Riksarkivet
- Se også Riksarkivet (Sverige), Rigsarkivet (Danmark) og Riksarkivet (Finland)
| Riksarkivet | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Riksarkivets bygg på Sognsvann i Oslo | |||||
| Virkeområde | Norge | ||||
| Etablert | 6. juni 1817[1] | ||||
| Riksarkivar | Inga Bolstad | ||||
| Hovedkontor | Sognsvn. 221, Oslo | ||||
| Undergrupper | 5 avdelinger | ||||
| Ansatte | 170 (2013)[2] | ||||
Riksarkivet er en norsk statlig kulturvern- og forvaltningsinstitusjon, etablert i 1817. Den er en del av Arkivverket, en etat som har som sin viktigste oppgave å føre tilsyn med og ta vare på bevaringsverdige arkiver. Riksarkivet har ansvar for å bevare arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, det vil si departementer og direktorater og mer, i tillegg til Høyesterett.
Fra tiden før 1814 har Riksarkivet arkiver etter norske sentrale instanser, som Stattholderembetet på Akershus (Stattholderarkivet), og serier som gjelder norske forhold fra sentraladministrasjonen i København. Riksarkivet oppbevarer også en rekke nyere og eldre private arkiver fra bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Institusjonen har videre et stort antall middelalderbrev og fragmenter.
Riksarkivaren er leder for Riksarkivet og Arkivverket.
Historie[rediger | rediger kilde]
Riksarkivet ble opprettet i 1817. Stillingen som riksarkivar ble opprettet i 1840, og Henrik Wergeland ble utnevnt som den første riksarkivar. Fra opprettelsen til 1866 hadde arkivet tilhold i Sydfløyen og Romeriksfløyen på Akershus festning. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var i den gamle Norges Bank-bygningen på Bankplassen 3 fra 1914 til 1978. Magasinene var ellers spredt utover på forskjellige steder, blant annet i gamle kruttmagasiner på Hovedøya. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på Sognsvann, der institusjonen holder til sammen med Statsarkivet i Oslo og Stiftelsen ASTA.
Norsk lokalhistorisk institutt og Sekretariatet for fotoregistrering holdt til i Riksarkivbygningen i en periode. Det samme gjorde Norsk kjeldeskriftinstitutt og Privatarkivkommisjonen, som begge siden er lagt inn under Riksarkivet.
Om dagens institusjon[rediger | rediger kilde]
Arkivene som oppbevares i Riksarkivet kan benyttes av alle, både de som har behov i forbindelse med forskning, fag eller yrke – og private som driver med slektsforskning eller andre undersøkelser. I Riksarkivets lokaler på Sognsvann er det lesesal og muligheter for avfotografering av arkivmateriale som er offentlig tilgjengelig. Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert 28. januar 1189 og er et brev fra pave Clemens III til geistligheten i Norge. Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210.
Deler av arkivmaterialet som oppbevares i Riksarkivet og Arkivverket er digitalisert. Disse kildene er gratis tilgjengelig for alle brukere på etatens kildenettsted Digitalarkivet.
Deler av arkivmaterialet er klausulert. Det gjelder først og fremst materiale som inneholder taushetsbelagt informasjon etter bestemmelsene i forvaltningsloven. For privatarkiver kan det i tillegg være restriksjoner som er satt av de som har levert inn arkivet. I slike tilfeller kan det gis innsyn etter spesielle regler. Innsyn gis vanligvis i to tilfeller: Ved dokumenterte forskningsbehov og til den som måtte være part i en relevant sak.
Riksarkivet er departementets heraldiske rådgiver og innstillende instans for nye kommunevåpen, når kommuner og fylkeskommuner ønsker å få fastsatt sine våpen i en kongelig resolusjon. Riksarkivet har derfor har hatt stor innflytelse på de reglene som blir anvendt på valg av innhold og utforming for nye kommunevåpen. Det strenge kravet om enkelhet som Riksarkivet har praktisert fra ca. 1930, skiller seg fra offentlige våpen i mange andre land.
Riksarkivarer[rediger | rediger kilde]
| 1840–1845 | Henrik Wergeland |
| 1845–1861 | Christian A. Lange |
| 1861-1863 | Peter Andreas Munch (konstituert) |
| 1863-1896 | Michael Birkeland |
| 1896-1905 | Henrik J. Huitfeldt-Kaas |
| 1906-1912 | Ebbe Hertzberg |
| 1913-1933 | Kristian Brinch Koren |
| 1933-1959 | Asgaut Steinnes |
| 1961-1964 | Reidar Omang |
| 1965-1982 | Dagfinn Mannsåker |
| 1983-2006 | John Herstad |
| 2006-2014 | Ivar Fonnes |
| 2014- | Inga Bolstad[3] |
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Riksarkivets endringshistorie
- ^ Antall ansatte ifølge Forvaltningsdatabasen.
- ^ Riksarkivet.no: Inga Bolstad blir ny riksarkivar Arkivert 25. juni 2014 hos Wayback Machine.