Hopp til innhold

Åsne Seierstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åsne Seierstad
Seierstad i 2007
Født10. feb. 1970[1][2][3]Rediger på Wikidata (54 år)
Oslo[4]
Lillehammer[5]
BeskjeftigelseJournalist, skribent
Akademisk gradCand.mag.
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
FarDag Seierstad
MorFrøydis Guldahl
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk[6]
Utmerkelser
11 oppføringer
Bokhandlerprisen (2002)
Fredrikkeprisen (2003)
Årets Peer Gynt (2003)
Fritt Ords Pris (2001)
Den store journalistprisen (2003)
Neshornprisen (2016) (sammen med: Erik Hillestad)[7]
Torgny Segerstedts frihetspenn (2010)[8]
Leipzigs bokpris for europeisk forståelse (2018)
Brageprisen (2016)[9]
Ingrid Aunes minnepris (2023)[10]
Bjørnsonprisen (2023)[11]
SjangerDokumentarlitteratur
DebutMed ryggen mot verden: Portretter fra Serbia (2000)
Viktige verkBokhandleren i Kabul
IMDbIMDb
Åsne Seierstad på Commons

Åsne Guldahl Seierstad (født 10. februar 1970 i Oslo) er en norsk journalist og sakprosaforfatter. Hun er særlig kjent for dokumentariske bøker med skildringer av hverdagsliv i krigs- og konflikt­områder.[12]

Seierstad er cand.mag. fra Universitetet i Oslo med fagene russisk, spansk og idéhistorie. Hun ble frilansjournalist for Arbeiderbladet mens hun studerte statsvitenskap ved Universitetet i Moskva.

Hun holdt til i Russland fra 1993 til 1996, hvor hun dekket krigen i Tsjetsjenia. I 1997 var hun reporter i Kina. Fra 1998 til 2000 arbeidet hun i Dagsrevyen i NRK, og dekket blant annet krigen i Kosovo. Senere har hun dekket både krigen i Afghanistan og krigen i Irak under den amerikanske invasjonen i 2003 for både norsk og svensk fjernsyn.

Som reporter er hun inspirert av den polske journalisten Ryszard Kapuściński.[13]

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Bokhandleren i Kabul er en sakprosabok som er skrevet etter metoden «deltagende observerende intervju», og utgitt i 2002 på forlaget Cappelen Damm. Metoden gir dyp innsikt i intervjuobjektet. Metoden er ellers mest brukt av sosialantropologer. Metoden benyttet i boken reflekter ikke det etiske aspektet knyttet til metoden, da flere av intervjuobjektene blir utlevert i den grad at de er gjenkjennbare og dermed kan skape uheldige konsekvenser i lys av afghansk kultur. Dermed blir det misvisende å knytte teksten til metoden "deltagende observerende intervju". Boken har ligget i 41 sammenhengende uker på bestselgerlisten i The New York Times.

Seierstad er blitt kritisert for innholdet i boken, og den omtalte bokhandleren, Shah Mohammed Rais, saksøkte henne og forlaget for Oslo tingrett. I tingretten tapte forfatteren og forlaget, og de ble dømt til å betale bokhandlerens kone, Suraia Rais, en oppreisning på kr 125 000 hver.[14] Retten mente boken krenker privatlivets fred og beskrev følelsene og tankene til bokhandleres kone uten å ha dekning for det. Videre skal Seierstad ikke ha handlet i god tro, og bokhandlerens kone er blitt krenket gjennom boken.[15]

Seierstad og forlaget anket dommen til Borgarting lagmannsrett der de ble frikjent i desember 2011. Saken ble anket til Høyesterett.[16] Høyesterett ga Seierstad og forlaget medhold i mai 2015.[17]

