Åsta Holth

Åsta Holth
Født	13. feb. 1904; Svullrya
Død	16. mars 1999 (95 år); Kongsvinger
Beskjeftigelse	Lyriker, skribent, politiker
Embete	Vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1954–1957, Hedmark valgdistrikt, 1954–1957) ;
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	6 oppføringer Gyldendals legat (1963); Språklig samlings litteraturpris (1964); Doblougprisen (1977); Kongens fortjenstmedalje i gull (1984); Ridder av 1. klasse av Finlands løves orden (1994); Hedmark fylkeskommunes kulturpris (1995)
	Åsta Holth på Commons

Åsta Paavolainen^[5] Holth Vestlien (født 13. februar 1904 på Svullrya i Grue i Solør, død 16. mars 1999 i Kongsvinger) var en norsk forfatter, kjent for flere romaner om folket sitt, skogfinner, som innvandret til Finnskogen.

Liv og virke

Bakgrunn

Hun var oppvokst på finnetorpet Sør-Revholt (derav etternavnet), og ble gift med Per Vestlien, bror av forfatteren Martin Vestlien. Av utdannelse tok hun hagebruksskole og kunst- og håndverk.

Forfatterskap

Hun var tidlig aktiv skribent for teater med I Luråsen (Noregs Ungdomslag, 1929), Gurigjenta (1931), Byjåla (Noregs Boklag, 1934) og Vegen fram (Arbeiderteatret, 1935).

I 1938 var hun en av bidragsyterne i antologien Våre beste, som ble utgitt til støtte for de to organisasjonene Illustrert presses forfattere og Yrkestegnernes forening.^[5] Hun bidro med novellen «Porkalafela», og stod oppført med forfatternavnet Åsta Paavolainen Holth.^[5] I 1943 var hun med i nok en antologi, som hadde tittelen 16 mann forteller; blant de øvrige bidragsyterne var Alf Prøysen og Ida Drangsholt. Denne gangen brukte hun ikke sitt finske mellomnavn, men stod oppført som Åsta Holth.^[6]

Hennes egentlige bokdebut var fortellingene fra hjemplassen, Gamle bygdevegen: Finnskogfortellinger (novellesamling, Rosén forlag, 1944), etterfulgt av diktsamlingen Porkkala-fela (Aschehoug, 1946). Deretter utkom trilogien om farsslekta (Gyldendal), Paal Hendrikson Tyyskiäinen og hans kone Kerttei; Kornet og freden (1953), Steinen blømer (1963) og Kapellet (1967), også utgitt igjen som Finnskogtrilogien (2002).

Hennes morsslekt (Plate) er beskrevet i en trilogi (Gyldendal): Guldsmeden (1958), om Berendt Plate, Presten (1971) om sogneprest Johan Plate i Enebakk og Johannes (1975) om Johannes Gjedtjernet. I 1979 utga Åsta Holths sin selvbiografi Piga.

Novellesamlingen Nådens år utkom i 1982, deretter kom Fattigmanns kokebok (1985) og sivilisasjonskritikken Volva (1987). Hennes siste bok var Den blå hesten (Solør-forlaget, 2000) om kvinnefrigjøring. Flere av bøkene er oversatt, blant annet til russisk.

Politiske standpunkter

Politisk var Holth Vestlien medlem i Norges Kommunistiske Parti og motstander av NATO og EU.

Innsats for skogfinnekulturen

Hun var en tid president i Republikken Finnskogen. Hun står bak dagens Finnskogsbunad.^[7]^[8]

Biografier

Hennes liv er beskrevet i Sven R. Gjems' Åsta i våre hjerter (Finnetunet museum/Norsk Skogfinsk museum, 2003).

Randi Brenden har skrevet en artikkel i Norsk biografisk leksikon, basert på Brendens egen doktoravhandling (2004).

Minnesmerker

Byste

I 1995 ble hun hedret med en byste av kunstner Skule Vaksvik.

Åsta Holth-museet

En egen permanent utstilling kalt Åsta Holth-museet ble åpnet 10. juli 2004. Ved åpningen holdt Finlands ambassadør til Norge en tale der han fremhevet Åsta Holths innsats for Finnskogen og skogfinsk kultur. Åsta Holth-museet drives av Norsk Skogfinsk Museum, og er åpent for publikum om sommeren.

