Sigurd Hoel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sigurd Hoel
Portrett av Sigurd Hoel, 1950.jpg
Født14. desember 1890
Nord-OdalRediger på Wikidata
Død14. okt. 1960[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent[3], litteraturkritikerRediger på Wikidata
Ektefelle Nic Waal (19271936)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlund (1962–)[5]Rediger på Wikidata
SpråkNorsk[6]
Medlem av Det Norske Akademi for Språk og LitteraturRediger på Wikidata
Utmerkelser Bokhandlerprisen (1948), Gyldendals legat (1940)Rediger på Wikidata
IMDbIMDb

Sigurd Hoel (født 14. desember 1890 i Nord-Odal, død 14. oktober 1960) var en norsk forfatter og forlagskonsulent.[7] Han debuterte med novellesamlingen Veien vi gaar i 1922. Gjennombruddet kom med Syndere i sommersol (1927), som ble filmatisert i 1934 og i 2001.

Liv[rediger | rediger kilde]

Hoel var sønn av læreren Lars Anton og Elisa Dorothea Hoel, og vokste opp i Odalen. Barndomshjemmet er bevart som Sagstua Skolemuseum/Sigurd Hoels hjem. Han kom etter hvert til Ragna Nielsens skole i Kristiania, men da han gikk ut derfra i 1909, hadde han ikke råd til å begynne på universitetet straks. Han arbeidet en tid som forsikringsselger, før han kunne begynne å studere i 1910, samtidig som han forsørget seg ved lærerjobber. I 1913 ble han ansatt ved Ragna Nielsens skole.

I universitetstiden var han redaktør for bladet Minerva. Hans litterære karriere begynte med novellen «Idioten» fra 1918, da han vant en skrivekonkurranse. Samme år ble han ansatt i Socialdemokraten som litteratur- og teaterkritiker. I 1920 skrev han komedien Den enes død sammen med vennen Finn Bø. Harald Grieg skaffet ham arbeid som konsulent for Gyldendal Norsk Forlag, og Erling Falk gjorde ham til redaktør for «Mot Dag».

1924 reiste han til Berlin for å studere sosialismen, og her skrev han sin første roman, Syvstjernen. Han fortsatte til Paris, hvor han møtte Caroline Schweigaard Nicolaysen (død 1960) også kjent som Nic Waal, som han giftet seg med i Norge i 1927. Ekteskapet var barnløst. Begge var opptatt av å være en fri sjel og slet med psykiske problemer.[8] I 1936 ble de skilt, og samme år giftet han seg på ny med Ada Ivan.

Under krigen vendte Hoel og hans kone tilbake til Odalen. Han deltok i motstandsbevegelsen, og skrev artikler for motstandspressen. I 1943 måtte han flykte til Sverige, men allerede to år etter krigen var han ute med romanen Møte ved milepelen som stiller spørsmål ved skyld og svik. Hovedpersonen var jøssing, men oppdager at hans egen sønn ble nazist.[9]

Hoel hadde kort tid tilknytning til landsmålsbevegelsen, men tok senere aktiv del i riksmålskampen. Han var blant stifterne av Forfatterforeningen av 1952 og var formann for Riksmålsforbundet fra 1956 til 1959. Han døde av slag, 69 år gammel.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Veien til verdens ende (1933) er en barneskildring fra bondemiljø, og regnes som et av hans hovedverker, sammen med bl.a. romanen Møte ved milepelen (1947). I denne romanen tar han både avstand fra nazismen og problematiserer krigsoppgjøret. Den siste romanen, Trollringen (1958), er også blant hans mest kjente.

I mellomkrigstiden førte Hoels forfatterskap til konflikt med biskop Eivind Berggrav, som i 1932 fikk trykt innlegget «Kan psykologi drepe?» i Kirke og kultur. Her kritiserte han virkningen av psykoanalysen på Hoels romaner Syndere i sommersol og En dag i oktober, som han hevdet å oppleve som samme roman, «bare med ombytte av passasjerer. Nettopp fordi [Hoel] slik er psykisk laborant, oppnår han bare å sette typer på stilk; han kan ikke få dem til å gro. Hos Hoel er forresten neppe noe diktergeni blitt «drept», for han har aldri hatt spontant oppkomme.» Hoel ga tilsvar i Samtiden, også i 1932: «Vi skal ha det om igjen alt sammen, hvert grann av all den tenkelige og utenkelige dumhet og uvitenhet, som for 20-30 år siden ble mobilisert mot psykoanalysen ute i verden...Vi skal få se alle disse norske autoritetene som kan få oss i mørke stunder til å ønske at vi var født i det forstandige og opplyste Molboland...En norsk autoritet tror etterhånden at han skjønner seg på alt. Og spesielt tror han ganske uvegerlig, at han skjønner seg på litteratur. Biskop Berggrav tror det; og autoritetens makt er så stor, at han har fått mange andre til å tro det. Jeg vet ikke om det har hendt eller overhodet er tenkelig, f.eks. i musikklivet, at en helt og holdent umusikalsk mann etablerer seg som stor og pavemessig musikkritiker i kraft av sin autoritet som, la oss si handelsmann eller politiker? Det er hva biskop Berggrav har gjort...Vi har andre reaksjonære kritikere også, men de forstyrres av en viss artistisk sans når de ønsker å felle vilkårlige, politiske dommer. Intet forstyrrer biskop Berggrav.»[10]

