Knut Storberget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Knut Storberget
Knut Storberget
Født 6. oktober 1964 (50 år)
Elverum, Norge
Yrke Strafferettsadvokat med møterett for Høyesterett
Parti Arbeiderpartiet
Statsborger i Norge
Alma mater Universitetet i Oslo
Norges justisminister
17. oktober 2005–11. november 2011
Regjering Stoltenberg II
Forgjenger Odd Einar Dørum
Etterfølger Grete Faremo
Stortingsrepresentant
1. oktober 2001–
Valgkrets Hedmark

Knut Storberget (født 6. oktober 1964 i Elverum) er en norsk politiker (Ap). Han har vært innvalgt på Stortinget fra Hedmark siden 2001, etter å ha vært vararepresentant siden 1993. Han var justisminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra oktober 2005 til november 2011. Storberget har bakgrunn som strafferettsadvokat.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Storberget tok grunnfag i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo 1984–1985, og studerte rettsvitenskap på samme sted 1985–1990. Han praktiserte som strafferettsadvokat med eget firma 1992–2002. Storberget har som advokat møterett for Høyesterett fra 2002. Som advokat var han blant annet forsvarer for de tiltalte i Arve Beheim Karlsen-saken.

Storberget var styremedlem i Hedmark Arbeiderparti 1997–2001 og medlem av Elverum kommunestyre 1992–1999. Han var styreleder i Hedmark teater 1998–2001. Han har også vært styremedlem i Avholdsfolkets landsråd, UNICEF Norge, FORUT, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og i eierselskapet til Hamar Arbeiderblad. Han har vært totalavholdsmann,[1] og er motstander av en liberalisering av narkotikalovgivningen.[2] Han var leder i NGU, forløperen til Juvente, i perioden 1989–1991.

Han ble valgt inn på Stortinget i 2001, og tok plass i Stortingets justiskomité. Han markerte seg tidlig som Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann. Ved stortingsvalget 2005 ble Storberget gjenvalgt, og ble like etter utpekt til statsråd i Justis- og politidepartementet (justisminister) i Jens Stoltenbergs andre regjering. Thomas Breen møtte for Storberget på Stortinget 2005–2009, mens Thor Lillehovde møtte i perioden 2009–2011.

Striden rundt bruk av hijab i det norske politiet var svært omfattende, og Storberget var sykemeldt fra 25. februar til 30. mars 2009.[3] Fra januar til mars 2011 var Storberget i foreldrepermisjon, og Grete Faremo var konstituert justisminister.[4] Han gikk av som statsråd den 11. november 2011, og ble etterfulgt av Grete Faremo.[5] Da han vendte tilbake til Stortinget, tok han sete i Stortingets finanskomité i resten av perioden. Siden 2013 har han vært medlem av Stortingets næringskomité og Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsmann.

Etter Jens Haugland og O.C. Gundersen er Storberget den som har sittet lengst sammenhengende som justisminister i Norge i nyere tid. (Norges første justisminister, Christian Adolph Diriks, satt også lengre.)

1. mai 2014 skrev VG at han for en og samme måned i 2011 mottok lønn som statsråd og stortingsrepresentant samtidig. Vervet som statsråd er uforenelig med vervet som stortingsrepresentant, derav ordningen med vararepresentanter. Det ble videre skrevet at han ikke har betalt tilbake utbetalingen fra Statsministerens kontor. I 2011 var statsrådslønnen på kr. 92 600,- i måneden.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 2007Bjørnen sover, om vold i familien, medredaktør
  • 1995Jus og alkoholpolitikk
  • 1993Juridisk kontroll med alkoholpolitiske beslutninger

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dagsnytt 18, 11. november 2011
  2. ^ «Fra hasjisj til heroin». NORMAL. 2007. 
  3. ^ «Justisministeren sykemeldt». Justis- og politidepartementet. 26. februar 2009. 
  4. ^ «Grete Faremo, konstituert justisminister». Justis- og politidepartementet. 19. januar 2011. 
  5. ^ Lars Inge Staveland og Lars Martin Gimse (11. november 2011). «Storberget overrakte nøkkelen til Faremo». Aftenposten. Besøkt 11. november 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Knut Storberget – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: Knut Storberget – sitater