Amund Sjøbrend

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Amund Sjøbrend
Amund Sjøbrend.jpg
FødtAmund Martin Sjøbrend
1. desember 1952 (65 år)
Norge Slåstad, Sør-Odal
Yrke Skøyteløper
NasjonalitetNorge
Medlem avDe fire «S»-ene
Utmerkelser Oscarstatuetten
SportHurtigløp på skøyter
Klubb(er)Slåstad IL ( –1970/71)
Hamar IL (1971/72–1982/83)
Ask SK (1983/84– )
Nasjonale titlerAllround[1]: 1975

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge
Hurtigløp på skøyter:
Verdensmesterskap[2]
GullOslo 1981Allround
Europamesterskap[3]
GullDeventer 1981Allround
SølvEskilstuna 1974Allround
BronseLarvik 1977Allround
Konkurrerte for
Hamar Idrettslag (1971/72–1982/83)
Skøyter hurtigløp Allround-Norgesmesterskap[1] Norge
Gull1975 BrandbuAllround
Sølv1974 AltaAllround
Sølv1981 KongsvingerAllround
Bronse1976 TrondheimAllround
Bronse1979 HamarAllround
Bronse1980 DrammenAllround

Amund Martin Sjøbrend (født 1. desember 1952 i Sør-Odal) er en tidligere norsk skøyteløper. Han var en av de sagnomsuste fire «S»-ene (de øvrige var Sten Stensen, Jan Egil Storholt og Kay Stenshjemmet). Sjøbrend tilhørte landslagstroppen mellom 1974 og 1981. Han tok i alt sju distanseseire ved internasjonale mesterskap, og er en av de få løperne i nyere tid som har seire på alle de fire «klassiske» mesterskapsdistansene. Han representerte Slåstad IL, Hamar Idrettslag og ASK.

I sitt første internasjonale seniormesterskap – EM i Eskilstuna i 1974 – overraska han alle ved å vinne 500 og 1500 m og bli nr. 3 på 5000 m. På 10 000 ble svensken Göran Claeson for sterk, og tok hjem tittelen med knappest mulig margin (0,023 poeng). I VM i Inzell seinere på året fikk Sjøbrend problemer med den fuktige lufta og kollapset under 5000 m.

I 1975 ble Sjøbrend norgesmester, men i sesongene 1976 til 1980 kom han noe i skyggen av de andre S-ene selv om han tok flere distanseseire i internasjonale mesterskap. OL i 1976 ble ingen suksess, da de skiftende isforholda gjorde det umulig for han å være med i medaljekampen på 5000 og 10 000 m. I OL-sesongen 1980 endte han opp med å bli overtrent, og kvalifiserte seg ikke for deltakelse. Han kom imidlertid i form seinere i sesongen, og ble nr. 4 i VM.

Sesongen 1980/81 ble Sjøbrends beste sesong, og den siste i den internasjonale eliten. I januar ble han europamester i Deventer, og 15. februar ble han den andre norske verdensmesteren på Bislett – i en stor tvekamp med Kay Stenshjemmet. Stenshjemmet lå lenge an til å ta tittelen, men sprakk på sisterunden på 10 000 m, og Sjøbrend ble mester med en margin på 2,1 10 000 m-sekunder.

Sjøbrend satte fire norske rekorder (1500 m, 3000 m, 5000 m).[4]

I 1981 ble Sjøbrend tildelt Oscarstatuetten for sesongens største skøytebragd.

Personlige rekorder[rediger | rediger kilde]

Distanse Tid Dato Sted
500 m 38,62 19.3.1977 Medeo
1000 m 1.19,4 29.3.1981 Changchun
1500 m 1.56,32 11.1.1981 Davos
3000 m 4.08,22 16.1.1981 Davos
5000 m 7.08,88 24.1.1981 Deventer
10 000 m 14.58,71 15.2.1981 Bislett

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Medaljevinnere i Norske Mesterskap på skøyter – Menn, Senior (pr. 6. januar 2013)NSFs statistikksider. Kompilert av Magne Teigen, NSFs Statistikkgruppe på N-S-F.no Besøkt 3. august 2013.
  2. ^ Medaljevinnere i Allround-VM, menn (1889-...) 1893-2012 (pr. 20. februar 2012)NSFs statistikksider. Kompilert av Magne Teigen, NSFs Statistikkgruppe på N-S-F.no Besøkt 3. august 2013.
  3. ^ Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM, menn (1891-...) 1893-2013 (pr. 13. januar 2013)NSFs statistikksider. Kompilert av Magne Teigen, NSFs Statistikkgruppe på N-S-F.no Besøkt 3. august 2013.
  4. ^ Utviklingen av Norgesrekordene Gjennom Tidene 1880–2012 Sidene 5–7 (av 18 sider). Sist oppdatert 1. april 2012. Kompilert av Magne Teigen, WSSSA, NSF/SG på N-S-F.no Besøkt 23. april 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]