Therese Johaug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Therese Johaug
20190227 FIS NWSC Seefeld Medal Ceremony 850 5274 Therese Johaug.jpg
Født25. juni 1988[1][2]Rediger på Wikidata (32 år)
DalsbygdaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse LangrennsløperRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser
SportLangrennRediger på Wikidata
Høyde162 cm[4]
Klubb(er)IL Nansen

Medaljeoversikt
Langrenn
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull 2010 Vancouver 4 x 5 km stafett
Sølv 2014 Sotsji 30 km fristil
Bronse 2014 Sotsji 10 km klassisk
Langrenn Verdensmesterskap
Gull 2011 Oslo4 x 5 km stafett
Gull 2011 Oslo30 km fristil
Gull 2013 Val di Fiemme10 km fristil
Gull 2013 Val di Fiemme4 x 5 km stafett
Gull 2015 Falun15 km skiathlon
Gull 2015 Falun4 x 5 km stafett
Gull 2015 Falun30 km klassisk
Gull 2019 Seefeld15 km skiathlon
Gull 2019 Seefeld10 km klassisk
Gull 2019 Seefeld 30 km fristil
Sølv 2013 Val di Fiemme15 km skiathlon
Sølv 2019 Seefeld4 x 5 km stafett
Bronse 2007 Sapporo30 km klassisk
Bronse 2011 Oslo 15 km skiathlon
Bronse 2013 Val di Fiemme 30 km klassisk
Langrenn Tour de ski
Gull 2013/14
Gull 2016
Gull 2019/20
Sølv 2010/11
Sølv 2012/13
Sølv 2015
Bronse 2011/12
Langrenn Juniorverdensmesterskap
Gull2008 Mals 10 km fristil
Gull2008 Mals 5 km klassisk
Gull2008 Mals 4 x 3,3 km stafett
Bronse2007 Tarvisio 10 km fellesstart
Langrenn Norgesmesterskapet på ski
Gull 2007 Nybygda 30 km fellesstart
Gull 2008 Støren Rensfjellrennet
Gull 2009 Røros 30 km fristil
Gull 2012 Voss 15 km skiathlon
Gull 2014 Lillehammer 10 km klassisk
Gull 2015 Røros 10 km fristil
Gull 2016 Beitostølen 5 km fristil
Gull 2016 Beitostølen 30 km fristil
Gull 2019 Meråker 10 km klassisk
Gull 2019 Meråker 15 km skiathlon
Gull 2019 Lygna 5 km fristil
Gull 2019 Lygna 30 km klassisk
Gull 2020 Drammen 10 km fristil
Gull 2020 Drammen 15 km klasisk
Sølv 2009 Gjøvik 15 km skiathlon
Sølv 2010 Stokke 15 km skiathlon
Sølv 2010 Tolga 30 km klassisk
Sølv 2011 Tromsø30 km fristil
Sølv 2012 Voss 10 km fristil
Sølv 2012 Fauske 30 km klassisk
Sølv 2013 Gåsbu 10 km fristil
Sølv 2013 Gåsbu 15 km skiathlon
Sølv 2014 Gålå 30 km fristil
Bronse 2007 Meråker 15 km skiathlon
Bronse 2010 Stokke 10 km fristil
Bronse 2011 Steinkjer 15 km skiathlon
Bronse2014 GålåLagsprint klassisk
Antall enkeltseiere i verdenscupen: 73
Per 29. februar 2020
Antall totalseire i verdenscupen: 3
2013/14, 2015/16 og 2019/20
Therese Johaug, Holmenkollen, Oslo, 10. mars 2019

Therese Johaug (født 25. juni 1988) er en norsk langrennsløper fra Dalsbygda i Os som representerer Idrettslaget Nansen.

Hun ble verdensmester i 30 km fri teknikk og 4 × 5 km stafett i Ski-VM 2011 i Oslo, og på 10 km fri teknikk og 4 × 5 km stafett i Ski-VM 2013 i Val di Fiemme. I VM 2015 i Falun ble hun «VM-dronning» da hun tok gull på 15 km skiathlon, 30 km klassisk og 4 × 5 km stafett. Hun tok tre gull også i VM 2019 i Seefeld. Hun ble olympisk mester i 4 × 5 km stafett i OL 2010 i Vancouver.

