Maren Lundby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maren Lundby
Født7. sep. 1994[1][2]Rediger på Wikidata (29 år)
Gjøvik
BeskjeftigelseSkihopper Rediger på Wikidata
Utdannet vedNTG Lillehammer
NasjonalitetNorge
UtmerkelserHolmenkollmedaljen (2021)[3]
Årets Peer Gynt (2022)[4]
SportSkihopping[5]
Høyde173 centimeter[6][7]
Klubb(er)Kolbu KK

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg
Skihopping
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull 2018 PyeongChang Normalbakke
Skihopp Verdensmesterskap
Gull 2019 SeefeldNormalbakke
Gull 2021 OberstdorfStor bakke
Sølv2015 Falun Mikslag
Sølv 2021 Oberstdorf Normalbakke
Sølv 2021 Oberstdorf Mikslag
Sølv 2023 PlanicaStor bakke
Bronse 2019 SeefeldLagkonkurranse
Bronse 2019 SeefeldMikslag
Bronse 2021 Oberstdorf Lagkonkurranse
Bronse 2023 Planica Lagkonkurranse
Langrenn Junior-VM
Bronse 2014 Val di Fiemme Normalbakke
Skihopp Norgesmesterskap
Gull 2011 SteinkjerNormalbakke
Gull 2014 MoldeNormalbakke
Gull 2015 HeddalStor bakke
Gull 2017 OsloNormalbakke
Gull 2018 OsloNormalbakke
Sølv 2012 OsloStor bakke
Bronse 2009 VikersundMellombakke
Bronse 2009 RaufossNormalbakke
Bronse 2011 VikersundStor bakke
Antall totalseiere i verdenscupen: 3
Antall enkeltseire i verdenscupen: 30
Per 11. mars 2020

Maren Olstad Lundby (født 7. september 1994) er en norsk skihopper som representerer Kolbu KK. Hun debuterte i Kontinentalcupen 12. august 2007, og tok sin første verdenscupseier 10. desember 2016 i Nizjnij Tagil.[8] Hun er olympisk mester etter å ha vunnet i normalbakken i vinter-OL 2018 i Pyeongchang.[9] Lundby vant gull i stor bakke første gang dette ble arrangert for kvinner under ski-VM i Oberstdorf i 2021.

Hun har vunnet verdenscupen sammenlagt tre ganger; 2017/18, 2018/19 og 2019/20.

Hun har vokst opp på Heksumhøgda, Bøverbru.[10] Hun er tidligere elev ved NTG Lillehammer.[11]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Lundby deltok i junior-VM i 2008 og 2009, der hun kom på henholdsvis 30. og 34. plass.

Hun gjorde seg bemerket da hun tok bronse i norgesmesterskapet på ski 2009, bak Anette Sagen og Line Jahr. Etter bronsen ble hun også tatt ut til Norges tropp i verdensmesterskapet i Liberec, der skihopping for damer stod på programmet for første gang.[12] Hun hoppet først av alle, ble historisk, og endte på 22. plass med hopp på 73,5m og 59,5m.

6. september 2010 var hun første hopper da den nye Midtstubakken i Oslo ble åpnet. Hun hoppet 87 meter.[13]

I VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på 11. plass i normalbakke, som nest beste norske jente. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel.

Lundby tok sin første seier i verdenscupen da hun vant i Tramplin Aist i Nizjnij Tagil i Russland 10. desember 2016, og tok sin andre verdenscupseier i Miyanomori-bakken i Sapporo 15. februar 2017.

I vinter-OL 2018 i Pyeongchang ble hun olympisk mester i normalbakkerennet, foran tyske Katharina Althaus og japanske Sara Takanashi.

Etter verdenscuprennene i rumenske Râșnov 3. og 4. mars 2018 sikret hun seg sammenlagtseier i verdenscupen 2017/18, selv om det da gjensto tre renn av sesongen.

I VM 2019 i Seefeld tok Lundby gull individuelt, og hun var ankerkvinne på det norske laget som tok bronse i lagkonkurransen, sammen med Ingebjørg Saglien Bråten, Anna Odine Strøm og Silje Opseth.[14] Hun hoppet også på det norske laget som tok bronse i mikslag, sammen med Anna Odine Strøm, Robert Johansson og Andreas Stjernen.

