Åsta Holth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Åsta Holth
Åsta Holt 1945.jpg
Født13. februar 1904
Svullrya
Død16. mars 1999 (95 år)
Yrke Poet, skribent
NasjonalitetNorge
Utmerkelser

Åsta Holth Vestlien (født 13. februar 1904Svullrya i Grue i Solør, død 16. mars 1999) var en norsk forfatter, kjent for flere romaner om folket sitt, skogfinner, som innvandret til Finnskogen.

Hun var oppvokst på finnetorpet Sør-Revholt (derav etternavnet), og ble gift med Per Vestlien, bror av forfatteren Martin Vestlien. Av utdannelse tok hun havebruksskole og kunst- og håndverk. Hun var tidlig aktiv skribent for teater med I Luråsen (Noregs Ungdomslag, 1929), Gurigjenta (1931), Byjåla (Noregs Boklag, 1934) og Vegen fram (Arbeiderteatret, 1935).

Hennes debut var fortellingene fra hjemplassen, Gamle bygdevegen: Finnskogfortellinger (novellesamling, Rosén forlag, 1944), etterfulgt av diktsamlingen Porkkala-fela (Aschehoug, 1946). Deretter utkom trilogien om farsslekta (Gyldendal), Paal Hendrikson Tyyskiäinen og hans kone Kerttei; Kornet og freden (1953), Steinen blømer (1963) og Kapellet (1967), også utgitt igjen som Finnskogtrilogien (2002). Hennes morsslekt (Plate) er beskrevet i en trilogi (Gyldendal): Guldsmeden (1958), om Berendt Plate, Presten (1971) om sogneprest Johan Plate i Enebakk og Johannes (1975) om Johannes Gjedtjernet. I 1979 utga Åsta Holths sin selvbiografi Piga. Novellesamlingen Nådens år utkom i 1982, deretter kom Fattigmanns kokebok (1985) og sivilisasjonskritikken Volva (1987). Hennes siste bok var Den blå hesten (Solør-forlaget, 2000) om kvinnefrigjøring. Flere av bøkene er oversatt, blant annet til russisk.

Politisk var Holth Vestlien medlem i Norges Kommunistiske Parti og motstander av NATO og EU. Hun var en tid president i Republikken Finnskogen. Hennes liv er beskrevet i Sven R. Gjems' Åsta i våre hjerter (Finnetunet museum/Norsk Skogfinsk museum, 2003). Randi Brenden har skrevet en artikkel i Norsk biografisk leksikon, basert på hennes egen doktoravhandling (2004). I 1995 ble hun hedret med en byste av kunstner Skule Vaksvik.

Hun står bak dagens Finnskogsbunad.[1][2]

Spisning av nävgröt och stekt fläsk. Foto Nils Keyland

En egen permanent utstilling kalt Åsta Holth-museet ble åpnet 10. juli 2004. Ved åpningen holdt Finlands ambassadør til Norge en tale der han fremhevet Åsta Holths innsats for Finnskogen og skogfinsk kultur. Åsta Holth-museet drives av Norsk Skogfinsk Museum, og er åpent for publikum om sommeren.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Bergljot Hobæk Haff 
Vinner av Gyldendals legat
delt med Arnold Eidslott og Ola Viker

Neste mottaker:
 Aslaug Låstad Lygre
og Odd Hølaas 


Forrige mottaker:
 Mikkjel Fønhus 
Vinner av Språklig samlings litteraturpris
Neste mottaker:
 Kåre Holt 


Forrige mottaker:
 Sigbjørn Hølmebakk 
Norsk vinner av Doblougprisen
Neste mottaker:
 Harald Sverdrup 
Forrige mottaker:
 Vidar Sandbeck 
Hedmark fylkeskommunes kulturpris
Neste mottaker:
 RingsakerOperaen