Hedmarken
Hedmarken | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Fylke | Innlandet | ||
Status | Distrikt | ||
Regionsenter | Hamar | ||
Innbyggernavn | Hedmarking/Hedemarking | ||
Areal | 2 725,69 km² | ||
Befolkning | 95 103 (2021) | ||
Bef.tetthet | 34,89 innb./km² | ||
![]() Hedmarken 60°48′45″N 11°11′57″Ø |

Hedmarken (også kalt Hedemarken) er et distrikt i Innlandet fylke på østsiden av innsjøen Mjøsa. Distriktet omfatter fire kommuner med til sammen 91 015 innbyggere (1. januar 2015)[1] og dekker et areal på 2 726 km². Regionsenteret er byen Hamar. I tillegg har Brumunddal og Moelv bystatus.
Kommuner[rediger | rediger kilde]
Hedmarken er inndelt i fire kommuner:
Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
Målform | Ordfører | Parti |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
3403 | ![]() |
![]() |
Hamar | 32 382 | 350,94 | Nøytral | Einar Busterud | BBL |
3411 | ![]() |
![]() |
Brumunddal | 35 475 | 1 281,08 | Bokmål | Anita Ihle Steen | Ap |
3412 | ![]() |
![]() |
Løten | 7 836 | 369,45 | Bokmål | Marte Larsen Tønseth | Ap |
3413 | ![]() |
![]() |
Stange | 21 356 | 724,22 | Bokmål | Nils A. Røhne | Ap |
Kommuneinndelingshistorikk[rediger | rediger kilde]
I 1838 ble området inndelt i kommunene Stange, Romedal, Løten, Vang, Nes og Ringsaker. I 1848 ble Hamar skilt ut som bykommune av Vang. I 1891 ble Furnes skilt ut som egen kommune av Vang. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble Romedal innlemmet i Stange, og Furnes og Nes innlemmet i Ringsaker. I 1990 ble Vang innlemmet i Hamar.
Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]
Området utgjorde tidligere Hedemarken fogderi. Kirkelig er Hedmarken inndelt i Hamar domprosti og Ringsaker prosti. Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Hedmarken tingrett under Eidsivating lagdømme. De fire kommunene samarbeider i regionrådet for Hamarregionen.
Tettsteder[rediger | rediger kilde]
Tettsteder på Hedmarken, rangert etter innbyggertall 1. januar 2018 (kommune i parentes):[2]
- Hamar – 27 665 (Hamar, Ringsaker og Stange)
- Brumunddal – 10 318 (Ringsaker)
- Bekkelaget – 6 538 (Stange)
- Moelv – 4 315 (Ringsaker)
- Stange – 3 069 (Stange)
- Løten – 2 804 (Løten)
- Ilseng – 966 (Stange og Hamar)
- Ingeberg – 798 (Hamar)
- Ådalsbruk – 772 (Løten og Stange)
- Brenneriroa – 764 (Løten)
- Romedal – 623
- Gata – 528 (Stange)
- Slemsrud – 518 (Hamar)
- Tangen – 508 (Stange)
- Blæstadgrenda – 412 (Hamar)
- Sørbygdafeltet – 410 (Stange)
- Kylstad – 407 (Ringsaker)
- Tingnes – 378 (Ringsaker)
- Mesnali – 387 (Ringsaker
- Stavsjø – 228 (Ringsaker)
Byer[rediger | rediger kilde]
Hamar ble første gang grunnlagt som kjøpstad midt på 1000-tallet, men byen ble lagt ned i annen halvdel av 1500-tallet etter å ha blitt brent ned. I 1848 ble Hamar grunnlagt på ny som kjøpstad. Brumunddal og Moelv fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2010.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Stortingsvalg 2021[rediger | rediger kilde]
Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 på Hedmarken:[3]
Parti | Stemmetall | % |
---|---|---|
Arbeiderpartiet | 19 092 | 34,5 |
Senterpartiet | 12 500 | 22,6 |
Høyre | 6 473 | 11,7 |
Sosialistisk Venstreparti | 4 532 | 8,1 |
Fremskrittspartiet | 4 179 | 7,6 |
Rødt | 1 854 | 3,4 |
Venstre | 1 664 | 3,0 |
Miljøpartiet De Grønne | 1 469 | 2,7 |
Kristelig Folkeparti | 1 297 | 2,4 |
Andre partier | 1 417 | 2,6 |
Blanke stemmer | 368 | - |
Valgdeltagelse | 55 290 | 76,6 |
Antall med stemmerett | 72 186 | - |
Stortingsvalg 2017[rediger | rediger kilde]

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 på Hedmarken:[4]
Parti | Stemmetall | % |
---|---|---|
Arbeiderpartiet | 20 540 | 38,2 |
Senterpartiet | 9 131 | 17,0 |
Høyre | 9 053 | 16,8 |
Fremskrittspartiet | 5 634 | 10,5 |
Sosialistisk Venstreparti | 3 413 | 6,3 |
Venstre | 1 592 | 3,0 |
Kristelig Folkeparti | 1 286 | 2,4 |
Miljøpartiet De Grønne | 1 267 | 2,4 |
Rødt | 794 | 1,5 |
Andre partier | 1 114 | 2,1 |
Blanke stemmer | 409 | - |
Valgdeltagelse | 54 233 | 77,6 |
Antall med stemmerett | 69 894 | - |
Stortingsvalg 2013[rediger | rediger kilde]

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 på Hedmarken:[5]
Parti | Stemmetall | % |
---|---|---|
Arbeiderpartiet | 23 923 | 45,5 |
Høyre | 9 767 | 18,6 |
Fremskrittspartiet | 5 849 | 11,1 |
Senterpartiet | 4 406 | 8,4 |
Sosialistisk Venstreparti | 2 124 | 4,0 |
Venstre | 2 091 | 4,0 |
Kristelig Folkeparti | 1 606 | 3,1 |
Miljøpartiet De Grønne | 1 264 | 2,4 |
Rødt | 351 | 0,7 |
Andre partier | 1 233 | 2,3 |
Blanke stemmer | 307 | - |
Valgdeltagelse | 52 921 | 77,9 |
Antall med stemmerett | 67 939 | - |
Historie[rediger | rediger kilde]
Hedmarken var en del av det historiske fylket Heinafylki som også inkluderte nåværende Gjøvik kommune. Heinafylki tilhørte den historiske landsdelen Opplandene og Eidsivatingets rettskrets.
På romani kalles området Hea.[trenger referanse]
Annet[rediger | rediger kilde]
Hedmarken omtales av og til som Hedemarken. Klagenemnda for stedsnavnssaker vedtok i 2003 å følge nedarvet lokal uttale, og Hedmarken uten e er heretter det offisielle navnet. Distriktet har gitt navn til Hedemarkens amt, senere Hedmark fylke og fylkeskommune, selv om det bare utgjør en liten del av fylket.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
- ^ https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett
- ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat i 2021 i kommuner på Hedmarken i Hedmark». Arkivert fra originalen 14. september 2021. Besøkt 6. mars 2023.
- ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i kommuner på Hedmarken i Hedmark». Arkivert fra originalen 27. oktober 2017. Besøkt 27. oktober 2017.
- ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Hedmark Arkivert 13. oktober 2013 hos Wayback Machine.