Hun er 14 ganger norgesmester på ski og har per 29. februar 2020 vunnet 73 verdenscuprenn, inkludert etappeseire i Tour de Ski og andre «tour»-konkurranser. Hun har tre ganger vunnet verdenscupen sammenlagt – i 2013/14, 2015/16 og 2019/20. Hun har vunnet Tour de Ski i 2013/14, 2016 og 2019/20, Ski Tour Canada 2016 og Ski Tour 2020. Hun har vunnet Skarverennet seks ganger på rad (2007–2012),[5] og ti ganger totalt (2007–2019).[6][7]

Johaug testet i 2016 positivt på Klostebol, og ble utestengt i 18 måneder fra 18. oktober samme år. Hun var derfor utestengt fra blant annet VM i Lahtis 2017 og OL i Pyeongchang i 2018.

Hun er siden 2010 utøverambassadør for den humanitære organisasjonen Right To Play.[8]

Karrière

Gjennombruddet

Therese Johaug fikk sitt gjennombrudd i norgesmesterskapet 2007 i Meråker, der hun tok bronsemedaljen i duatlon.[9] På grunn av sine gode prestasjoner i NM, ble hun tatt ut til verdenscupløpene i estiske Otepää i slutten av januar samme år. Hun gikk inn til åttendeplass på 10 km klassisk. Av de norske løperne var bare Marit Bjørgen bedre plassert (4.-plass).

3. mars 2007 fikk hun sin VM-debut, i VM i Sapporo, med en overraskende bronsemedalje på avslutningsdistansen 30 km fellesstart, klassisk. Det etter to fall i begynnelsen av løpet.[10] 18 år gammel ble hun dermed tidenes yngste medaljevinner i et VM i langrenn. To uker senere tok hun gull i stafett og bronse på 10 km jaktstart i junior-VM på ski 2007 i Tarvisio. Johaug avsluttet sesongen med å vinne sitt første NM-gull i seniorklassen. Med hele norgeseliten på plass vant hun 30 km fellesstart i ren utklassingsstil.[11]

9. februar 2008 ble hun nr. 3 på 10 km klassisk i Otepää, hennes første pallplassering i verdenscupen. To uker senere ble hun juniorverdensmester på 5 km klassisk og 10 km fristil fellesstart, samt i kvinnenes stafett, i Junior-VM på ski 2008 i Mals i Italia.[12][13] I norgesmesterskapet på ski 2008 gikk hun inn til gull på langdistansen, det 56 km lange Rensfjellrennet, hele åtte minutter foran Sara Svendsen på andreplass. Hun ble tildelt kongepokalen for denne seieren.[14]

Sesongene fra 2008 til 2010

Johaug tok sin første pallplass i verdenscupen i sesongen 2008/09 på 15 km fristil, fellesstart i La Clusaz. Hun endte på sjetteplass sammenlagt i Tour de Ski 2008/09, etter at hun fikk bestetid på den siste etappen opp slalåmbakken i Val di Fiemme.[15] Johaug var i god form på slutten av sesongen. Hun lå lenge an til å komme på pallen på tremila i klassisk i Granåsen, men hun hadde litt dårlige ski på slutten og siden det straffet seg å gå i tet på grunn av føret, ble hun til slutt nummer sju.[16] I verdenscupfinalen fikk hun revansje, og ble nummer to på 10 km dobbel jaktstart, en bragd hun gjentok den påfølgende dagen da hun både ble nummer to på jaktstartetappen og i verdenscupfinaletouren.

Sesongen 2009/10 startet med svake plasseringer i verdenscupen. Hun kom i form først til NM i Stokke i slutten av januar med sølv i duatlon og bronse på 10 km fri. Da ble hun tatt ut til OL i Vancouver. I OL gikk hun inn til sjetteplass på 15 km duatlon. Hun ble olympisk mester i 4 x 5 km stafett der hun gikk andre etappe på det norske laget som ellers bestod av Vibeke Skofterud, Kristin Størmer Steira og Marit Bjørgen. På den avsluttende 30 km klassisk endte hun på sjuendeplass. I det første verdenscuprenn etter OL, i Lahtis ble hun nummer tre på 15 km duatlon.

Sesongene fra 2010 til 2012

Johaug startet VM-sesongen 2010/11 bedre enn den forrige. På 10 km klassisk i Davos tok hun en tredjeplass, men det var først og fremst i Tour de Ski at hun imponerte. Hun hadde aldri vært på pallen sammenlagt i Tour de Ski før, og hun lå også på en niendeplass da to renn gjenstod. Men med en sterk andreplass på 10 km klassisk fellesstart, klatret hun i sammendraget. På den avsluttende jaktstarten opp slalåmbakken i Val di Fiemme hadde hun beste etappetid, over minuttet foran nærmeste konkurrent, og hun ble til slutt nummer to. Dette var hennes til da beste resultat i verdenscupen, sammen med andreplassen i verdenscupfinalen i 2009.[17] Johaug tok en ny pallplass på 10 km klassisk i Otepää, en tredjeplass bak Marit Bjørgen og Justyna Kowalczyk.

