Koppang
| Koppang | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Kommunehuset på Koppang | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Innlandet | ||||
| Kommune | Stor-Elvdal | ||||
| Areal | 1,97 km² | ||||
| Befolkning | 1 118[a] (2020) | ||||
| Bef.tetthet | 567,5 innb./km² | ||||
| Preposisjon | på Koppang | ||||
| Postnummer | 2480 Koppang | ||||
 Koppang 61°34′17″N 11°02′48″Ø | |||||
Koppang er et tettsted og administrasjonssenteret i Stor-Elvdal kommune i Innlandet. Tettstedet har 1 118[1] innbyggere per 1. januar 2020, og ligger omtrent 51 kilometer nord for Rena. Navnet er etter en kaupang (by/kjøpstad) som skal ha ligget her i middelalderen. Stedet har i dag flere skoler, butikker, flerbrukshus med kinosal, bibliotek, bank, m.m.
Dalen er delt av Glomma. Tettstedet har et stort moderne sagbruk med høvleri. Det er mange flotte turmuligheter, både på ski, med hest og til fots.
Skole[rediger | rediger kilde]
Koppang har to barnehager, Koppang barnehage (kommunal) og Menighetens barnehage (privat). Koppang barnehage er en ordinær barnehage som har en leke- og oppholdsareal på 310 m² utendørs, men deler også område med Koppang barneskole. Menigheten legger stor vekt på friluftslivet, og har en leke- og oppholdsareal på 290 m². Koppang har også en barneskole, for 1-7. klasse, som har 134 elever og 17 lærere. På Koppang er også Stor-Elvdal ungdomsskole (SEUS), 8.-10. klasse med 65 elever og 12 lærere. Koppangs nyeste skole er Norges Natur- og Økologigymnas (NNØ) for 1-3. videregående. Denne kom til tettstedet etter at Midt-Østerdal videregående skole (MØVGS) ble nedlagt grunnet for få søkere våren 2020. NNØ ble oppstartet høsten 2020 og er en privat videregåendeskole med 6 elever i skoleåret 2020/2021.
Omtrent 20 km sør for Koppang ligger Høgskolen i Innlandet, avd. Evenstad. Skolen har ca. 70 ansatte og 220 studenter. Det tilbys utdanninger innen skog- og utmarksfag, jakt, fiske og naturveiledning, bioenergi og anvendt økologi. Skolen tilbyr både bachelor-, master- og doktorgrad.
Historie[rediger | rediger kilde]
Stedet hadde tidlig kirke. Dette var en stavkirke som lå på Koppangjordet, der man i nyere tid har funnet rester etter kirken. Ifølge sagnet ble den tatt av flom, og stokkene skal ha drevet i land på Kirkemoen, formet som et kors. På dette stedet ble det bygget en ny stavkirke viet til Sankt Mikael.
I 1875 ble Rørosbanen ført frem til Koppang, og Koppang stasjon ble åpnet. Fra 1877 til 1885 måtte reisende på Rørosbanen gjøre et overnattingsstopp på Koppang, noe som førte til stor aktivitet og ekspansjon på tettstedet.
Fra gammelt av bodde de fleste menneskene ute på jordene, men etter flere storflommer begynte de å flytte oppover i dalsidene. Ute på Koppangsjordene (som ligger 2-3 km nedenfor sentrum) finner man gamle låver og små bygg som har overlevd mange år i flom. Og man kan gå seg en tur langs Gamle Kongevei, som går fra sentrum. På denne veien reiste kongen med følget sitt for (uvisst) mange år siden med hest og kjerre. Også andre fulgte denne veien på pilegrimsreise til Trondheim/Nidaros.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 6. oktober 2020. Besøkt 9. oktober 2020.
Barfrøstue fra Engen Trønnes ved Stor-Elvdal hotell
Koppang stasjon på Rørosbanen
Koppang kirke
Flerbrukshuset Storstua
Arnold Haukeland: Bølgen