Hun vant den første utgaven av kvinnenes Raw Air i mars 2019, etter å ha vunnet rennene på Lillehammer og i Trondheim.

Under VM 2021 i Oberstdorf vant hun gull i stor bakke første gang dette ble arrangert for kvinner.[15] Hun tok sølv i normalbakkerennet, sølv i blandet lagkonkurranse og bronse i lagkonkurransen for kvinner, og tok dermed medalje i alle renn hun stilte opp i. Hun kom til mesterskapet uten en individuell pallplass i verdenscupen denne sesongen.[16]

Etter suksessen i VM slet hun med vektproblemer og droppet OL-sesongen 2021/2022 for å komme ned i konkurransevekt på en sunn og forsvarlig måte.[17] Hun ble hyllet for denne åpenheten både i hoppmiljøet og idrettsmiljøet for øvrig, og i en rekke medier,[18][19][20][21] og mottok også flere priser for sin åpenhet om vektproblemer og kroppspress, samt hennes kamp for likebehandling av kjønn i hoppbakken.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Verdenscupoversikt[rediger | rediger kilde]

  • 62 pallplasseringer, 30 seire
Sesong Dato Sted Øvelse Plass
2013/14 1. mars 2014 Romanias flagg Râșnov HS100 2.
2014/15 7. februar 2015 Romanias flagg Râșnov HS100 3.
2015/16 4. desember 2015 Norges flagg Lillehammer HS100 3.
31. januar 2016 Tysklands flagg Oberstdorf HS106 3.
4. februar 2016 Norges flagg Oslo HS134 2.
6. februar 2016 Østerrikes flagg Hinzenbach HS94 3.
2016/17 10. desember 2016 Russlands flagg Nizjnij Tagil HS100 1.
14. januar 2017 Japans flagg Sapporo HS100 2.
15. januar 2017 Japans flagg Sapporo HS100 1.
21. januar 2017 Japans flagg Hao HS103 3.
28. januar 2017 Romanias flagg Râșnov HS100 1.
29. januar 2017 Romanias flagg Râșnov HS100 2.
5. februar 2017 Østerrikes flagg Hinzenbach HS94 3.
11. februar 2017 Slovenias flagg Ljubno HS95 1.
16. februar 2017 Sør-Koreas flagg Pyeongchang HS109 3.
2017/18 1. desember 2017 Norges flagg Lillehammer HS100 1.
2. desember 2017 Norges flagg Lillehammer HS100 2.
3. desember 2017 Norges flagg Lillehammer HS138 2.
17. desember 2017 Tysklands flagg Hinterzarten HS108 1.
13. januar 2018 Japans flagg Sapporo HS100 1.
14. januar 2018 Japans flagg Sapporo HS100 1.
19. januar 2018 Japans flagg Zaō HS102 1.
20. januar 2018 Japans flagg Zaō HS102 1.
27. januar 2018 Slovenias flagg Ljubno HS94 1.
28. januar 2018 Slovenias flagg Ljubno HS94 2.
3. mars 2018 Romanias flagg Râșnov HS97 2.
4. mars 2018 Romanias flagg Râșnov HS97 1.
11. mars 2018 Norges flagg Oslo HS134 1.
24. mars 2018 Tysklands flagg Oberstdorf HS106 3.
25. mars 2018 Tysklands flagg Oberstdorf HS106 3.
2018/19 30. november 2018 Norges flagg Lillehammer HS100 2.
1. desember 2018 Norges flagg Lillehammer HS100 2.
16. desember 2018 Frankrikes flagg Prémanon, Jura HS102 2.
12. januar 2019 Frankrikes flagg Prémanon, Jura HS137 3.
13. januar 2019 Japans flagg Sapporo HS137 1.
20. januar 2019 Japans flagg Zaō HS102 1.
26. januar 2019 Romanias flagg Râșnov HS97 1.
27. januar 2019 Romanias flagg Râșnov HS97 1.
2. februar 2019 Østerrikes flagg Hinzenbach HS97 1.
3. februar 2019 Østerrikes flagg Hinzenbach HS97 1.
8. februar 2019 Slovenias flagg Ljubno HS94 1.
10. februar 2019 Slovenias flagg Ljubno HS94 2.
16. februar 2019 Tysklands flagg Oberstdorf HS137 1.
17. februar 2019 Tysklands flagg Oberstdorf HS137 1.
12. mars 2019 Norges flagg Lillehammer HS140 1.
14. mars 2019 Norges flagg Trondheim HS140 1.
16. mars 2019 Russlands flagg Nizjnij Tagil HS100 2.
17. mars 2019 Russlands flagg Nizjnij Tagil HS100 2.
24. mars 2019 Russlands flagg Tsjajkovskij HS140 1.
2019/20 7. desember 2019 Norges flagg Lillehammer HS140 1.
8. desember 2019 Norges flagg Lillehammer HS140 1.
11. januar 2020 Japans flagg Sapporo HS137 2.
12. januar 2020 Japans flagg Sapporo HS137 2.
19. januar 2020 Japans flagg Zaō HS102 3.
26. januar 2020 Romanias flagg Râșnov HS97 1.
1. februar 2020 Tysklands flagg Oberstdorf HS137 2.
2. februar 2020 Tysklands flagg Oberstdorf HS137 2.
8. februar 2020 Østerrikes flagg Hinzenbach HS90 2.