VM i Holmenkollen startet bra da hun tok sin første individuelle mesterskapsmedalje på fire år ved å gå inn til bronsemedalje på 15 km dobbel jaktstart.

I avslutningsrennet, 30 km fellesstart fri teknikk, tok hun gull – hennes første individuelle gull i internasjonal sammenheng.[18] I Lahtis uken etter VM gikk hun inn til sin første individuelle verdenscupseier da hun vant 10 km duatlon foran Justyna Kowalczyk og Arianna Follis. Hun ble tildelt Olavstatuetten i 2011, og på Idrettsgallaen 2012 ble hun tildelt prisen for Årets navn for 2011. For sin seier på 30 km i Ski-VM 2011 ble hun tildelt Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris for 2011.[19]

I sesongen 2011/12 ble hun nummer tre i Tour de Ski etter beste etappetid på siste etappe opp slalåmbakken i Val di Fiemme. Hun vant to verdenscupseire, i Rybinsk og i Lahtis, begge på 15 km duatlon. Hun endte på tredjeplass sammenlagt både i den totale verdenscupen og i distansecupen denne sesongen.

Sesongen 2012/13

I sesongen 2012/13 ble hun nummer to i Tour de Ski, bare slått med 27 sekunder av Justyna Kowalczyk, og for fjerde gang vant hun den avsluttende etappen opp «monsterbakken» i Val di Fiemme.

VM i Val di Fiemme startet med sølv på 15 km dobbel jaktstart, også kalt duatlon, bare slått av Marit Bjørgen. På 10 km fri teknikk med individuell start gikk Johaug inn til gull med Bjørgen på andre og Julija Tsjekaljova fra Russland på tredje. Johaug gikk andre etappe på 4 × 5 km stafett sammen med Heidi Weng, Kristin Størmer Steira og Marit Bjørgen. Det norske laget var storfavoritter på forhånd etter at alle løperne på stafettlaget kom blant de fire beste på 15 km duatlon[20] og vant gull foran Sverige og Russland.[21]

Sesongen 2013/14

Johaug vant Tour de Ski 2013/14 sammenlagt og ble første norske vinner av Tour de Ski. På de neste plassene kom Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Heidi Weng.[22] Johaug vant dessuten de siste to etappene.

15 km duatlon var første distanse i OL i Sotsji. En gruppe på fem løpere var samlet et par kilometer fra mål, da rykket Charlotte Kalla, bare Marit Bjørgen klarte å følge og gikk forbi til gull. Johaug måtte ta til takke med fjerdeplassen bak Heidi Weng. 10 km klassisk med intervallstart endte med klar seier til Justyna Kowalczyk med Charlotte Kalla på andre og Therese Johaug på bronseplass. Norge var storfavoritt på 4 × 5 km stafett etter å ha vunnet alle stafetter i mesterskap og i verdenscupen de seneste tre årene. I det varme været rundt Laura ski- og skiskytingkompleks ble det smørebom for det norske laget; Norge endte på femteplass med Heidi Weng og Therese Johaug på de to klassiske etappene og Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Marit Bjørgen på de to fristilsetappene. I OLs siste øvelse, 30 km fristil, ble det tidlig en tetgruppe bestående av de tre norske Bjørgen, Johaug og Kristin Størmer Steira. Bjørgen ble for sterk på slutten, Johaug måtte ta til takke med sølv, og Steira sikret tredobbelt norsk. Dette var tolvte gang i OL-historien det ble tredobbelt norsk og første gang i en kvinneøvelse.[23]

Sesongen 2014/15

Johaug kom på andreplass etter Marit Bjørgen i Tour de Ski 2014/15. Johaug vant for sjette gang den avsluttende etappen opp slalåmbakken i Val di Fiemme. I Ski-VM 2015 i Falun ble hun «VM-dronning» da hun tok gull på 15 km duatlon og 30 km klassisk, og hun gikk på det norske laget som tok gull på 4x5 km stafett. I verdensupen sammenlagt ble Johaug nummer to både i distansecupen og sammenlagt. Johaug vant Birkebeinerrennet på ny rekord 2.41.46,6, og hun vant Skarverennet for åttende gang.

Sesongen 2015/16

I Norgesmesterskapet på ski 2016 vant hun 5 km og 30 km fri teknikk på Beitostølen. På sprinten i Tromsø kom hun på 5.-plass, der Heidi Weng vant. Hun vant Tour de Ski 2016, 2:20 foran Ingvild Flugstad Østberg som kom på 2.-plass. Hun vant her tre av etappene, inklusive den avsluttende klatreetappen i Alpe Cermis i Val di Fiemme.

