Ås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åser i Vagamon i Kerala.

Ås (av norrønt áss)[1]er en landform som er karakterisert ved en høyde i terrenget, som oftest er kledd med trær eller skog. En ås ligger gjerne ikke særlig høyt i terrenget. Forstavelsen «ås-» finnes i mange ord, men har da vanligvis betydningen «gud-» (av æser, muligens av samme ordrot,[1] etter norrønt áss, flertall æsir).[2] Høyere formasjoner blir på norsk omtalt som fjell, vidde eller fjellheim.

Ås og høydeområde er mindre fremtredende i terrenget enn fjell. De er gjerne lavere enn 600 meter og har slakere sider, men de kan også være høyere og ha en eller flere stupbratte sider. Av steder i Norge med ås som en del av stedsnavnet finnes Ås, kommune og tettsted i Akershus; Åsa, kommune i Hordaland, Åsa, bygd i Ringerike; Åsane, tidligere kommune, nå en bydel i Bergen; Åsen i Levanger, og andre.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «ås», NAOB
  2. ^ «ås», NAOB
  3. ^ Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (2007): Norsk stadnamnleksiskon, 3. utg., Oslo: Det Norske Samlaget, s. 515, 516