Ingrid Bjerkås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ingrid Bjerkås i samtale med Hamar-biskopen Kristian Schjelderup etter ordinasjonen til prest i Den norske kirke i 1961.

Ingrid Bjerkås (født 8. mai 1901 i Oslo, død 30. november 1980) var første kvinnelige prest i Den norske kirke. Bjerkås ble cand. theol ved Universitetet i Oslo i 1958, 57 år gammel. Hun tok praktisk-teologisk eksamen 1960. Hun ble ordinert av Hamar-biskopen Kristian Schjelderup i Vang kirke 19. mars 1961. Dette utløste sterke protester fra kirkelig hold, særlig fra Menighetsfakultetet. Seks biskoper – to tredjedeler av det samlede bispekollegiet – nektet å forholde seg til ordinasjonen og erklærte at "vi finner det umulig å forene kvinnelig prestetjeneste med Det nye testamentes grunnholdning og med dets direkte utsagn. Det avviser kvinnens adgang til hyrde- og læreembetet og begrunner dette prinsipielt med å henvise både til Guds skaperordning og til Herrens eget bud. Dermed kjenner vi oss bundet av det Guds ord som vi i all vår tjeneste har forpliktet oss på".

Bjerkås var sogneprest til Berg og TorskenSenja fra 14. april 1961 til 1965, deretter prest ved Martina Hansens hospital i Bærum. Ved tilsettelsen i Senja henvendte professor Leiv Aalen ved Menighetesfakultetet seg til Bjerkås' biskop med krav om at det måtte tilsettes en egen mannlig prest for dem i menigheten som for sin samvittighets skyld ikke kunne godta en kvinnelig prest. Bjerkås ble imidlertid tatt godt imot i sitt nye embede, kanskje skuffende godt for dem som hadde håpet på mer oppstand. Kun et lite mindretall av menigheten holdt seg borte.

I 2010 ble det kjent at Bjerkås i et personlig brev til Vidkun Quisling datert 6. september 1941 skrev «Hvordan våger De Herr Quisling å forlokke og forföre nordmenn til å bli landsforredere, kongesvikere og forbrytere mot sitt eget folk, til skjensel for hele verden og til usselhet blant sine egne?»[1] Etter manglende svar sendte hun ytterligere ett brev, hvorpå reponsen fra NS-psykiateren Hans Eng var en vurdering av hennes mentale tilstand, at hun hadde en ukjent lidelse ved navn «jøssingismus psykopatica».[2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ingrid Bjerkås – Mitt kall, J.W. Cappelens Forlag, Oslo 1966

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Riksarkivet: Bjerkås, Ingrid, Digitaliserte dokumenter (RA/PA-1366/G/L0001/0006), 1941-1942, oppb: Riksarkivet.
  2. ^ Hvordan våger De, Herr Quisling? Aftenposten 8. april 2010