Hun vant Verdenscupen i langrenn 2015/16, både totalt og distansecupen, og hun kom på 12.-plass i Norgescupen i langrenn 2015/16.

Sesongen 2016/17

Hun deltok i rulleskirennet Oslo Skishow i Holmenkollen i juni, og kom der på andreplass på 6 km fri teknikk og femteplass på 10 km jaktstart. Den 28. juli vant hun Lysebotn Opp på rulleski. Hun fikk 18 mnd utestengelse for brudd på dopingbestemmelsene, og konkurrerte dermed ikke fra oktober 2016 til april 2018, og gikk dermed glipp av sesongene 2016/17 og 2017/18.

Sesongen 2018/19

Johaug vant på nytt Lysebotn Opp på rulleski under Blinkfestivalen i august 2018, med ny løyperekord på 31.46,3.[24]

Sesongåpningen i langrenn i Norge 2018 var på Beitostølen fra 16. til 18. november, og Johaug vant der 10 km klassisk og 10 km fri teknikk. Hun gikk sitt første verdenscuprenn etter dopingdommen den 25. november, i verdenscupåpningen i Ruka, og vant der 10 km klassisk.[25]

I Norgesmesterskapet på ski 2019 i Meråker tok Johaug gull på 10 km klassisk og fikk tildelt kongepokalen.[26] Hun vant også 15 km duatlon.

I VM 2019 i Seefeld tok Johaug tre gull, på 15 km duatlon, 10 km klassisk med intervallstart og på 30 km fri teknikk. Hun gikk også på Norges lag som tok sølv på 4×5 km stafett.

Johaug vant ti verdenscuprenn, vant distansecupen og ble nummer tre i verdenscupen sammenlagt sesongen 2018/19. I NM del to på Lygna vant hun 5 km og 30 km og kom dermed opp i tolv NM-gull totalt.

Johaug vant NM-gull på 10000 meter i NM i friidrett på Hamar. Hun vant også NM i terrengløp i Frognerparken.[27]

Sesongen 2019/20

Johaug vant minitouren i Ruka etter å kommet til kvartfinalen på sprint klassisk og etter å ha vunnet begge distanserennene. Hun vant også distanserennene på Lillehammer og i Davos. Hun vant Tour de Ski 2019/20 etter å han vunnet tre av sju etapper, men hun tapte for Ingvild Flugstad Østberg i det ene distanserennet. I Ski Tour 2020 som ble arrangert i Östersund, Åre, Meråker og i Granåsen skisenter i Trondheim vant Johaug fem av seks etapper og sammenlagt. Hun vant for første gang et sprintrenn, opp alpinbakken i Åre. Johaug vant verdenscupen i langrenn 2019/20.

Johaug jubler for bronse på 15 km i Ski-VM i Oslo, flankert av Marit Bjørgen som vant gullet

Hun deltok i friidrettsstevnet Impossible Games, som ble arrangert i stedet for Bislett Games i juni, og løp der 10 000 meter alene. Hun løp på 31:40,67, som var ny personlig rekord og årsbeste i verden, men hun var den første kvinnelige utøveren som løp 10 000 meter i konkurranse.[28] Tiden oppfyller kravet til VM i friidrett 2021.

Dopingsak

Den 13. oktober 2016 ble det kjent at Johaug hadde testet positivt på den anabole steroiden klostebol. Johaug sa at hun hadde fått det forbudte stoffet i seg gjennom kremen Trofodermin, som hun brukte mot en solbrent leppe under et treningsopphold i Italia i august 2016. Johaug fikk kremen av daværende landslagslege Fredrik Bendiksen. Han tok på seg ansvaret og sa at han ved en feiltagelse ikke hadde sammenlignet kremens ingredienser med dopinglisten. Bendiksen trakk seg deretter fra jobben som landslagslege.[29][30] I oktober 2016 trakk Johaug seg fra å møte opp på landslagssamling.

Antidoping Norge meldte 19. oktober at Johaug blir suspendert fra denne organisasjonens aktiviteter i to måneder, fram til 18. desember.[31] Denne utestengelsen ble i desember forlenget ytterligere to måneder, til 19. februar 2017.[32] I denne perioden kunne ikke Johaug konkurrere eller delta i organisert treningsvirksomhet i regi skilandslaget.