I 2016 gav hun ut boka To søstre som handler om hvordan to søstre fra Bærum ble radikalisert og reiste til Syria for å slutte seg til terrororganisasjonen IS. Boka ble belønnet med Brageprisen i klassen for beste sakprosabok. Boka var tiårets tredje mest solgte sakprosabok i Norge.[18]I oktober 2022 kom boka Afghanerne, også den nominert til Brageprisen. Juryen skrev: "Åsne Seierstad står frem som en modig fortolker av vår nærmeste samtid. Afghanerne blir stående som inngangsport til fortellingen om de menneskelige omkostningene i lys av NATOs engasjement og Norges rolle i Afghanistan."[19]

Familie

[rediger | rediger kilde]

Hun er datter av amanuensis Dag Seierstad og lektor Frøydis Guldahl.[20] Hun var tidligere samboer med musiker Trygve Seim som hun har to barn med.[21]

Hedersbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Asne Seierstad, Munzinger IBA 00000031370, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Åsne_Seierstad[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm1519690, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The International Who's Who of Women 2006[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14488474n; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 14488474n.
  7. ^ «Neshornprisen 2016», publisert i Klassekampen, utgitt 24. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ torgnysegerstedt.se[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Åsne Seierstad vant Bragepris», publisert i VG, utgitt 23. november 2016[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Åsne Seierstad fekk Bjørnsonpris», utgitt 24. mai 2023, besøkt 4. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Cathrine Sandnes: Inn i sin tid. Åsne Seierstad blir 50 år - Klassekampen 7. februar 2020
  13. ^ Fra nettsidene til avisen Dagbladet: «Snart kan vi også vente ei bok der en av vår tids store krigsreportere, Ryszard Kapuscinski - Åsne Seierstads forbilde - skriver om antikkens Herodot, den store greske historiker og krigsskildrer.»
  14. ^ «Bokhandlerens kone får oppreisning, Aftenposten» 24. juli 2010. Besøkt 24. juli 2010
  15. ^ NRK 24. juli 2010 Besøkt 25. juli 2010
  16. ^ Eivind Sørlie (13.12.2011). «Åsne Seierstad fri i lagmannsretten». Aftenposten. Besøkt 13.12.2011. 
  17. ^ Brakstad, Tommy H.S. «Åsne Seierstad vant over bokhandleren i Høyesterett». Nettavisen. Besøkt 23. november 2016. 
  18. ^ Steenberg, Nora (20. desember 2018). «Tiårsliste: Her er sakprosaens Topp 50». BOK365.no. Besøkt 22. desember 2018. 
  19. ^ Steenberg, Nora; Steenberg, Nora (27. oktober 2022). «Her er de Brage-nominerte». BOK365.no. Besøkt 3. november 2022. 
  20. ^ (no) «Åsne Seierstad» i Store norske leksikon Biografi
  21. ^ http://www.adressa.no/pluss/magasin/2016/11/12/Krigen-f%C3%A5r-fred-for-%C3%85sne-13771030.ece[død lenke]
  22. ^ «Brageprisen til Åsne Seierstad og Monica Isakstuen». Aftenposten. Besøkt 23. november 2016. 
  23. ^ Wold, Bendik (24. desember 2016). «Neshornprisen 2016». Klassekampen. Arkivert fra originalen 26. desember 2016. 
  24. ^ NRK (19. september 2023). «Ingrid Aunes minnepris utdelt». NRK. Besøkt 20. september 2023. 
  25. ^ Hovdenakk, Sindre (20.10.2016). «Bokanmeldelse: Åsne Seierstad  «To søstre»». VG. Besøkt 22. oktober 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Lars Saabye Christensen 		Vinner av Bokhandlerprisen
 Neste mottaker:
Per Petterson
Forrige mottaker:
Pia Maria Roll
Kaj Skagen 		Vinner av Neshornet, Klassekampens kulturpris
sammen med Erik Hillestad
 Neste mottaker:
Bodil Stenseth
Olaug Nilssen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Åsne_Seierstad&oldid=24736896»