Odvar Nordli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Odvar Nordli
Født3. nov. 1927[1][2]Rediger på Wikidata
Stange (Hedmark)[1]
Død9. jan. 2018[1][3][4][2]Rediger på Wikidata (90 år)
Oslo (Norge)
BeskjeftigelsePolitiker, revisor, offentlig tjenesteperson Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
PartiArbeiderpartiet[1]
NasjonalitetNorge
GravlagtTangen kirke[5][6]
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden[1]
Norges 28. statsminister
Odvar Nordlis regjering; 1976–1981
ForgjengerTrygve Bratteli
EtterfølgerGro Harlem Brundtland
Signatur
Odvar Nordlis signatur

Odvar Nordli (1927–2018) var en norsk politiker (Ap). Han var statsminister i fem år, fra 1976 til 1981. Han var også kommunalminister fra 1971 til 1972 i Trygve Brattelis første regjering. Fra 1985 var han fylkesmann i Hedmark til pensjonsalderen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Nordli var fra Tangen i Stange kommune i Hedmark og var utdannet revisor. Han tjenestegjorde som ung i Tysklandsbrigaden, og arbeidet med kommunal revisjon inntil han ble fulltidspolitiker.

Han ble engasjert i lokalpolitikken i Stange, der han kom inn i kommunestyret som 23-åring og ble varaordfører med det samme (til 1961).

Han var stortingsrepresentant fra 1961 til 1985, etter to perioder som vararepresentant. Han var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1973–1976 og Stortingets visepresident 1981–1985.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Nordli besøker den nederlandske statstministeren i Nederland Joop den Uyl i oktober 1976.

Odvar Nordli ble statsminister den 15. januar 1976 og ledet Odvar Nordlis regjering til den 4. februar 1981 da Gro Harlem Brundtland overtok. Odvar Nordli ble den første statsministeren som merket at Norge var blitt en oljenasjon og som fikk oljeinntekter inn i statsbudsjettet. Men han måtte også stri med omstridte saker som dobbeltvedtaket om NATO; utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget; og den såkalte Volvo-avtalen, hvor svenske myndigheter foreslo at Norge skulle bli deleier i Volvo, mot at Sverige ble deleier av de norske oljeressursene. Motstanden hos sentrale krefter både i Norge og Sverige var for stor til at den ble en realitet. I sin siste periode på Stortinget, fra 1981, var han leder av Innlandsutvalget.[7]

I 1981 fratrådte Nordli statsministerposten av helsegrunner; han led av klasehodepine.[8]

Som et merkelig unntak for Arbeiderpartiets statsministre var han aldri partiformann; det var på den tiden Reiulf Steen. Trygve Bratteli var hans forgjenger på statsministerposten, og etterfølgeren var Gro Harlem Brundtland.

Senere virke[rediger | rediger kilde]

Nordli ble våren 1981 utnevnt til fylkesmann i Hedmark. Da han søkte ble det spekulert i om forgjengeren Annfinn Lund søkte seg bort fra fylkesmannsjobben for å gi rom for Nordli.[9][10][11] Kontorsjef Kåre Bakke var konstituert fylkesmann i fire år,[12] og Nordli tiltrådte embetet i 1985 og hadde det til han gikk av med pensjon i 1993.

Han var medlem av Den Norske Nobelkomite 1. januar 1985 – 31. desember 1996.

Odvar Nordli ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1994 for samfunnsnyttig virke.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Oddvar Nordli skrev en rekke bøker. Flere av disse er selvbiografiske og kåserende.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e www.stortinget.no, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014289, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nrk.no, besøkt 10. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.aftenposten.no, besøkt 10. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.nrk.no, besøkt 19. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.dagbladet.no, besøkt 19. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Næringslivets utviklingsmuligheter i innlandet. Universitetsforlaget. 1983.  NOU 1983:21
  8. ^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/nordli-ikke-dramatiser-sykdommen/a/27427/
  9. ^ «Hamar Arbeiderblad 1981.01.30». 1981. s. 10. 
  10. ^ «Østlendingen 1981.02.21». 1981. s. 17. 
  11. ^ «Østlendingen 1981.04.27». 1981. s. 4. 
  12. ^ «Oppland Arbeiderblad 1981.08.08». 1981. s. 6. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]