Den 29. november 2016 foreslo påtalenemnda i Antidoping Norge en utestengelse fra organisasjonens aktiviteter i 14 måneder, med virkning fra tidspunkt for ilagt suspensjon 18. oktober 2016.[33]

Under høringene i slutten av januar 2017 kom det frem at Johaug hadde 13 nanogram clostebol per milliliter i urinen da hun testet positivt.[34] Til sammenligning hadde den italienske syklisten Stefano Agostini 7 nanogram per milliliter i urinen da han testet positivt for det samme stoffet i 2013.[35] Agostini ble utestengt i 15 måneder, men valgte å legge opp.[34]

10. februar 2017 bestemte domsutvalget i Norges Idrettsforbund at Johaug skulle utestenges i 13 måneder fra denne organisasjonens aktiviter.[36][37] Organisasjonen uttalte at «Johaugs spørsmål til og forsikringer fra legen ikke innebærer tilstrekkelige undersøkelser fra hennes side. Hun burde i det minste ha forsikret seg enda klarere om at legen konkret hadde undersøkt produktet opp mot dopinglisten. Hun kunne ikke bare stole på at han (trolig) hadde gjort dette.»[38]

Den 7. mars 2017 bekreftet Det internasjonale skiforbundet at de klaget avgjørelsen om 13 måneders utestengelse inn for Den internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS), et organ opprettet av Den internasjonale olympiske komité.[39]

22. august 2017 bestemte CAS at hun skulle utestenges i 18 måneder fra organisert idrett. Hun ble utestengt til 19. april 2018 og gikk dermed glipp av OL.[40] Hun kunne dermed ikke trene på Olympiatoppen, og ikke delta i organisert trening eller konkurranse i regi av organisert idrett.[41] Hun hadde derfor Pål Gunnar Mikkelsplass som hovedtrener i utestengelsesperioden, og brukte bror Karstein som treningspartner.[42] Teamet hennes i utestengelsesperioden for øvrig var Snorre Haugland som skismører, Ola Sand som lege og Britt Tajet Foxell som psykolog.[43]

Johaug leder kvinnenes 30 km i Ski-VM i Oslo 2011, og vant konkurransen suverent, foran Marit Bjørgen.

