprettet i 2006 Egil Storbekkens musikkpris[16] for å fremme bruken av de eldre folkemusikkinstrumentene i norsk folkemusikk og Egil Storbekkens musikk.

Filmografi (som komponist)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Egil Storbekken er død». www.bt.no. 19. mars 2002. Besøkt 10. oktober 2020. «Storbekken døde på Tolga sykehjem etter lengre tids sykdom, melder NRK.» 
  4. ^ Nagelhus, Lorents Aage (1994). Norsk musikk. Trondheim. 
  5. ^ NRK (19. mars 2002). «Tussefløytas far er død». NRK. Besøkt 10. oktober 2020. 
  6. ^ «Åtte skolekonsertturnéer i høst». Aftenposten Morgenutgave. 1. oktober 1968. s. 19. «Egil Storbekken – som i forrige uke gjorde stor lykke da han åpnet skolekonsertvirksomheten i Sandndes...» 
  7. ^ Gynnild, Astrid (1994). Egil Storbekken - Bygdekunstner og komponist. Oslo: Aschehoug. s. 134. ISBN 8203260578. 
  8. ^ Myklebust, Rolf (1908-1990) (1982). Femti år med folkemusikk. Oslo: Samlaget. ISBN 8252122116. 
  9. ^ Gynnild, Astrid (1959-) (1994). Egil Storbekken: bygdekunstner og komponist. Oslo: Aschehoug. s. 176. ISBN 8203260578. 
  10. ^ Mæland, Jostein (1973). Landslaget for spelemenn 1923-1973: 50 år. [S.l.]: Landslaget. 
  11. ^ «Egil Storbekken er død • ballade.no». ballade.no. 20. mars 2002. Besøkt 10. oktober 2020. 
  12. ^ NS 8. riksmøte. Oslo: Rikspropagandaledelsen. 1943. s. 64. 
  13. ^ «Omstridt forfatter skal markeres». www.retten.no (norsk). 29. januar 2014. Besøkt 10. oktober 2020. «Omstridt: Ungdomsbilde av Ivar Sæter. I år er det 150 år siden han ble født. I både samtid og ettertid er han en omstridt mann på grunn av sine NS-sympatier. Når kommunen markerer jubileet, er det forfatteren og museumsmannen Sæter som får mest fokus.» 
  14. ^ a b c Gynnild, Astrid (1994). Egil Storbekken: bygdekunstner og komponist. Oslo: Aschehoug. s. 79-85. ISBN 8203260578. 
  15. ^ a b c Aksdal, Bjørn (25. februar 2020). «Egil Storbekken». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 10. oktober 2020. 
  16. ^ Egil Storbekkens Musikkpris Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine. mic.no

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]