Sammenlagtplasseringer i verdenscupen[rediger | rediger kilde]

Sesong Plassering Poeng
2011/12 26. 103
2012/13 23. 133
2013/14 07. 487
2014/15 14. 289
2015/16 06. 586
2016/17 03. 1 109
2017/18 01. 1 340
2018/19 01. 1 909
2019/20 01. 1 220
2020/21 08. 338
2021/22
2022/23 N/A N/A

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.skiforbundet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Maren_Lundby[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ FIS-databasen, FIS skihopper-ID 139177, besøkt 26. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Maren Lundby». Olympiatoppen. 
  7. ^ «Maren Lundby - At a glance». Olympic Channel Services. 
  8. ^ NTB (10. desember 2016). «Lundby sikret norsk hoppseier». smp.no (norsk nynorsk). Besøkt 3. mars 2021. 
  9. ^ Holø, Ragnhild Moen (12. februar 2018). «Endelig kunne de slippe løs gulljubelen for Maren!». NRK. Besøkt 3. mars 2021. 
  10. ^ «Maren Lundby er «big in Japan»». www.oa.no (norsk). 13. januar 2017. Besøkt 22. februar 2017. 
  11. ^ Gullfabrikken - Om eventyret Norges Toppidrettsgymnas. Lysaker: Dinamo Forlag. 2015. ISBN 978-82-8071-314-8. 
  12. ^ VG.no - 14-åring får VM-plass etter NM-bronse
  13. ^ VG.no - Maren (15) fryktet ikke nytt Romøren-stunt
  14. ^ Hjellen, Bjørnar; Sveen, Fredrik; Gukild, Emil (26. februar 2019). «Norge tok historisk hoppmedalje: – Denne bronsen betyr veldig mye for meg». NRK. 
  15. ^ Hjellen, Bjørnar (3. mars 2021). «Lundby tok historisk gullmedalje – lagvenninnen forlot sletta i tårer». NRK. Besøkt 3. mars 2021. 
  16. ^ «Lundby tok VM-sølv i høydramatisk renn: – Veldig stolt av meg selv». www.vg.no. Besøkt 5. mars 2021. 
  17. ^ Hagen, Andreas; Lie, Stine Løvmo (7. oktober 2021). «Tårevåt Lundby står over OL: – Det er veldig tungt». NRK Sport. Besøkt 13. februar 2023. «Det blir ikke noe OL på Maren Lundby (27) den kommende vinteren. Hoppstjerna åpner opp om at hun sliter med å innfri vektforutsetningene, og at hun ikke er villig til å slanke seg på en uforsvarlig måte for å bli mesterskapsklar.» 
  18. ^ Gullachsen, Åsmund; Lersveen, Ernst A. (7. oktober 2021). «Hyller Lundby for åpenheten». TV 2. Besøkt 13. februar 2023. «Maren Lundby får ros fra Alexander Stöckl, Sunn Idrett og lagvenninne Silje Opseth. De mener hun sender et godt signal til unge utøvere.» 
  19. ^ Tveito, Sjur (7. oktober 2021). «Lundby hylles: - Jeg har nesten ikke ord for det». Nettavisen. Besøkt 13. februar 2023. «Maren Lundby hylles for åpenheten hun viser.» 
  20. ^ Folvik, Herman; Baardsen, Joachim (8. oktober 2021). «Maren Lundby: – Støtten har vært overveldende». Aftenposten. Besøkt 13. februar 2023. «Skihopper Maren Lundby (27) dropper OL fordi hun ikke vil slanke seg på en uforsvarlig måte. Etter beskjeden har støtten vært stor.» 
  21. ^ Bergersen, Ida (30. desember 2021). «– Medaljer er gøy, men helsa er viktigere». KK. Besøkt 13. februar 2023. «Da Maren Lundby valgte åpenhet rundt egen kropp, var den positive responsen enorm.» 