Verdenscupseiere

Nr. Dato Sted Disiplin
Distanserenn (som ikke inngår i tour) og tourer sammenlagt
1. 2011-03-1212. mars 2011 Finland Lahtis 10 km skiatlon
2. 2012-02-055. februar 2012 Russland Rybinsk 15 km skiatlon
3. 2012-03-033. mars 2012 Finland Lahtis 15 km skiatlon
4. 2013-02-1717. februar 2013 Sveits Davos 10 km fristil, intervallstart
5. 2013-03-1717. mars 2013 Norge Oslo 30 km fristil, fellesstart
6. 2014-01-055. januar 2014 Tyskland SveitsItalia Tour de Ski 2013/14 sammenlagt
7. 2014-03-1616. mars 2014 Sverige Falun Verdenscupfinalen1
8. 2014-11-3030. november 2014 Finland Ruka 15 km klassisk, intervallstart
9. 2014-12-1313. desember 2014 Sveits Davos 10 km klassisk, intervallstart
10. 2015-11-2929. november 2015 Finland Ruka Mini-tour sammenlagt
11. 2015-12-055. desember 2015 Norge Lillehammer 15 km skiatlon
12. 2015-12-1212. desember 2015 Sveits Davos 15 km fristil, intervallstart
13. 2015-12-2020. desember 2015 Italia Toblach 10 km klassisk, intervallstart
14. 2016-01-1010. januar 2016 SveitsTyskland Italia Tour de Ski 2016 sammenlagt
15. 2016-01-2323. januar 2016 Tsjekkia Nové Město na Moravě 10 km fristil, intervallstart
16. 2016-02-077. februar 2016 Norge Oslo 30 km klassisk, fellesstart
17. 2016-02-1313. februar 2016 Sverige Falun 5 km klassisk, intervallstart
18. 2016-02-1414. februar 2016 Sverige Falun 10 km fristil, fellesstart
19. 2016-03-2121. mars 2016 Finland Lahtis 15 km skiatlon
20. 2016-03-1212. mars 2016 Canada Ski Tour Canada 2016 sammenlagt
21. 2018-11-2525. november 2018 Finland Ruka 10 km klassisk, intervallstart
22. 2018-12-022. desember 2018 Norge Lillehammer Mini-tour sammenlagt
23. 2018-12-088. desember 2018 Norge Beitostølen 15 km fristil, intervallstart
24. 2018-12-1616. desember 2018 Sveits Davos 15 km fristil, intervallstart
25. 2019-01-2020. januar 2019 Estland Otepää 10 km klassisk, intervallstart
26. 2019-01-2626. januar 2019 Sverige Ulricehamn 10 km fristil, intervallstart
27. 2019-03-1010. mars 2019 Norge Oslo 30 km klassisk, fellesstart
28. 2019-03-1717. mars 2019 Sverige Falun 10 km fristil, intervallstart
29. 2019-12-011. desember 2019 Finland Ruka Mini-tour sammenlagt
30. 2019-12-077. desember 2019 Norge Lillehammer 15 km skiatlon
31. 2019-12-1515. desember 2019 Sveits Davos 10 km fristil, intervallstart
32. 2020-01-055. januar 2020 SveitsItalia Tour de Ski 2019/20 sammenlagt
33. 2020-01-1818. januar 2020 Tsjekkia Nové Město na Moravě 10 km fristil, intervallstart
34. 2020-01-1919. januar 2020 Tsjekkia Nové Město na Moravě 10 km klassisk, jaktstart
35. 2020-01-2525. januar 2020 Tyskland Oberstdorf 15 km skiatlon
36. 2020-02-099. februar 2020 Sverige Falun 10 km fristil, .
37. 2020-02-2323. februar 2020 SverigeNorge Ski Tour 2020 sammenlagt
38. 2020-02-2929. februar 2020 Finland Lahtis 10 km klassisk
Etappeseiere i Tour de Ski2
1. 2009-01-044. januar 2009 Italia Val di Fiemme 9 km fristil, jaktstart
2. 2011-01-099. januar 2011 Italia Val di Fiemme 9 km fristil, jaktstart
3. 2012-01-088. januar 2012 Italia Val di Fiemme 9 km fristil, jaktstart
4. 2013-01-066. januar 2013 Italia Val di Fiemme 9 km fristil, jaktstart
5. 2014-01-044. januar 2014 Italia Val di Fiemme 5 km klassisk, intervallstart
6. 2014-01-055. januar 2014 Italia Val di Fiemme 9 km fristil, jaktstart
7. 2015-01-1010. januar 2015 Italia Val di Fiemme 10 km klassisk, fellesstart
8. 2015-01-1111. januar 2015 Italia Val di Fiemme 9 km fristil, jaktstart
9. 2016-01-022. januar 2016 Sveits Lenzerheide 15 km klassisk, fellesstart
10. 2016-01-066. januar 2016 Tyskland Oberstdorf 10 km klassisk, fellesstart
11. 2016-01-1010. januar 2016 Italia Val di Fiemme 9 km fristil, jaktstart
12. 2019-12-2828. desember 2019 Sveits Lenzerheide 10 km fristil, fellesstart
13. 2019-12-3131. desember 2019 Italia Toblach 10 km fristil, intervallstart
14. 2020-01-055. januar 2020 Italia Val di Fiemme 10 km fristil, fellesstart
Andre etappeseiere2
1. 2010-11-2828. november 2010 Finland Ruka (Kuusamo) 10 km fristil, jaktstart
2. 2011-11-2727. november 2011 Finland Ruka (Kuusamo) 10 km klassisk, jaktstart
3. 2012-03-1818. mars 2012 Sverige Falun 10 km fristil, jaktstart
4. 2013-03-2424. mars 2013 Sverige Falun 10 km fristil, jaktstart
5. 2014-03-1515. mars 2014 Sverige Falun 15 km skiatlon
6. 2014-03-1616. mars 2014 Sverige Falun 10 km fristil, jaktstart
7. 2014-12-066. desember 2014 Norge Lillehammer 5 km fristil, intervallstart
8. 2014-12-077. desember 2014 Norge Lillehammer 10 km klassisk, jaktstart
9. 2015-11-2828. november 2015 Finland Ruka (Kuusamo) 5 km fristil, intervallstart
10. 2015-11-2929. november 2015 Finland Ruka (Kuusamo) 10 km klassisk, jaktstart
11. 2016-03-022. mars 2016 Canada Montréal 10,5 km klassisk, fellesstart
12. 2018-12-011. desember 2018 Norge Lillehammer 10 km fristil, intervallstart
13. 2018-12-022. desember 2018 Norge Lillehammer 10 km klassisk, jaktstart
14. 2019-03-2424. mars 2019 Canada Québec 10 km fristil, jaktstart
15. 2019-11-3030. november 2019 Finland Ruka 10 km klassisk, intervallstart
16. 2019-12-011. desember 2019 Finland Ruka 10 km fristil, jaktstart
17. 2020-02-1515. februar 2020 Sverige Östersund 10 km fristil, intervallstart
18. 2020-02-1616. februar 2020 Sverige Östersund 10 km klassisk, jaktstart
19. 2020-02-1818. februar 2020 Sverige Åre Sprint, fristil
20. 2020-02-2020. februar 2020 Norge Meråker 38 km fristil, fellesstart
21. 2020-02-2323. februar 2020 Norge Granåsen 15 km klassisk, jaktstart
Verdenscupseiere totalt: 73
Oppdatert per 29. februar 2020
  • 1: Verdenscupfinalen i 2014 bestod av klassisk sprint, 15 km duatlon og en avsluttende 10 km fri med jaktstart.
  • 2: Etapper i Tour de Ski og etapper i mini-tourer ble tidligere ikke regnet som egne renn. Etter at FIS endret reglene med tilbakevirkende kraft i desember 2015, regnes også disse som enkeltstående renn i verdenscupen.[44][45]

