Riksarkivet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også Riksarkivet (Sverige), Rigsarkivet (Danmark) og Riksarkivet (Finland)
Riksarkivet
Norways national archive.jpg
Riksarkivets bygg på Sognsvann i Oslo
VirkeområdeNorge
Etablert6. juni 1817[1]
RiksarkivarInga Bolstad
HovedkontorSognsvn. 221, Oslo
Undergrupper5 avdelinger
Ansatte170 (2013)[2]

Riksarkivet er en norsk statlig kulturvern- og forvaltningsinstitusjon, etablert i 1817. Den er en del av Arkivverket, en etat som har som sin viktigste oppgave å føre tilsyn med og ta vare på bevaringsverdige arkiver. Riksarkivet har ansvar for å bevare arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, det vil si departementer og direktorater og mer, i tillegg til Høyesterett.

Fra tiden før 1814 har Riksarkivet arkiver etter norske sentrale instanser, som Stattholderembetet på Akershus (Stattholderarkivet), og serier som gjelder norske forhold fra sentraladministrasjonen i København. Riksarkivet oppbevarer også en rekke nyere og eldre private arkiver fra bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Institusjonen har videre et stort antall middelalderbrev og fragmenter.

Riksarkivaren er leder for Riksarkivet og Arkivverket.

Historie[rediger | rediger kilde]

Riksarkivet ble opprettet i 1817. Stillingen som riksarkivar ble opprettet i 1840, og Henrik Wergeland ble utnevnt som den første riksarkivar. Fra opprettelsen til 1866 hadde arkivet tilhold i Sydfløyen og Romeriksfløyen på Akershus festning. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var i den gamle Norges Bank-bygningen på Bankplassen 3 fra 1914 til 1978. Magasinene var ellers spredt utover på forskjellige steder, blant annet i gamle kruttmagasiner på Hovedøya. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på Sognsvann, der institusjonen holder til sammen med Statsarkivet i Oslo og Stiftelsen ASTA.

Kontorer i Riksarkivet den gang Riksarkivet holdt til i Stortingsbygningen.

Norsk lokalhistorisk institutt og Sekretariatet for fotoregistrering holdt til i Riksarkivbygningen i en periode. Det samme gjorde Norsk kjeldeskriftinstitutt og Privatarkivkommisjonen, som begge siden er lagt inn under Riksarkivet.

Om dagens institusjon[rediger | rediger kilde]

Lesesalen ved Riksarkivet

Arkivene som oppbevares i Riksarkivet kan benyttes av alle, både de som har behov i forbindelse med forskning, fag eller yrke – og private som driver med slektsforskning eller andre undersøkelser. I Riksarkivets lokaler på Sognsvann er det lesesal og muligheter for avfotografering av arkivmateriale som er offentlig tilgjengelig. Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert 28. januar 1189 og er et brev fra pave Clemens III til geistligheten i Norge. Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210.

Deler av arkivmaterialet som oppbevares i Riksarkivet og Arkivverket er digitalisert. Disse kildene er gratis tilgjengelig for alle brukere på etatens kildenettsted Digitalarkivet.

Deler av arkivmaterialet er klausulert. Det gjelder først og fremst materiale som inneholder taushetsbelagt informasjon etter bestemmelsene i forvaltningsloven. For privatarkiver kan det i tillegg være restriksjoner som er satt av de som har levert inn arkivet. I slike tilfeller kan det gis innsyn etter spesielle regler. Innsyn gis vanligvis i to tilfeller: Ved dokumenterte forskningsbehov og til den som måtte være part i en relevant sak.

Riksarkivet er departementets heraldiske rådgiver og innstillende instans for nye kommunevåpen, når kommuner og fylkeskommuner ønsker å få fastsatt sine våpen i en kongelig resolusjon. Riksarkivet har derfor har hatt stor innflytelse på de reglene som blir anvendt på valg av innhold og utforming for nye kommunevåpen. Det strenge kravet om enkelhet som Riksarkivet har praktisert fra ca. 1930, skiller seg fra offentlige våpen i mange andre land.

Riksarkivarer[rediger | rediger kilde]

1840–1845 Henrik Wergeland
1845–1861 Christian A. Lange
1861-1863 Peter Andreas Munch (konstituert)
1863-1896 Michael Birkeland
1896-1905 Henrik J. Huitfeldt-Kaas
1906-1912 Ebbe Hertzberg
1913-1933 Kristian Brinch Koren
1933-1959 Asgaut Steinnes
1961-1964 Reidar Omang
1965-1982 Dagfinn Mannsåker
1983-2006 John Herstad
2006-2014 Ivar Fonnes
2014- Inga Bolstad[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]