Som hovedkonsulent for norsk og oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal Norsk Forlag satte Hoel sitt preg på en hele generasjon norsk litteratur. Fra 192959 var Hoel redaktør for forlagets «Gule serie», der han introduserte flere utenlandske forfattere, ofte med en forbløffende fornemmelse for hvilke forfatterskap som ville bli stående. Serien omfattet 101 bøker, blant annet verker av forfattere som Ernest Hemingway, F. Scott Fitzgerald og Franz Kafka. Hoel skrev innledninger til alle bøkene, og innledningene er samlet i bøkene 50 gule (1939) og De siste 51 gule (1959).

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Knut Hamsun, O. Norlis, 1920
  • Veien vi gaar, Gyldendal, 1922. Noveller
  • Syvstjernen, Gyldendal, 1924. Roman
  • Syndere i sommersol, Gyldendal, 1927. Roman
  • Ingenting, Gyldendal, 1929. Roman
  • Mot muren, Gyldendal, 1930. Drama
  • Don Juan, Gyldendal, 1930. Drama, skrevet sammen med Helge Krog.
  • En dag i oktober, Gyldendal, 1931. Roman
  • Veien til verdens ende, Gyldendal, 1933. Roman
  • Fjorten dager før frostnettene, Gyldendal, 1935. Roman
  • Sesam sesam, Gyldendal, 1938. Roman
  • Prinsessen på glassberget, Gyldendal, 1939. Noveller
  • 50 gule, Gyldendal, 1939. Artikler
  • Arvestålet, Gyldendal, 1941. Roman
  • Tanker i mørketid, Gyldendal, 1945. Essay
  • Om nazismens vesen, Nordens frihet, Stockholm, 1945
  • Møte ved milepelen, Gyldendal, 1947. Roman
  • Tanker fra mange tider, Gyldendal, 1948. Essay
  • Jeg er blitt glad i en annen, Gyldendal, 1951. Roman
  • Tanker mellom barken og veden, Gyldendal, 1952. Essay
  • Stevnemøte med glemte år, Gyldendal, 1954. Roman
  • Sprogkampen i Norge: en kriminalfortelling, Aschehoug, 1955
  • Tanker om norsk diktning, Gyldendal, 1955. Essay
  • Fakta og forvrengninger i sprogsaken : tre artikler, Foreldreaksjonen mot samnorsk, Oslo, 1956
  • Ved foten av Babels tårn, Gyldendal, 1956. Roman
  • Trollringen, Gyldendal, 1956. Roman
  • De siste 51 gule, Gyldendal, 1959. Artikler
  • Morderen. Noveller
Posthume verker
  • Ettertanker, Gyldendal, 1980. Etterlatte essays og artikler, utgitt ved Leif Longum.
  • Litterære essays, Dreyer, 1990. Utgitt ved Helge Nordahl.
Oversettelser

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sigurd-Hoel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 165581, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hoel-sigurd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 27. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120599782; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120599782.
  7. ^ (no) Sigurd Hoel i Norsk biografisk leksikon
  8. ^ Nic Waal
  9. ^ Sigurd Hoel-prosjektet: Møte ved milepelen
  10. ^ Knut Imerslund: Norsk litteraturkritikk 1914-45, forlaget Gyldendal, 1970

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Johan Falkberget
Vinner av Gyldendals legat
delt med Sigurd Christiansen
og Ronald Fangen

Neste mottaker:
Gunnar Reiss-Andersen
og Kristian Elster
Forrige mottaker:
Ingen – Hoel var først
Vinner av Bokhandlerprisen
Neste mottaker:
Kristian Kristiansen
(1961)