Kilde: FIS[45]

Sammenlagtresultater i verdenscupen i langrenn

 Sesong   Alder  Sluttstilling sesong Sluttstilling Ski Tour
Totalt Distanse Sprint Nordisk
åpning
Tour de
Ski
Ski Tour
2020
Sprint
Tour
Verdenscup-
finale
Ski Tour
Canada
2006/2007 19 44. 23.
2007/2008 20 18. 15. 47. 4. 21.
2008/2009 21 8. 7. 89. 6. Sølvmedalje
2009/2010 22 17. 14. 61. DNF 7.
2010/2011 23 4. Bronsemedalje 70. 10. Sølvmedalje Bronsemedalje
2011/2012 24 Bronsemedalje Bronsemedalje 38. Sølvmedalje Bronsemedalje 4.
2012/2013 25 Sølvmedalje Sølvmedalje 39. 4. Sølvmedalje Sølvmedalje
2013/2014 26 Gullmedalje Gullmedalje 32. Bronsemedalje Gullmedalje Gullmedalje
2014/2015 27 Sølvmedalje Sølvmedalje 39. Sølvmedalje Sølvmedalje
2015/2016 28 Gullmedalje Gullmedalje 16. Gullmedalje Gullmedalje Gullmedalje
2016/2017 29 utestengt fra konkurranse
2017/2018 30
2018/2019 31 Bronsemedalje Gullmedalje 72. Gullmedalje Sølvmedalje
2019/2020 32 Gullmedalje Gullmedalje .16. Gullmedalje Gullmedalje Gullmedalje .
Johaug poserer foran redningsskøyta RS 152 «Bergesen d.y.»

