Hanna Winsnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hanna Winsnes
Hanna Winsnes.jpg
Født29. aug. 1789Rediger på Wikidata
DrammenRediger på Wikidata
Død19. okt. 1872[1]Rediger på Wikidata (83 år)
Vang, Hedmark
Beskjeftigelse Skribent, lyriker, oversetter, prosaforfatter[2]Rediger på Wikidata
Ektefelle Paul Winsnes (1817ukjent)[3][4]Rediger på Wikidata
Barn Maren Winsnes, Jens Henrik WinsnesRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt VangRediger på Wikidata

Portrett av Hanna Winsnes, ca. 1870
Minnesmerke over Hanna Winsnes ved Vang prestegård

Hanna Winsnes (født Hanna Olava Strøm 23. august 1789 i Drammen, død 19. oktober 1872 i Vang i Hedmark) var en norsk forfatter. Hun skrev kokeboka Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Foreldrene var borgermester Jens Henrich Strøm (1729–1809, fra slekten Hagerup) og Karen Tyrholm Plathe (1755–1805).

Winsnes var gift med presten og stortingsmannen Paul Winsnes, og sammen fikk de åtte barn.[5] Winsnes fulgte ektemannen i hans prestekall flere steder på Østlandet. Lengst bodde de på Tanum prestegård ved Larvik 1830–1845, og i Vang i Hedmark fra 1845. Hun og mannen kom første gang til Vang i 1819 da han ble kapellan der under Abraham Pihl. Paul Winsnes og Abraham Pihl gikk dårlig sammen og han søkte seg bort fra Vang.[6] Hun var brordatter av presten og forfatteren Hans Strøm, og oldemor til forfatteren Barbra Ring, som ga ut en biografi om henne under tittelen For hundrede aar siden. Datteren Maren Winsnes var også forfatter. Hanna Winsnes' tipp-tippoldebarn Hilde Diesen har også gitt ut bøker om sin tipp-tippoldemor.

Utenfor Vang prestegård (nå Toneheim folkehøgskole) står det en minnestein over Winsnes. Den ble avduket i 1939 av Henriette Schønberg Erken – en annen kokebokforfatter.[7]. Den nye storsalen på Ener skole på Ridabu har fått navn etter Hanna Winsnes.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Hun skrev en av de mest berømte norske kokebøkene, Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen.[8] Den kom ut i 1845 og omfattet alt fra matlaging og slakting til husdyrstell og hagedyrking. Boka har kommet i fjorten opplag. Hun ga senere ut Husholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd (1862), som også kom i flere opplag.

Winsnes skrev også om andre ting enn husstell: både dikt, romaner og sakprosa. Blant annet ga hun ut Grevens Datter i 1841 under pseudonymet «Hugo Schwartz», og barneboka Aftnerne paa Egelund (1852). Hennes oldebarn Barbra Ring skriver i sin biografi For hundrede Aar siden at psevdonymet var hentet fra oldemorens første novelle De to Antonymer. Novellens helt er en glad student ved navn Hugo Schwartz, og Ring mener at Hannas bror Peder «er sikkerlig forbillede til studenten som havde et godt Hoved naar han blot vilde bruge det, og sjelden var forlegen for Svar.» Ifølge oldebarnet Barbra Ring var hennes siste litterære arbeid oversettelsen av Theodor Fliedners[9] Liederbuch für Kleinkinderschulen (= «Sangbok for småbarnsskoler») i 1867, da hun var 78 år gammel.

I 1844 utga Winsnes under navnet «Hugo Schwartz» en kriminalroman, Det første skritt om brødrene Ernst og Alexander som er oppvokst på en liten gård i Trøndelag. Alexander er odelsgutt, ærlig og arbeidsom, mens den yngre broren Ernst er en småkjeltring. Gradvis får historien innslag av mord og en mørk familiehemmelighet, men gir også et levende tidsbilde av det trønderske bondesamfunnet Winsnes kjente så godt.[10] Skilling-Magazinet skrev 10. november 1866 at med unntak for Hanna Winsnes, Camilla Collett og Marie Colban var det uvisst hvor mange norske kvinner som levde «af sin Pen; de andre Damer, som skriver, lader blot høre fra sig saadan leilighedsvis[11]

Offer for satire[rediger | rediger kilde]

I 1890 skrev Arne Garborg en satirisk anmeldelse av Hanna Winsnes's Kogebog i tidsskriftet Samtiden, hvor han gjør narr av det han oppfatter som den troskyldige prestefruens ureflekterte holdninger til datidens klassesamfunn. Innledningen er en norsk litterær klassiker. Dette utdraget skildrer det idylliske livet på prestegården:

Der er fred, stilhed, idyl; god mad og god samvittighed. Der er julestemning og søndagshumør. Det store kjøkken er hvidskuret; fra væggene skinner de blanke kobberkar. Småsnakkende koger gryderne på den brede komfur; det suser duftende fra stegepanden. Snart kommer far fra kirken; da er far sulten, og da vil laksen smage; far er så glad i laks.
Man oplever slagtedage med deres festlige travlhed; man er med på brygning og bagning, syltning og stegning, skuring og vask. Man er med i fjøset og ser på kjørene, som fodres og melkes, kalvene, som blir syge og får medicin, grisene, som gjødes, budeien, som er alle disse hyggelige dyrs forsyn og mor; man studerer livet i hønsegården og interesserer sig for, hvem af hønsene der verper bedst, eller hvad man skal give gjæssene at spise. Leilighedsvis ser man indom drengestuen, hvor folkene æder grød og sild uden at misunde herskabet hverken laksen eller oksestegen.
Der leves nemlig godt inde hos herskabet. Der vades i eg, sukker og smør; lader og kjeldere er fulde; man tager ... tager ... tager ... og plages ikke af spørgsmålet om, hvor man skal tage det fra. Thi verden er i orden.

