Åsta Holth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Åsta Holth
Åsta Holt 1945.jpg
Født13. feb. 1904[1]Rediger på Wikidata
SvullryaRediger på Wikidata
Død16. mars 1999[1]Rediger på Wikidata (95 år)
KongsvingerRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser

Åsta Holth Vestlien (født 13. februar 1904Svullrya i Grue i Solør, død 16. mars 1999 i Kongsvinger) var en norsk forfatter, kjent for flere romaner om folket sitt, skogfinner, som innvandret til Finnskogen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var oppvokst på finnetorpet Sør-Revholt (derav etternavnet), og ble gift med Per Vestlien, bror av forfatteren Martin Vestlien. Av utdannelse tok hun havebruksskole og kunst- og håndverk.

Forfatterinne[rediger | rediger kilde]

Hun var tidlig aktiv skribent for teater med I Luråsen (Noregs Ungdomslag, 1929), Gurigjenta (1931), Byjåla (Noregs Boklag, 1934) og Vegen fram (Arbeiderteatret, 1935).

Hennes debut var fortellingene fra hjemplassen, Gamle bygdevegen: Finnskogfortellinger (novellesamling, Rosén forlag, 1944), etterfulgt av diktsamlingen Porkkala-fela (Aschehoug, 1946). Deretter utkom trilogien om farsslekta (Gyldendal), Paal Hendrikson Tyyskiäinen og hans kone Kerttei; Kornet og freden (1953), Steinen blømer (1963) og Kapellet (1967), også utgitt igjen som Finnskogtrilogien (2002).

Hennes morsslekt (Plate) er beskrevet i en trilogi (Gyldendal): Guldsmeden (1958), om Berendt Plate, Presten (1971) om sogneprest Johan Plate i Enebakk og Johannes (1975) om Johannes Gjedtjernet. I 1979 utga Åsta Holths sin selvbiografi Piga.

Novellesamlingen Nådens år utkom i 1982, deretter kom Fattigmanns kokebok (1985) og sivilisasjonskritikken Volva (1987). Hennes siste bok var Den blå hesten (Solør-forlaget, 2000) om kvinnefrigjøring. Flere av bøkene er oversatt, blant annet til russisk.

Politisk var Holth Vestlien medlem i Norges Kommunistiske Parti og motstander av NATO og EU. Hun var en tid president i Republikken Finnskogen. Hennes liv er beskrevet i Sven R. Gjems' Åsta i våre hjerter (Finnetunet museum/Norsk Skogfinsk museum, 2003).

Randi Brenden har skrevet en artikkel i Norsk biografisk leksikon, basert på hennes egen doktoravhandling (2004). I 1995 ble hun hedret med en byste av kunstner Skule Vaksvik.

Hun står bak dagens Finnskogsbunad.[2][3]

Spisning av nävgröt och stekt fläsk. Foto Nils Keyland

En egen permanent utstilling kalt Åsta Holth-museet ble åpnet 10. juli 2004. Ved åpningen holdt Finlands ambassadør til Norge en tale der han fremhevet Åsta Holths innsats for Finnskogen og skogfinsk kultur. Åsta Holth-museet drives av Norsk Skogfinsk Museum, og er åpent for publikum om sommeren.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Åsta Holth Piga. Selvbiografi, Oslo 1979 side 144-45 «Eg har ikkje dikta noen bunad, eg har leita opp den som har vori,.» ... «fotografier av Nils Keyland» ... ««Spising av nävgröt och flesk» hette fotoet»
  3. ^ Fotografi av Nils Keyland. :Spisning av nävgröt och stekt fläsk i en värmländsk-finsk rökstuga. Grötbitarna doppas i fläskpannan, och för varje munsbit gröt bites ett stycke av fläsket, som hålles i andra handen. Bakom pannan står grötkoppen och längst bak på bordet ett svarvat träfat med mjölk att njuta till efterrätt. Digitalmuseum.se.
  4. ^ Landet rundt, NTBtekst 27. juli 1994.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Bergljot Hobæk Haff
Vinner av Gyldendals legat
delt med Arnold Eidslott og Ola Viker

Neste mottaker:
Aslaug Låstad Lygre
og Odd Hølaas
Forrige mottaker:
Mikkjel Fønhus
Vinner av Språklig samlings litteraturpris
Neste mottaker:
Kåre Holt
Forrige mottaker:
Sigbjørn Hølmebakk
Norsk vinner av Doblougprisen
Neste mottaker:
Harald Sverdrup
Forrige mottaker:
Vidar Sandbeck
Hedmark fylkeskommunes kulturpris
Neste mottaker:
RingsakerOperaen