Priser og utmerkelser

Johaug mottar gullmedaljen etter seieren på 30 km under Ski-VM 2013

Se også

Referanser

  1. ^ Q30172599, oppført som Therese Johaug, Store norske leksikon-ID Therese_Johaug
  2. ^ www.fis-ski.com, besøksdato 2. desember 2018
  3. ^ www.aftenposten.no
  4. ^ Expressen
  5. ^ «Vant Skarverennet for sjette gang», NRK.no 21. april 2012
  6. ^ NRK. «Johaug vant for niende gang». NRK. Besøkt 23. april 2016. 
  7. ^ https://live.eqtiming.com/43884#result:162926-10-1048127-1-1-
  8. ^ «Utøverambassadører». Right to Play. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 14. februar 2016. 
  9. ^ Her er miksmasteren, Aftenposten.com 21.1.2007
  10. ^ Therese (18) tok bronse!, Aftenposten.no 3.3.2007
  11. ^ Johaug vant i utklassingsstil, langrenn.com 31.3.2007
  12. ^ «Dobbelt norsk for jentene». langrenn.com. 25. februar 2008. Besøkt 25. februar 2008. 
  13. ^ «Full klaff for Johaug». langrenn.com. 27. februar 2008. Besøkt 27. februar 2008. 
  14. ^ Skjerdingstad, Anders. «Johaug slo Jacobsen med 38 minutter». Nettavisen (norsk). Besøkt 19. april 2018. 
  15. ^ «Johaug jublet for monsterbakken». tv2sporten.no. 4. januar 2009. Besøkt 24. februar 2009. 
  16. ^ «- Bortkastet». langrenn.com. 14. mars 2009. Besøkt 21. mars 2009. 
  17. ^ «Johaug på pallen: - Dette er helt sykt!». vg.no. 9. januar 2011. Besøkt 26. februar 2011. 
  18. ^ «Johaug knuste VM-dronningen på tremila». TV2.no. 5. mars 2011. Besøkt 5. mars 2011. 
  19. ^ Martin Hafsahl (13. juni 2012). «Ærespris til Therese Johaug». Norges Idrettsforbund. Arkivert fra originalen 2. mai 2013. Besøkt 14. juni 2012. 
  20. ^ Oddsen for norsk pallplass på damestafetten: 1,01, VG, 28. februar 2013
  21. ^ Feide inn til gull - slet med stavingen, VG, 28. februar 2013
  22. ^ Overall Standing Tour de Ski Arkivert 6. januar 2014 hos Wayback Machine.. FIS (5. januar 2014)
  23. ^ De elleve første gangene: I 1924 (2): I kombinert med Thorleif Haug, Johan Grøttumsbråten og Thoralf Strømstad og de samme tre på 50 km, men med Strømstad på andre og Grøttumsbråten på tredje; I 1928 (2): I kombinert med Grøttumsbråten, Hans Vinjarengen og John Snersrud og på 18 km med Grøttumsbråten, Ole Hegge og Reidar Ødegaard; I 1932 (2) i kombinert med Grøttumsbråten, Ole Stenen og Vinjarengen og i spesielt hopprenn med Birger Ruud, Hans Beck og Kåre Walberg; I 1936 i kombinert med Oddbjørn Hagen, Olaf Hoffsbakken og Sverre Brodahl; I 1948 i spesielt hopprenn med Petter Hugsted, Birger Ruud og Thorleif Schjelderup; I 1964 på 5000 m skøyter med Knut Johannesen, Per Ivar Moe og Fred Anton Maier; I 1992 på 30 km med Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie og Terje Langli; I 1994 i alpin kombinasjon med Lasse Kjus, Kjetil André Aamodt og Harald Christian Strand Nilsen.
  24. ^ Langrenn.com - Therese Johaug suveren i Lysebotn Opp, besøkt 26. november 2018.
  25. ^ Dagbladet.no - Stikk til svensk ekspert da Johaug kom tilbake til full jubel, besøkt 26. november 2018.
  26. ^ «Emil Iversen vant NM-gull på hjemmebane». Aftenposten. Besøkt 31. januar 2019. [død lenke]
  27. ^ https://www.tv2.no/a/10910976/
  28. ^ Dagbladet.no - Kristiansen advarte Johaug før oppvarming, besøkt 12. juni 2020.
  29. ^ Strøm, Ole Kristian (13. oktober 2016). «Välbe synes synd på Johaug: Merkelig at leppekrem er doping». VG.no. Besøkt 13. oktober 2016. 
  30. ^ Bentsen, Anders Rove; Stenberg, Morten (13. oktober 2016). «Johaug har testet positivt på forbudt stoff». NRK Sport. Besøkt 13. oktober 2016. 
  31. ^ Antidoping Norge - Pressemelding fra Påtalenemnden i Antidoping Norge Arkivert 19. oktober 2016 hos Wayback Machine., besøkt 19. oktober 2016.
  32. ^ «Johaugs suspensjon forlenges». VG. 16. desember 2016. Besøkt 16. desember 2016. 
  33. ^ «Påtalenemndens vedtak i sak mot Therese Johaug». Antidoping Norge. 29. november 2016. Arkivert fra originalen 29. november 2016. Besøkt 29. november 2016. 
  34. ^ a b «Så mye clostebol hadde Johaug i kroppen». VG. 25. januar 2017. Besøkt 25. januar 2017. 
  35. ^ «Italiensk syklist tatt med samme stoff som Johaug: La opp». VG. 13. oktober 2016. Besøkt 25. januar 2017. 
  36. ^ «Johaug utestengt i 13 måneder». NRK. 10. februar 2017. Besøkt 10. februar 2017. 
  37. ^ «Her er Johaug-dommen: Utestenges i 13 måneder». Dagbladet. 10. februar 2017. Besøkt 10. februar 2017. 
  38. ^ [1]
  39. ^ [2]
  40. ^ [3]
  41. ^ VG.no - Toppidrettssjefen: Johaug nektes trening på Olympiatoppen, besøkt 20. januar 2018.
  42. ^ VG.no - Johaugs plan: Dropper ferie og følger tidligere suksessoppskrift, besøkt 20. januar 2018.
  43. ^ Østlendingen - Her er Johaugs nye private trener, besøkt 20. januar 2018.
  44. ^ «FIS endrer tellingen - nå har Bjørgen over 100 vercensupseirer!». NRK. 20. desember 2015. Besøkt 20. desember 2015. 
  45. ^ a b Therese Johaug data.fis-ski.com. Besøkt 11. januar 2016
  46. ^ «Northug ble folkets helt på Idrettsgallaen». NRK. Besøkt 9. januar 2016. 
  47. ^ Eirik Fardal: Det er ikke synd på Therese Johaug, men hun fortjener denne prisen - Aftenposten 24. desember 2019

Eksterne lenker


Forrige mottaker:
Emil Hegle Svendsen
og Magdalena Neuner
Holmenkollmedaljen
Sammen med Tora Berger,
Martin Fourcade og Gregor Schlierenzauer

Neste mottaker:
Magnus Moan
og Eric Frenzel