Gatenavn[rediger | rediger kilde]

Hanna Winsnes er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

Verker utgitt anonymt[rediger | rediger kilde]

  • Catechism i fem Parter, udsatte i Vers, 1831

Verker utgitt under psevdonymet Hugo Schwartz[rediger | rediger kilde]

Aftenerne paa Egelund av Hanna Winsnes, med tittelbilde av Gerhard Munthe, utgitt av Det norske Aktieforlag. 1903
  • De to Antonymer, ifølge Barbra Ring publisert i Guldberg & Dzwonkowskis tidsskrift Nat og Dag i tidsrommet 1841–1844
  • Grevens Datter
  • Det første Skridt
  • Præsten i Särna
  • Tyrolersangerne
  • Min Reisekamerats Historie
  • Eremithytten
  • Præstegaarden på Landet og andre Noveller
  • Indianerinden
  • De tre Besøg
  • Skipperkonen
  • Actricen
  • Canariefuglen
  • En Fuglestrid paa Vers
  • 1843: Stjernegutten – publisert i Skillingsmagasinet
  • 1852: Aftenerne paa Egelund[12]

Verker utgitt i eget navn[rediger | rediger kilde]

  • 1840: For Tjenestepiger. (Til Nytte og Fornøielse.)[13]
  • 1845: Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen, Christiania
  • 1846: Bibelhistorien udsat i Vers, P. T. Mallings Forlags-Boghandel, Christiania
  • 1848: Smaa-Digte
  • 1850: Væverbog
  • 1857: For fattige Huusmødre
  • 1862: Huusholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd
  • 1867: Børnesange og Børnelege
  • 1869: Til jul. To Smaastykker
  • Om Huusjomfruer, etterlatt skrift utgitt av datteren Maren Winsnes i 1877
  • Gamle Visestubber av Hanna Winsnes, utgitt av datterdatteren Sina Ring og maleren Nils Hansteen

Bøker om Hanna Winsnes[rediger | rediger kilde]

  • Biografiske artikler over Hanna Winsnes av M.J. Færden
  • 1911: Fra Hanna Winsnes' Prestegaard. – brevsamling redigert og utgitt av Barbra Ring, Kristiania[14]
  • 1924: For hundrede Aar siden. Hanna Winsnes og Hendes. av Barbra Ring, H. Aschehoug & co (W. Nygaard), Kristiania
  • 1943: Hanna Winsnes. Dikter og kokk. av Zinken Hopp, Cappelen, Oslo
  • 1990: Hanna Winsnes. Mer enn matmor. av Henry Notaker, Gyldendal, Oslo
  • 2000: Hanna Winsnes. Dagsverk og Nattetanker. av Hilde Diesen, Aschehoug, Oslo
  • 2004: Man tager Hanna Winsnes' kokebog av Hilde Diesen, Aschehoug, Oslo

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FemBio, FemBio-ID 28969, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20201064853, besøkt 19. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ basert på følgende heuristikk avledet fra tidslinjen fra andre hendelser[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Øystein Rottem (27. desember 2000): Solid innpakning. Dagbladet
  6. ^ Krohn, Randi (1989). Hedemarkens geistlige antikviteter : om prest, kirke og allmue i gammel tid. Espa: Lokalhistorisk forlag. ISBN 8274043025 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  7. ^ Aftenposten innsikt nr. 10 2015
  8. ^ Winsnes' kokebok sies ofte å være Norges første kokebokutgivelse. Det er den ikke, bare en av de mest berømte. Blant tidligere utgivelser kan nevnes Fuldstændig Norsk Kogebog (1835) av Karen Dorothea Bang og Norsk Huusholdningsbog (1833) av Hans Allum og Hans Hanson
  9. ^ Theodor Fliedner som åpnet sykehuset i Kaiserswerth der Florence Nightingale gikk i lære.
  10. ^ Hanna Winsnes: Det første skritt
  11. ^ Tore Pryser: Norsk Historie 1814-1860 (s. 161), Det norske samlaget, Oslo 1985, ISBN 82-521-5547-2
  12. ^ Winsnes, Hanna (1852). Aftenerne paa Egelund. Chr.A. Wulfsberg. 
  13. ^ Winsnes, Hanna. For Tjenestepiger . til nytte og fornøyelse. P T Mallings Boghandels Forlag. 
  14. ^ Winsnes, Hanna (1911). Fra Hanna Winsnes' prestegaard. no#: Aschehoug. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]