Utmerkelser

Kongens fortjenstmedalje i gull
Sunnmørsprisen 1955, for Kornet og Freden
Melsom-prisen 1956
Gyldendals legat 1963
Språklig samlings litteraturpris 1964,
Doblougprisen 1977
Norsk-finsk kulturpris 1992.
Hedmark fylkeskommunes kulturpris, 1995
Ridder av 1. klasse av Finlands løves orden, 1994^[9]

Referanser

1 2 NSD – Norsk senter for forskningsdata, PolSys-ID 27578, besøkt 19. februar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Åsta_Holth^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.kongehuset.no^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Helsingin Sanomat, side(r) A4, utgitt 11. juli 1994^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 3 «Borkalafela av Åsta Paavolainen Holth». Våre beste. [Oslo]: (Tiden). 1938. s. 98–101.
↑ 16 mann forteller. Oslo: Rosèn. 1943.
↑ Åsta Holth Piga. Selvbiografi, Oslo 1979 side 144-45 «Eg har ikkje dikta noen bunad, eg har leita opp den som har vori,.» ... «fotografier av Nils Keyland» ... ««Spising av nävgröt och flesk» hette fotoet»
↑ Fotografi av Nils Keyland. :Spisning av nävgröt och stekt fläsk i en värmländsk-finsk rökstuga. Grötbitarna doppas i fläskpannan, och för varje munsbit gröt bites ett stycke av fläsket, som hålles i andra handen. Bakom pannan står grötkoppen och längst bak på bordet ett svarvat träfat med mjölk att njuta till efterrätt. Digitalmuseum.se.
↑ Landet rundt, NTBtekst 27. juli 1994.

Eksterne lenker

Finlands ambassadør til Norge - tale 10. juli 2004
(no) Åsta Holth Arkivert 10. januar 2023 hos Wayback Machine. hos Gyldendal Norsk Forlag
Digitaliserte bøker av Holth i Nasjonalbiblioteket.

Forrige mottaker: Bergljot Hobæk Haff	Vinner av Gyldendals legat delt med Arnold Eidslott og Ola Viker (1963)	Neste mottaker: Aslaug Låstad Lygre og Odd Hølaas
Forrige mottaker: Mikkjel Fønhus	Vinner av Språklig samlings litteraturpris (1964)	Neste mottaker: Kåre Holt
Forrige mottaker: Sigbjørn Hølmebakk	Norsk vinner av Doblougprisen (1977)	Neste mottaker: Harald Sverdrup
Forrige mottaker: Vidar Sandbeck	Hedmark fylkeskommunes kulturpris (1995)	Neste mottaker: RingsakerOperaen

[hash-6446312da1d06e8ef062e861068f92f39bf2a122-1] 1 2 NSD – Norsk senter for forskningsdata, PolSys-ID 27578, besøkt 19. februar 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1e16b13f964fb3f70a3fcd586008b70e441038ba-2] 1 2 Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Åsta_Holth^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-13cb299eebda8580591561266194c75c5d904ba3-3] www.kongehuset.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-72825aa80934369a5af5c15290ba6f45b9852cb5-4] Helsingin Sanomat, side(r) A4, utgitt 11. juli 1994^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-5] 1 2 3 «Borkalafela av Åsta Paavolainen Holth». Våre beste. [Oslo]: (Tiden). 1938. s. 98–101.

[6] 16 mann forteller. Oslo: Rosèn. 1943.

[7] Åsta Holth Piga. Selvbiografi, Oslo 1979 side 144-45 «Eg har ikkje dikta noen bunad, eg har leita opp den som har vori,.» ... «fotografier av Nils Keyland» ... ««Spising av nävgröt och flesk» hette fotoet»

[8] Fotografi av Nils Keyland. :Spisning av nävgröt och stekt fläsk i en värmländsk-finsk rökstuga. Grötbitarna doppas i fläskpannan, och för varje munsbit gröt bites ett stycke av fläsket, som hålles i andra handen. Bakom pannan står grötkoppen och längst bak på bordet ett svarvat träfat med mjölk att njuta till efterrätt. Digitalmuseum.se.

[9] Landet rundt, NTBtekst 27. juli 1994.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]