  22. ^ Bugge, Mette (10. november 2018). «Maren Lundby ble overrasket med gjev pris». Adresseavisen. Besøkt 6. februar 2023. «Lundby ante ikke at hun der og da skulle bli overrakt Fearnleys olympiske ærespris, men hun visste at hun var tildelt den. Det skjedde for flere måneder siden, da hun fikk vite at den gjeve prisen skulle tildeles henne og skøyteløperen Håvard Lorentzen. Han har fått den allerede, nå var det totningens tur.» 
  23. ^ Haarstad, Thomas (4. januar 2020). «Maren Lundby årets forbilde». Dagbladet. Besøkt 13. februar 2023. «Den norske hopperen blir blant annet hyllet for jobben hun har gjort for kvinnehopp.» 
  24. ^ «Lundby fikk Holmenkollmedaljen». NRK. Besøkt 14. mars 2021. 
  25. ^ Jon Olav Andersen (10. desember 2021). «(+) Maren fra Vestre Toten får kulturprisen i Østre Toten»Betalt abonnement kreves. Totens blad. Besøkt 13. februar 2023. 
  26. ^ Hagen, Mathias; Hole, Synnøve; Gjestad, Heidi (8. januar 2022). «Maren Lundby ble «Årets navn» på Idrettsgallaen». NRK Sport. Besøkt 13. februar 2023. 
  27. ^ «Fredrikkeprisen 2022 til Maren Lundby». 28. februar 2022. Besøkt 13. februar 2023. «Maren Lundby er tildelt Fredrikkeprisen 2022 for sin kamp for likestilling og for å sette søkelys på usunt kroppspress. Juryens omtaler Maren Lundby som en modig og nytenkende rollemodell for unge jenter.» 
  28. ^ Solhaug, Espen Amundrud; Eidstuen, Brynjar; Børresen, Erik (18. mars 2022). «Rørende da broren tok imot Idas pris under Gjøvik Galla». Oppland Arbeiderblad. Besøkt 13. februar 2023. «Det er allerede noen år siden Maren Lundby ble hedret som årets forbilde. – Årets navn er stas. Det er stas å bli satt pris på fra sine egne, og jeg er veldig stolt av der jeg kommer fra, og er opptatt av å fronte Toten og Gjøvik, sa Lundby i sin videohilsen.» 
  29. ^ Nielsen, Jonathan Gaathaug; Kvien, Elise (8. april 2022). «Maren Lundby er årets Peer Gynt: – Det føles litt uvirkelig». NRK. Besøkt 13. februar 2023. «Maren Lundby hedres som Årets Peer Gynt. Skihopperen får prisen for arbeidet hun har gjort for likestilling innen hoppsporten og åpenheten rundt kroppspress.» 
  30. ^ Jan-Erik Østlie (31. mai 2022). «Tre unge damer fikk LOs likestillingspris». FriFagbevegelse.no. Besøkt 13. februar 2023. «Elektriker Sandra Åberg Kristiansen, skihopper Maren Lundby og fisker Susanne Mortensen har til felles at de alle tre mener kvinner skal behandles likt som menn.» 
  31. ^ «Anette Sagen og Maren Lundby tildelt Gina Krog-prisen 2022». Norsk Kvinnesaksforening. juni 2022. Besøkt 13. februar 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
Are Strandli og Kristoffer Brun
Fearnleys olympiske ærespris
(2018)
Neste mottaker:
Karsten Warholm og Salum Ageze Kashafali
Forrige mottaker:
Charlotte Kalla, Prinsesse Astrid og Kaisa Mäkäräinen
Holmenkollmedaljen
Sammen med Johannes Thingnes Bø, Dario Cologna og Johannes Rydzek

Neste mottaker:
Marte Olsbu Røiseland, Tiril Eckhoff, Johannes Høsflot Klæbo og Jørgen Graabak